Tandlæge Marthe Thorød

I Sandefjords Tidende[1] for 30 september 1874 finner man denne annonsen:

A close up of a newspaper Description automatically generated

«Haveblomster og Vinduesblomster er til salgs hos Marthe Thorød, Bugaarden.

Anbefaler sig som Tandlæge».

Det er vel rimelig å anta at Marthe, med ordet «Tandlæge» tenkte på en tradisjonell, mer håndverks-aktig virksomhet enn det yrket det senere ble. I samme gate som barbererne som trakk tenner på si. Likevel – det var Tandlæge hun kalte seg!

Marte – uten «h» – kom til verden ved Arendahl 21de september 1825, og ble døpt[2] 2 oktober. Da fikk hun fadrene Andrine Christophersdatter Zvorne; Andel [?] Christophersdatter Thorne; Hans Halvorsen Hvidt; Hans Christophersen Zvorne; og Christopher Andersen […].

Foreldrene var Simen Andersen Søndre Qverne og Anne Olsdatter Huflaaten – de hadde giftet seg nesten tyve år tidligere. Simen og Anne ble trolovet 19 juli 1806 og viet[3] 24 oktober samme år. Forloverne var Christopher Brataas og Johannes […].

Slekten hadde sittet på Kverne[4] i godt over 100 år da Marthe ble født:

A page of a document Description automatically generated

Første barn av Simen og Anne var sønnen Anders, han ble døpt[5] 8 mars 1807. Fadrene var Karen Anne Andersdatter Bratteqværne; Else Maria Olsdatter Huflaaten; Christopher Hansen Bratteqværne; Lars Christensen S. Qværne; og Herman [?] Amundsen nordre Qværne.

Anders fikk ikke leve opp – han ble begravet[6] 3 desember 1809, 2 ¾ år gammel. Her blir familien plassert på vestre Qværne.

Neste barn var også en gutt – og også denne gangen ble navnet Anders. Han kom til verden 28 desember 1809 – moren var i 9 måned med ham, da eldstegutten døde – og ble døpt[7] 7 januar 1810. Denne gangen var fadrene Maren Catrine Andersdatter Houg paa Ramnæs; Maria Andersdatter Qværne; Christopher Hansen Bratteqværne; Anders Olsen Huflaaten; og […] Niels Andersen Qværne.

Enda en gutt meldte sin ankomst et par år senere, 6 mars 1812 for å være nøyaktig. Ole ble døpt[8] 12 april 1812. Fadrene hans var Karen Anne Andersdatter Bratteqværne; Ingebor Sophia Andersdatter S. Qværne; Christopher Hansen Bratteqværne; Anders Olsen Huflaaten og Skoleholder Niels Qværne.

Den første piken ble født 15 mars 1814 og døpt[9] 24 april. For henne valgte foreldrene til fadre Karen Anne Bratteqværne; Marie Andersdatter Bratteqværne; Christopher Hansen Bratteqværne; Abraham Abrahamsen Nordre Thorud og Skoleholder Niels Qværne.

Enda en pike, Helene Maria, så dagens lys 25 juli 1816. Da hun ble døpt[10] i kirken 4 august var fadrene Else Maria Olsdatter Tufte; Maria Andersdatter Qværne; Anund Christensen Qværne; Christopher Svendsen Stangebye; og Abraham Abrahamsen Thorød.

Tredje datter, Elen Maria, ankom jorden 11 oktober 1817 og ble døpt[11] 12 desember. Fadrene var Karen Maria Andersdatter Døvle; Maren Sibille Poulsdatter Huflaaten; Christoffer Iversen Stangebye; Anders Olsen Huflaaten; og Christoffer Andersen Huflaaten.

Neste siste barn var Mathea Christine, og hun var født 10 oktober 1820. Hun ble døpt[12] i Arnadal Kirke 28 samme måned og fikk da fadrene Johanne Marie Christensdatter Hvidt i Anebo; Ingeborg Sophia Andersdatter Toverud; Hans Halvorsen Hvidt; Abraham Abrahamsen Toverud; og Hans Christophersen […].

Og så var det altså Marthes tur – efter henne ser det ikke ut til å ha blitt flere barn. Lite og ingenting er kjent om Marthes barndom og tidlige ungdom.

Marthe Simonsdatter, vestre Qværne, ble konfirmert[13] i Stokke Hovedkirke 4 august 1839. Hun fikk karakteren «taalig» i kristendomskunnskap og er ført opp som nummer 14 av de 66 pikene i kullet.

Da hun var 23 år gammel giftet Marthe seg. Den utvalgte – av henne selv eller av foreldrene vites ikke – var den syv år eldre enkemannen Abraham Abrahamsen på Nordre Thorød. Som forlovere hadde de Andreas Ditmandsen nordre Qværne og Ole Simonsen vestre Qværne. Vielsen[14] fant sted i Stokke Kirke 18 august 1848.

Hvor paret slo seg ned er ikke direkte kjent, men det var kanskje på Nordre Thorød, for når første barn kommer til verden er det slik Abraham blir plassert. Barnet ble født 17 januar 1849 – Marthe og Abraham hadde nok tyvstartet en anelse, noe som er notert også i kirkeboken – og døpt[15] 11 februar. Da ble navnet Anton og fadrene Andreas Ditmandsen Qværne; Niels Abrahamsen Thorød; Lars Abrahamsen Thorød; Mathea Simonsdatter Qværne; og Helene Marie Hansdatter Thordal.

I løpet av de neste årene flyttet den lille familien til Tønsberg. Der ble barn nummer to født 11 januar 1857. Lars ble døpt[16] 1 februar samme år og fikk da fadrene Moderen; Pige Rebækka Madsdatter; Faderen; Snedker Nyberg; og Vognmand Johan Ellefsen Spærre. Man kan merke seg at barnefaren her blir betegnet som «Handelsborger».

Tredje barn ble en pike. Caroline så dagens lys i Tønsberg 21 mai 1859 og ble døpt[17] 3 juli det året. Fadrene hennes var Konen Maren Andrea Christoffersdatter; Konen Nicoline Veier; Vognmand Johan Ellefsen Sperre; Spillemand […] Samsing; og Gaardbruger Mathias Johannessen.

Det gikk kanskje ikke så godt med kroen, og noen år senere, da det var folketelling i 1865[18], finner man Marte og familien på gården Moe, drøyt halvannen kilometer nordvest for Sandefjord sentrum. Abraham beskrives som «Huusmand uden Jord og Murarbeider» – så han er vel kommet litt ned i verden. Av barna er det bare Anton som, så langt, er kommet i arbeid: han er «Sømand».

Der, på Moe, fikk Marthe og Abraham sitt fjerde barn, datteren Nikoline. Hun kom til verden på eldstebroren Antons fødselsdag: 17 januar 1867. Hun ble så døpt[19] i Sandar Kirke 10 februar og fikk fadrene Nille Hansdatter Bugaarden; Andrea Abrahamsdatter; Christian Christophersen Bugaarden; Carl Andersen, Sandefjord; og Anton Svensen, Sandefjord.

I 1875[20], da det igjen var folketelling, er Marthe og familien flyttet fra Moe og til Bugaarden, slik det gikk frem av tannelge-annonsen. Akkurat hvor er ikke klart selv om et bruksnummer er oppgitt: 3301. Abraham blir beskrevet som «Stensætter og andet Dagarbeide». Det er ikke blitt noen flere barn, men Anton er flyttet hjemmefra men de tre andre er hjemme. Lars har fulgt i sin brors fotspor og er blitt matros, mens Andrea er tjenestepige, men nu hjemme hos foreldrene – og Nicoline er ennå ikke mer enn åtte år gammel.

De neste årene ser man ikke noe til hverken Marthe eller familien, inntil tragedien rammer: de finner Abraham død om morgenen 20 juni 1884. Sandefjords Tidende[21] skriver 21 juni:

A close-up of a newspaper Description automatically generated

Nat til Fredag tog Abraham Abrahamsen Torød paa Bugaarden i Sandehered sig afdage ved Hængning.

Han blev om Morgenen funden liggende Død i Sengen med Ansigtet vendt nedad og med Strikken, bestaaende af Sengebaandet og 2 Strømpebaand, om Halsen.

Hans Datter laa i samme Værelse, men mærkede ingen Uro.

Af øde, 67 Aar gammel, var i den senere Tid sygelig. Han efterlader sig Kone og en 17 Aars gammel Datter i meget daarlige økonomiske Omstændigheder.

Da Lensmanden kom til, var den Afdøde endnu ikke befriet for Strikken.

Den blandt Landbefolkningen meget udbredte Frygt for at udsætte sig for Ansvar ved at tage den Hæugte ned, før Lensmanden kommer, var ogsaa her tilstede. Det er sørgeligt, at man saa nær en By skal faa høre saadant, ligesom der vistnok kan tænkes Tilfælde, hvori denne Frygt kan være Skyld i, at Redning ikke bliver forsøgt, der hvor den var mulig.

Vestfold[22] hadde også en liten reportasje 21 juni:

A close-up of a newspaper Description automatically generated

Selvmord. En ca. 67 Aar gammel Mand, Abraham Thorød, af Sandehered har Nat til igaar i sit Hjem i Bugaarden taget sig afdage ved Hængning.

Torsdag Aften kom Gamlingen fra Byen mellem Kl. 6 og 7, hvorefter han til sædvanlig Tid gik tilsengs.

Hans voksne Datter, som sov i samme Værelse, vaagnede om Natten mellem 12 og 1 i saadan besynderlig ængstelse, som hun imidlertid ikke kunde forklare sig Grunden til, at hun stod op og gik op til sin Moder, der laa ovenpaa.

Da Konen om Morgenen mellem Kl. 5 og 6 kom ind i Stuen, fandt hun Manden liggende i Sengen med Ansigtet vendt mod Puden. Det forekom hende besynderligt, at han mod vanligt laa saa længe, hvorfor hun gik bort for at se til ham.

Til sin Forskrækkelse fandt hun ham nu livløs. Han havde knyttet sit Strømpebaand om Halsen, fæstet dette til det fra Taget nedhængende Sengebaand og havde saaledes været istand til at udføre sit Forsæt.

Den afdøde, hvis økonomiske Stilling var elendig, har i længere Tid maattet drages med en smertefuld Sygdom.

Dette i Forening har vel formørket hans Udsigter og bidraget til hans fortvilede Handling.

Kirkeboken viser hverken dødsfall eller begravelse.

Man ser ikke mye til Marthe de neste årene, men fra tid til annen får man et lite glimt.

Om det var pengenød – kanskje det mest sannsynlige – eller noe annet som drev henne, så leser man i Vestfold[23] – Sandefjords Venstre-avis på den tiden – for 25 mai 1887, at hun har loddet ut et teppe:

A close up of a newspaper Description automatically generated

Ved lodtrækningen over et lappetæppe, bortloddet af Marthe Thorød, Bugaarden, udkom no. 18, H. J. H.

Riktig trækning attesteres.

O. Nilsen. Joachim Petersen

I 1891[24] var det nok en folketelling. Her finner man Marthe Thorød – forvansket til Thorén i avskriften – fremdeles på Bugården, Matr. Nr. 42, Bruksnummer 25. Der bor hun sammen med datteren Nikoline. Marthe forsørges av fattigvesenet, og driver litt Hus- og markarbeide. Nikoline driver med «Lidt Strikking». Det var nok et karrig liv for dem begge.

Marthe mistet datteren Nikoline, 27 år gammel, høsten 1893. Nikoline døde av «bugtæring» 26 oktober. Det ser ikke ut til at hun fikk legehjelp. Hun ble begravet[25] 2 november.

Dødsfallet og begravelsen ble annonsert i Vestfold[26] 28 oktober 1893:

A newspaper with text and black text Description automatically generated

To dager efter begravelsen kom takkeannonsen i Vestfold[27]:

A close up of a text Description automatically generated

Marthe selv fikk ikke så mange årene efter dette. Fattiglem Marthe Simensdatter Thorød, enke efter Stensætter Abraham Thorød, døde på Solvang lille julaften 1895, 70 år gammel. Dødsårsaken var hjerneslag, og hun fikk legetilsyn – men legen kunne vel ikke gjøre så mye den gangen. Hun ble begravet[28] 30 desember.

Også denne gangen ble begravelsen avertert i Vestfold[29], 28 desember 1895

A close-up of a paper Description automatically generated

Og noe mer er det ikke å fortelle, så langt, om Marthe Thorød – én gang tannlege.

  1. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordstidende_null_null_18740930_13_77_1 ↑

  2. Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1815-1826, s. 149

    Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070426620121 ↑

  3. Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1804-1815, s. 6-7

    Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070426610738 ↑

  4. Berg, Lorens| Hals, N. | Berg, Øivind; Stokke : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold; Oslo:[S.n.], 1928; p 533; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061508092 ↑

  5. Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1804-1815, s. 140-141

    Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070426610775 ↑

  6. Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1804-1815, s. 370-371

    Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070426610884 ↑

  7. Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1804-1815, s. 172-173

    Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070426610791 ↑

  8. Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1804-1815, s. 208-209

    Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070426610809 ↑

  9. Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1804-1815, s. 238-239

    Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070426610824 ↑

  10. Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1815-1826, s. 11

    Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070426610921 ↑

  11. Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1815-1826, s. 28

    Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070426620008 ↑

  12. Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1815-1826, s. 62

    Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070426620042 ↑

  13. Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1826-1843, s. 268

    Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070426620431 ↑

  14. Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1844-1857, s. 317

    Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051018010322 ↑

  15. Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1844-1857, s. 60

    Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051018010071 ↑

  16. Tønsberg kirkebøker, AV/SAKO-A-330/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1855-1864, s. 24

    Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051017040845 ↑

  17. Tønsberg kirkebøker, AV/SAKO-A-330/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1855-1864, s. 56

    Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051017040883 ↑

  18. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038120000190 ↑

  19. Sandar kirkebøker, AV/SAKO-A-243/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1862-1871, s. 134

    Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051018041076 ↑

  20. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052152001781 ↑

  21. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordstidende_null_null_18840621_23_48_1 ↑

  22. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestfoldsandefjordatten_null_null_18840621_4_48_1 ↑

  23. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestfoldsandefjordatten_null_null_18870525_7_42_1 ↑

  24. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052819000336 ↑

  25. Sandar kirkebøker, AV/SAKO-A-243/F/Fa/L0013: Ministerialbok nr. 13, 1883-1895, s. 195

    Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060628030303 ↑

  26. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestfoldsandefjordatten_null_null_18931028_13_126_1 ↑

  27. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestfoldsandefjordatten_null_null_18931104_13_129_1 ↑

  28. Sandar kirkebøker, AV/SAKO-A-243/F/Fa/L0013: Ministerialbok nr. 13, 1883-1895, s. 210

    Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060628030318 ↑

  29. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestfoldsandefjordatten_null_null_18951228_15_145_1 ↑