Constance Wilhelmine kom til verden i Molde 22 juni 1863 og ble døpt[i] 24 august i Molde Kirke – den som brant i 1885. Fadrene hennes var Kjøbmand Owren; Ivar Hoffmann; Barnets Fader; Fru Mathisen; Madme Owren; og Frøken Bowitz.
Foreldrene var Dyrlæge Carl Henrik Schmidt og Alethe Pouline Kathrine Rode – de hadde giftet seg på Rennesøy 13 år tidligere.
Ungkar og agronom Carl Henrik Edvard Schmidt fra Skjervøy, bosatt på Halleland, og Jomfrue Alethe Katrine Pouline Rode ble viet[ii] i Sørbø Kirke 19 mars 1850. Begge var barn av sogneprester – han av Jens Schmidt, hun av F. W. Rode, den daværende presten på Rennesøy.
Familien skulle få et nokså omflakkende liv, og Constance en omskiftelig oppvekst, om man skal dømme efter farens karriere:
«Carl Henrik Edvard Schmidt
fhv. kom. kjøtkontrollør og stadsdyrl. i Moss, f. 25/4 1829 i Skjervø, veter. eks. Kjøbenh. 1856, priv. prakt. Bergen 1856 – 58, i Søndhordland til 1859, amtsdyrl. i Etne, sen. i Voss til 1862, amtsdyrl. i Molde, sen. i Næsset og Ørskog til 1871, i Sogndal til 1875, Florø til 1880, i Kongsberg til 1885, amtsdyrl. I Moss til 1893, kom. dyrl. S. st. Til 1912, da pension. og tilfl. Kr.a, div. Off. Og kom. hverv»
Carl Henrik og Alethes første barn var en gutt. Jens Frederik William så dagens lys på Helleland 19 desember 1850 og ble døpt[iii] i kirken der annen juledag samme år. Fadrene hans var Schmidt; Birch; Rode; Madme Buch; Fru Schmidt; og Jomfru A. Schmidt.
Familien ble boende på Helleland i noen år, for neste barn – også en gutt – kom til verden der 15 mai 1855. Da han ble døpt[iv] 6 juni fikk han navnet Jacob Carl Andreas og fadrene Biskop von der Lippe; Provst Bugge; Pastor Rode; Fru Birch; Frøken Birch; og Jomfru Lund.
Om det har vært noen svangerskap mellom de to guttene er ikke kjent – men er slett ikke umulig.
Så flyttet familien til Voss og mens de bodde der meldte den første piken, Anna, seg 11 juli 1860. Hun ble døpt[v] i Voss Kirke 23 august og denne gangen var fadrene Landhandler Forseng; Procurator Christian Fleischer; Madme Skagen; Madme Christine Jensen; Jomfrue Christine Irgens; og Jomfrue Wilhelmine Rode.
Så flyttet familien videre til Molde der Constance kom inn i familien, og efter henne tvillingene Harald og Hildur. De ble født 27 oktober 1865 og døpt[vi] 29 desember det året.
Harald fikk fadrene[vii] Sogneprest Roggen; Sagfører Mathisen; Olaf Holm; Moderen; og Mdme E. Rode.
Hildurs fadre[viii] var Districtslæge Graarud; Peter Synnestvedt; Fru Graarud; Frøken Bowits; og Frøken Strømberg.
To dager senere var det folketelling i Norge for året 1865[ix] . Man finner Constance, foreldrene og alle søsknene i gård nummer 34, beliggende i Myrebakken – bygningen er nok borte, men må ha vært forholdsvis romslig, for den huset også en smed med familie og læregutter, og familien Schmidt holdt seg med to tjenestepiker, 18 år gamle Johanne Jacobine Knudsen fra Molde og den like gamle Elisabeth Isacksdatter Aarøe fra Bolsøe.
En gang mellom folketellingen i 1865 og 1875 døde Constances mor, og faren giftet seg pånytt med Maria Helene Helmers, en svært ung dame fra Florø. Ingen av disse begivenhetene er lykkes dokumentert eller datert.
Ti år senere, i 1875[x], er familien i Florø der de bor i en gård som ligger under 202, 30 – antagelig i byen. Der er Constances far «Amtsdyrlæge i Nordre Bergenshus Amt» og selv om de hadde hatt et opphold i Sogndal underveis, ser det ikke ut at det ble noen nye søsken der.
Derimot fikk Constance en halv-lillebror i Florø i 1875: Sigurd kom til verden 28 mai 1875 og ble døpt[xi] 1 august samme år. Da fikk han fadrene K. Schmidt; O. Lind; Peder Helmers; Marie Schmidt; og Oleana Helmers – alle af Florø.
Dermed var det en stor familie som bodde i den nesten nye byen Florø – den fikk bystatus i 1860 – med foreldre og fem barn samt to tjenestefolk: piken Thomassine Eliasdatter (42) fra Audal i Kinn og Barnepassersken Ragnhild Jensdatter Svanø (66) fra Hundene Gaard i Lærdal.
På samme eiendom bodde en ugift bøkker fra Bergen, og en smed med adskillig familie, og andre.
Efter Florø flyttet Constance og familien til Kongsberg. Det skjedde nok sent i 1877 eller i løpet av 1878, for 26 mars 1877 kom sønnen Marius Helmers til verden. Han ble hjemmedøpt av sognepresten, en dåp[xii] som ble stadfestet i kirken 24 juni. Fadrene hans var […] Helmers; Sogneprest Jespersen; Barnets Fader; Martha Smith; og Frøken Bolette Helmers – alle af Florø.
Constance ble nok konfirmert i Kongsberg i løpet av de neste årene, men det er ikke funnet noe slikt i kirkebøkene derfra. Men ganske sikkert før neste lillebror kom til verden, for i hans dåp var hun fadder og da måtte man ha stått for presten.
Vel etablert i Kongsberg kom de to siste barna i denne familien til verden. Først Frithjof Johannes som meldte seg 15 august 1883 og ble døpt[xiii] 30 september. Fadrene hans ble Barnets Fader og Moder; Frøken Constance Schmidt; Fuldmægtig Karl Hansen (Kristiania); og Harald Schmidt.
Sistemann – pike – i denne flokken var Sunnøve Karoline. Hun så dagens lys 11 juni 1885 og ble døpt[xiv] i Kongsberg Kirke 2 august. Fadrene var Barnets Moder; Hildur Smidt; Harald Smidt; og Postmester Olsen.
1885[xv] var et folketellingsår, men nå har Constance forlatt hjemmets lune rede. Det vil si – noe spesielt må ha skjedd, for i denne folketellingen finner man faren hennes, Carl Hendrik Edvard Schmidt som Amtsdyrlæge i Moss Distrikt, det han bor i Vogtsgate sammen med Marie Helene. Ingen av barna uten én av familien er sammen med ham – sønnen Marius Helmers som nå er blitt 8 år gammel.
Hvor Constance kan ha blitt av er spekulativt, men gitt hva hun gjorde senere i livet har hun nok gått på skole eller i lære, kan hende hos jernbanen der hun en eller annen gang ble ansatt.
Men før sommeren 1886 var hun flyttet til Sandefjord: 24 juli det året kunne man i avisen[xvi] lese at «Telegrafistinde Frøken Smith f. Sfjd.» var registrert som badegjest, men ikke hadde leiet seg inn, noe som unge, ugifte voksne ofte gjorde.
I 1887 bodde Constance et eller sted innenfor Prestegårdens eiendommer, ifølge ligningen[xvii] for det året. Der går det også frem at hun hadde en antatt inntekt 500 kroner og skulle betale kr. 16,90 i samlet skatt.
Året efter, i 1888, var hun gått opp 150 kroner i lønn og tjente nå 650, og skulle betale kr 21,18 i skatt. Hun hadde også flyttet inn i byen[xviii].
Hun syntes visst at skatten var for høy, og søkte kommunen om å få eftergitt byskatten: dette spørsmålet skulle behandles, forteller avisen Vestfold[xix] for 8 mai, en uke senere. Før møtet i representantskapet – der søknaden skulle behandles – innstilte formannskapet på at kommunens skattekrav skulle frafalles[xx].
Samme dag som saken skulle behandles, 15 mai 1888, gjenga Vestfold[xxi] sakens dokumenter:
«Sag no. 11.
Klage fra telegrasfistinde frk. Constanse Schmindt over urettelig at være ilignet sat til Sandefjord for 1888, oversendt fra ligningskommissionen:
Til Ligningskommissionen i
Sandefjord.
Da jeg ser, at jeg er ilignet skat til Sandefjord, tillader jeg mig at gjøre opmærksom pä, at jeg ogsaa er lignet til Sandehered, og vel pligter at betale skat der, da jeg indtil 14de oktober 1887 boede paa stationen.
Ærbødigst
Constanse Schmidt,
Telegrafistinde.
Tilbagesendes med bemærkning, at da denne klage indløb flere dage efter udløbet af fristen for indlevering af klager til ligningskommissionen, savner denne lovlig adgang til at tage den under behandling. Man bør derfor henstille til Dem at henvende Dem til kommunebestyrelsen, der nu er rette vedkommende.
Sandefjords Ligningskommission 20de
marts 1888.
Ærbødigst Th. Miøen.
Til Frøken Constanse Schmidt !
Oversendes kommunebestyrelsen med henvisning til hr. sagfører Miøens paategning.
Ærbødigst
Constanse Schmidt.
Sandefjord 21/3 88.
Til
Sandefjords Ligningskommission!
Vedlagt oversendes skrivelse fra frk. Constanse Schmidt af 19de ds. med anmodning om nærmere oplysning angaaende
det af frk. Schmidt anførte og om hendes skattepligt til Sandefjord i dette aar. Sandefjords formandskab den 24de marts 1888.
H.S. Iversen.
Tilbagesendes formandskabet med tilkjendegivende, at ligningskommissionen ved at iligne frk. Constanse Schmidt skat til Sandefjord for dette aar er gaaet ud fra en feilagtig oplysning om hendes bosted den 30te septbr. f. a., og at man efter indhentede nye oplysninger finder, at den hende ilignede skat maa frafaldes. Sandefjords ligningskommission 28de marts 1888.
Th. Miøen.
Sagen behandledes i formandsskabet den 12te april og besluttedes forelagt repræsentantskabet med indstilling at skatten frafaldes.
Sandefjords formandskab den 7de mai 1888.
H. S. Iversen, ordf.»
Og på selveste 17 Mai ble det meddelt i avisen[xxii] at formannskapets innstillling var enstemmig bifalt i representantskapsmøtet.
Tirsdag 5 mars 1889 ble ligningen offentliggjort i Vestfold[xxiii], og der finner man at Constanse fremdeles har 650 kroner i lønn og skal betale kr 19,46 i skatt. Lønnen var ganske god: samme tabell viser en styrmann som får 600, and 1 maskinist som får 700 og en mannlig kontorist som får kun 500 kroner.
1891-ligningen[xxiv] viste samme lønn som tidligere, men skatten var gått ned til kr. 14.81.
I 1891[xxv] finner man Constance som leieboer hos Skibsreder Betzy Bache i gård nummer 131C i Nygaden i Sandefjord – den lå på nedsiden av Rådhusgaten, henimot Jernbanealléen. Hun bor i første etasje og arbeider som «Telegrafistinde ved jernbanen».
I 1893 var lønnen[xxvi] gått ned med 50 kroner til 600, og skatten øket til kr. 16,02. Året[xxvii] efter gikk skatten opp til kr. 17,57 – og i 1895[xxviii] med enda 13 øre til kr 17.70.
En eller annen gang i annen halvdel av 90-årene flyttet Constance fra Sandefjord – om hun ble forfremmet eller bare søkte nye beiter er ikke kjent. Men i folketellingen for 1900[xxix] finner man henne som «Telegrafistinde ved Norges Statsbaner» og bosatt i 1 etasje i Strandgaden, gård nummer 91, et «Almindeligt Vaaningshus» med ett uthus, en kvistleilighet, og med «2 Bekvemmeligheder til Beboelse[xxx]». De andre beboerne er såpass ulike at det hele minner mest om et slags lite hybelhus.
Neste gang man får et glimt av Constance Schmidt er 14 mai 1908, da «Buskeruds Amtstidene (Luren)[xxxi]» trykket ligningen for året. Her får man vite at Constance siden sist er forfremmet til Telegrafbestyrerinde – med en lønn på 1200 kroner. Av det måtte hun betale 39 kroner i kommuneskatt og 13 til staten, alt i alt 52 kroner: 4,3%! Hun er, for øvrig, bosatt i Nedre Strandgade.
Om høsten året efter holdt «Hedninge- og jødemissionen» basar i Namsos, og da trekningslisten ble publisert i Namdalens Folkeblad[xxxii] 26 oktober kunne man lese at frk Constance Schmidt hadde vunnet en kobber kaffekjele.
I 1910[xxxiii] var det atter er folketelling, og igjen er Constanse blitt forfremmet, ser det ut til: hun er «Kontorist ved styrelsens kontorer Norges statsbaner» og bor leilighet 3 i annen etasje i Industrigaten 38. Det ser ut til at hun bodde sammen med Johanne Klem, en fem år eldre lærerinne ved Vestheim private gutteskole, og opprinnelig fra Lunde i Dalene.
I 1920 døde Constances far, 91 år gammel[xxxiv]:
Dødsfallet ble også notert Hedemarkens Amtstidene[xxxv]:
I 1930, da hun var 67 år gammel, var kanskje Constanse tilbake på gamle tomter: hun var badegjest og bodde hos frøken Ebbensen, der også Konsul Lars Christensen og Werner Johansen var gjester[xxxvi].
Constance Schmidt, forhenværende fullmektig ved Statsbanene døde[xxxvii] 21 oktober 1935.
[i] Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, SAT/A-1454/558/L0689: Ministerialbok nr. 558A03, 1843-1872, s. 146-147
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050707010082
[ii] Rennesøy sokneprestkontor, SAST/A -101827/H/Ha/Haa/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1838-1859, s. 247
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051213021163
[iii] Helleland sokneprestkontor, SAST/A-101810: Ministerialbok nr. A 6.1, 1834-1863, s. 36
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051208030060
[iv] Helleland sokneprestkontor, SAST/A-101810: Ministerialbok nr. A 6.1, 1834-1863, s. 42
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051208030066
[v] Voss sokneprestembete, SAB/A-79001/H/Haa: Ministerialbok nr. A 16, 1849-1863, s. 193
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070223660350
[vi] Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, SAT/A-1454/558/L0689: Ministerialbok nr. 558A03, 1843-1872, s. 170-171
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050707010094
[vii] Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, SAT/A-1454/558/L0689: Ministerialbok nr. 558A03, 1843-1872, s. 170-171
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050707010094
[viii] Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, SAT/A-1454/558/L0689: Ministerialbok nr. 558A03, 1843-1872, s. 170-171
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050707010094
[xi] Kinn sokneprestembete, SAB/A-80801/H/Haa/Haaa/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1857-1885, s. 196
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070112350516
[xii] Kinn sokneprestembete, SAB/A-80801/H/Haa/Haaa/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1857-1885, s. 211
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070112350531
[xiii] Kongsberg kirkebøker, SAKO/A-22/F/Fb/L0001: Ministerialbok nr. II 1, 1878-1886, s. 54
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060607100403
[xiv] Kongsberg kirkebøker, SAKO/A-22/G/Ga/L0005: Klokkerbok nr. 5, 1878-1889, s. 55
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061115080008