Bertine Mathilde Olsdatter

Bertine Mathilde Olsdatter kom til verden på Buer annen juledag 1853 og hjemmedøpt av Gjordemoderen. Da dåpen[i] ble stadfestet i Sandar Kirke 5 februar 1854 var fadrene Else Marie Olsdatter Haffalden; Malia Tolvsen; Lars Larsen Haffalden; Peder Christian Olsen Buer; Mathinius Olsen Buer; og Ole Eriksen.
 
Foreldrene var Skibsreder Ole Pedersen Buer og Olea Eriksdatter – de hadde giftet seg i Tjølling et par år i forveien. Enkemand og Skibsreder Ole Pedersen Buer, 54 år gammel, og Pigen Olea Eriksdatter fra Rød i Tjølling, 28, ble viet[ii] 5 september 1851.
 
Oles første kone hadde vært Anne Maria Larsdatter Auve. De hadde giftet[iii] seg 30 desember 1820, og hadde flere barn sammen: Berthe Marie[iv] (f 1821); Peder Christian[v] (f 1822); Anthoni[vi] (f 1829); Martinius[vii] (f 1832); og Olavus[viii] (f 1838).
 
Anne Marie Larsdatter Buer døde, 58 år gammel, 9 september 1848 og ble begravet[ix] 15 samme måned.
 
Å drive gårdsbruk som enslig, og spesielt kombinere det med sjøen, kunne være vanskelig og selv om Ole Buer hadde råd til hjelp med barna kan det ha vært vanskelig å få livet til å gå rundt.
 
Dermed var altså Ole Buer på frierferd i Tjølling, og kom hjem med kone. Første barn i dette ekteskapet var August, han meldte sin ankomst 18 juli 1852. Da han ble døpt[x] 29 august var fadrene Regine Langebÿe; Maren Eriksdatter; Anders Frederiksen; Christian Olsen; og Peder Eriksen.
 
Bertine Mathildes far var efterhvert en mann å regne med, og i 1853 ble han valgt som varamann til valgmannskollegiet som skulle velge Stortingsrepresentant[xi].
 
Dernest fulgte Bertine Mathilde og efter henne skulle det bli tre piker til.
 
Først ute var Elevine Marie. Hun ble født 31 august 1855 og døpt[xii] 16 september. Fadrene hennes var Moderen; Brithe Marie Eriksdatter; Malia Tolvsen; Ole Simensen; Andreas […]; og Peder Eriksen.
 
Så fulgte Gina 10 november 1857. Hun ble døpt[xiii] 22 januar 1858 og hadde fadrene Barnets Moder; Helvig Eriksdatter; Barnets Fader; Lars Olsen; og Olavus Olsen.
 
Og, til slutt, Anette. Hun så dagens lys 19 august 1859 og ble døpt[xiv] 25 september. Denne gangen var fadrene Amalia Olsen; Trine Fredriksen; Hans Fredriksen; Thore Larsen; Christian Olsen; og Hans Olsen.
 
Yngstesøsteren Anette døde som liten, bare tre år gammel, 16 september 1862. Hun ble begravet[xv] 22 september. Dødsårsaken var «Strubehoste».
 
I 1865[xvi] finner man Bertine Mathilde hjemme på Buer Østre der faren er «Selveier og Gaardbr.» og moren «Hans kone». Av barna finner man de to yngste fra farens første ekteskap, Martinus (34), han er skipsfører; Olavus (28) – også skipsfører; og av annet ekteskap August; Berthine selv; Ellevine Marie (11); og Gina (9).
 
På gården var det tre tjenestefolk. De var Christian Mathisen (21) fra Hedrum, som var Tjenestekarl; og to tjenestepiker, Andrea Christensdatter (21) og Amalie Sørensdatter (23) – begge fra Sandeherred.
 
Berthine Mathilde – av en eller annen grunn med efternavnet «Olsen og Pedersen» – ble konfirmert[xvii] 4 oktober 1869. Hun fikk karakteren Udmærket godt og er ført opp som nummer 19 av de 43 pikene, sammen med 39 gutter var de et kulle 82 ungdommer for presten denne høstsøndagen.
 
Berthine var omkring 22 år gammel da hun giftet seg. Hennes tilkommende var Ungkar og Skibsfører Anton Severin Andersen fra Sandefjord – slik det er oppgitt at hun, óg, er. Han var ni år eldre enn henne og sønn av gårdbruker Anders Olsen. Som forlovere hadde de Kasserer L. Bruun og Skibsfører Severin Nielsen. Og i tillegg, de hadde kongebrev utstedt 21 oktober 1875, tre dager før vielsen[xviii] i Larvik Kirke 24 oktober. Hvorfor de var i Larvik er ukjent.
 
I folketellingen for 1875[xix] – tatt opp i begynnelsen av 1876, og altså bare et par måneder efter bryllupet – finner man ekteparet i Bjerggaden, gård nummer 39 – huset er borte, men lå antagelig[xx] der man har stien opp til Preståsen i nyere tid. De er leieboere hos «Huseier og Sadelmager» Christofer Pedersen og hans kone, Marie Viger og deres barn, pleiebarn og tjenestefolk.
 
Bertine og Anton hadde ennå ikke noen barn, men det ser ut til at Bertine har fått med seg sin yngste søster Gina, som «Husjomfrue» – Gina er 18 og skal vel læres opp litt.
 
Første – og eneste barn av dette ekteskapet – var en gutt som ble født 26 juli 1878. Da han ble døpt[xxi] 23 august fikk han navnet Anton Severin og fadrene Kone Augusta Olsen; Pige Ellevine Olsen; Skibsreder Peder Olsen; og Sømand Mikal Olsen.
 
Det er ikke lykkes å slå fast hvornår det skjedde, men Anton døde i løpet av de neste årene. Gjetningsvis før 15 juni 1881, for den dagen averterte[xxii] Bertine store deler av huset tilleie:
 
To-og-et-halvt år senere leiet hun igjen ut en annen del[xxiii]:
 
 
 
 
Og litt senere samme år, hoveddelen[xxiv]:
 
 
 
 
 
 
Så var det folketelling igjen, denne gangen for 1885[xxv]. Nå finner man Bertine i gård nummer 212 i Langgaden, det er kanskje Kongens Gate 35 – og kanskje samme huset som står der i 2022. Hun bor i annen etasje sammen med sønnen Anton og Gina, som er «Søster uden Bedrift». Selv lever Bertine av «Husindtegter».
 
I resten av huset finner man, i første etasje, skipsføreren Fritz Nielsen og hans kone Sigrid Nielsen, samt deres datter Alberthine. Den andre leieboeren var Kjøbmand Jørgen J. Andersen med kone Amalie Andersen og deres datter Torgunn. Disse hadde en tjenestepike, 19 år gamle Klara Borgersen fra Sandefjord.
 
I forbindelse med julen 1887 holdt Bedehuset en barnebasar, og da trekningslisten[xxvi] ble offentliggjort 7 januar 1888 hadde Bertine, med lodd nummer 5, vunnet en serviett.
 
Bertine var aktiv i Kvinneforeningen i Sjømannsmisjonen, og foreningen holdt møte hjemme hos henne 20 august 1891[xxvii]:
 
 
Det var folketelling for 1891[xxviii]. Nå er Berthine på kvisten der det er fire værelser og et kjøkken, sammen med Anthon. Hun livnærer seg som «Huseier & Skibsrederinde».
 
Hun bruker bare to av værelsene – de andre er bebodd av skipsfører Andreas Andersen, konen Hanna og sønnen Anders Ferdinand[xxix]. Litt trangt, kanskje – men ikke verre enn at de holdt seg med tjenestepike, 15 år gamle Klara Fredriksen.
 
I første etasje bodde skipsføreren Gustav Andor Raastad og familien[xxx]; i en annen del av første etasje[xxxi] bodde Andrea Rød og hennes mor Ingeborg Rød – og en 18 år gammel datter av Andrea som het Hellene Flinktorp. Disse to familiene delte kjøkken.
 
I 1900[xxxii] er Bertine og Anton Severin igjen å finne i 2 etasje og på kvisten i huset i Langgaden. Hun er «Huseier» – han er blitt styrmann.
 
I første etasje er det to familier, maskinisten Lars Paulsen med kone og flere slektninger[xxxiii]; den andre er skipsfører Nils Christen Thorsen og kone, samt fem barn[xxxiv].
 
Og i en del av annen etasje – en alkove, er det notert – bor styrmann Lars Larsen fra Stokke med kone fra Skee og en liten sønn født i Sandefjord[xxxv].
 
I 1907, kan der se ut til, sluttet Berthine seg til byggekomiteen for det planlagte gamlehjemmet[xxxvi]. Men: det kan ha vært en annen kvinne ved samme navn.
 
Bertine var ikke noen gammel kvinne på denne tiden, hun var ikke mer enn 47 ved folketellingen i 1900, så det er ikke overraskende å finne henne igjen i folketellingen for 1910[xxxvii]. Nå er adressen hennes Kongens Gate 35, så hun bor samme sted som før. Det gjør sønnen Anton også, han er nå blitt «Skibsfører & Værnepligt Marine Løitnant». De er flyttet ned i første etasje og har eget kjøkken, men ikke badeværelse. Utleie-verdien av leiligheten er anslått til 250 kroner i året.
 
Huset beskrives som et våningshus med bryggerhus, vedskur, tørkeloft m. v. og har fire leiligheter[xxxviii], hvorav to på loft / kvist.
 
I en del av første etasje – antagelig er det annen etasje i sin helhet, for ellers står den etasjen tom – bor platearbeider ved Framnæs Mek. Verksted Johan Oskar Johannesen med kone og to barn[xxxix]. De har eget kjøkken, men ikke bad. Husleien var 144 kroner året.
 
På loftet holdt Anna Falkenberg til, en eldre dame som ble underholdt av sin datter kontordame Johanne Falkenberg – og ikke av sin 22 år gamle sjømann av en sønn, Kristian Falkenberg. De hadde to værelser og eget kjøkken[xl]. Husleien var 96 kroner året.
 
Og på kvisten[xli], en fireroms leilighet bebodd av Lise Larsen, en 76 år gammel «rentenistinde» fra Brunlanes. Hun betalte 192 kroner året i husleie.
 
I 1913 inntraff noe mer gledelig: sønnen Anton giftet seg. Han hadde gjort som sin farfar og funnet seg en brud fra Tjølling, riktig  nok konfirmert i Sandar, Agnes Kristine Gunhilde Olsen. Vielsen[xlii] fant sted i Sandefjord Kirke 30 august 1913. Som forlovere hadde de Endre Lind og Alf C. Olsen.
 
Et par år senere ble Bertine farmor. Sønnesønnen Frithjof Strømnæs ble født 18 januar 1915 og døpt[xliii] i Sandefjord Kirke 13 juni samme år. Familien bodde på denne tiden i Hjertnespromenaden 15 – den lå mellom Castberg-gården og Globus-klossen. Fadrene hans var Fru Bertine Andersen – den stolte bestemor – Frk Augusta Gulbrandsen; Skibskapt. O. B. Linaae; Kjøbmd A. C. Olsen; og Ingeniør Haakon Rød.
 
I kirkeboken er det tilføyet: «Født Syd Georgia efter morens opgave. 27/4 1927 H. Evje»
 
In 1920 er Berthine flyttet til Landstads gate, der hun bor i en leilighet i et bygg med til sammen fire slike – og 19 beboere. Hun bor for seg selv. I de andre leilighetene bor det en «Arbeidsformand, bokholder og kasserer» ved «A/S Norsk Tjæreindustri», Peder Antone Frogner, hans kone Anna og deres åtte barn[xliv].
 
Der er en «Handelsfulmegtig i isenkramforretning», Anders Bjune med konen Karen og to barn[xlv].
 
Og den svenske enken Justine Magnussen som «(Styrer huset samt) syerske s.a.», med to døtre og en sønn som er sjømann. Døtrene er ekspeditriser, den begge i skotøyforretninger, men visstnok ikke den samme, for den eldste, Magna Elfrida, arbeider i «Salomons Skotøi-utsalg», mens den yngstes arbeidsgiver ikke er nevnt[xlvi].
 
De neste årene forsvinner Bertine av syne. 1930-folketelling er ikke tilgjengelig før i 2030, av merkverdige personvernhensyn.
 
Vinteren 1930/31 ble en sorgtung en for Bertine: sønnen, hvalfangstbestyrer Anton Severin Andersen, døde[xlvii] på fangstfeltet, antagelig av hjerneslag.
 
Tidlig i desember 1933 nevnes[xlviii] Bertine som medlem av styret for menighetspleien, sammen med Sogneprest Evje; Klokker Aarvold; fru Klara Hasle; fru Nicolaisen fra Heimdal; fru Lilly Pedersen; fru Didriksen; og fru Gjørtz Hansen.
 
Men hun fortsatte å være i Sandefjord, og i 1933 skulle hun feires:
 
«80 År
 
Fru Berthine Andersen fyller 80 år annen juledag, 26 desember. Hun er født på Buer i Sandar og er datter av skibsreder og gårdbruker Ole Pedersen og hustru Olea, f. Rød, Tjølling. I 1875 blev Berthine gift med skibsfører Andersen, Tvetan, og bare tre år efter blev hun enke. Henne mann gikk den 5. januar ut fra Cardiff med bark «Miranda», tilh. I. M. Bryde, og siden har ingen hørt fra dem.
 
Deres eneste sønn, marinekaptein Anton Andersen, døde nyttårsnatt 1930 ved Syd-Georgia, bare 52 år gammel. –
Sønnesønnen Fridtjof, som er født på Syd Georgia, er for tiden ute på hvalfangst.
 
   Fru Bertine Andersen liker dårlig at vi skriver om henne ved denne anledning. Hun er nemlig verdens mest beskjedne menneske, men vi tillater oss alikevel å bringe hennes billede og takker henne fpr det arbide hun har nedlagt som 33-årig medlem av styret for Sandefjord Menighetspleie og som medlem av styret for Sandefjord Gamlehjem hele tiden fra hjemmet blev åpnet til ifjor. Det er et arbeide i det stille, men utført på den måten, fru Anderen gjorde det, bærer det nok sine rike frukter.
 
   Vi gratulerer fruen i anledning av 80 års dagen».
 
Berthine hadde manérer, og takket i avisen[xlix] noen dager senere:
 
Fem år senere var det på nytt gratulasjoner i avisen[l]:
 
   « En av byens eldste og best kjente damer, fru Berthine Andersen, enke efter skibsfører Andersen, Tvetan, fuller mandag 26. ds. 85 år.
 
   Fru Andersen er kjent for sin deltagelse i det kristelige arbeide og veldedighetsvirksomheten i Sandefjord. Bl. a. var hun i 33 år styremedlem i Sandefjord Menighetspleie og i en årrekke medlem av styret for Sandefjords Gamlehje og nedla på disse områder et stort arbeide.
 
   Fru Andersen som nu har bpdd på Gamlehjemmet et års tid er fremdeles helt åndsfrisk og kjekk og vil på 85 års dagen motta mange bevos på hvor avholdt hun er. – Vi gratulerer med 85 års dagen».
 
Og, igjen, en takk til alle gjennom Sandefjords Blad[li]:
 
 
Bertine døde året efter, og ble begravet 19 april 1939.
[i] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1847-1860, s. 136
[ii] Tjølling kirkebøker, SAKO/A-60/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1835-1859, s. 285
[iii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 202
[ix] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1847-1860, s. 318
[x] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1847-1860, s. 51
[xi] Berg, Lorens; Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold; Kristiania : I kommission hos Norli, 1918; p 188; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100924001
[xii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1855-1861, s. 89
[xiii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1855-1861, s. 114
[xiv] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1855-1861, s. 133
[xv] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1862-1871, s. 102
[xvii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1862-1871, s. 300
[xviii] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1871-1883, s. 27
[xxi] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1873-1879, s. 57
[xlii] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1906-1915, s. 213
[xliii] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1906-1915, s. 99
[xlvii] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/G/Ga/L0004: Klokkerbok nr. 4, 1920-1931, s. 193