Serine Ingebretsen

Serine ble født i Tromsø 8 mars 1833 og hjemmedøpt.  Dåpen[i] ble stadfestet i kirken 19 mai samme år. Fadrene hennes var Anders Fochsen; Handelsbetjent Nilsen; Jomfrue Pettersen; og Frue Anne Irgens, – alle i Tromsø.
 
Foreldrene var Lars Ingebrigtsen og konen Anne Andersdatter Lind. Disse to hadde giftet seg i 1824, da hun var 26 og han 33. Som forlovere hadde de Pastor Rasmussen og Klokker Dahl, begge i Tromsø. Vielsen[ii] fant sted i kirken 17 august 1824.
 
Første, må man tro, var en sønn. Denne gutten kom til verden 3 februar 1825 og ble hjemmedøpt av Martha Tyssel. Dåpen[iii] ble stadfestet i Tromsø Kirke 31 mars samme år. Kbmd: Killengreen; Kbmd: E. Holmboe; Kontorist Ofstad; Fru Mejer; Jomfr. Harts; og Jomfr. Sophia A: Andersen. I denne forbindelse får man Lars Ingebrigtsens yrke: Tømmermann.
 
Så fulgte Serines storesøster Elisabeth, som ble døpt[iv] i Tromsø 18 januar 1826. Denne gangen var fadrene Kjøbmd. Giæver; Handelsb: P: Irgens; Christian Irgens; Frue Rasmussen; Jomfrue Gessen; og Jomfrue Bennech.
 
Storebroren Andreas Lind ble født 5 oktober 1827 og hjemmedøpt. Denne dåpen[v] ble stadfestet i kirken 27 april 1828, og fadrene var Madme Mechal Holmboe; Kjøbmd Flor; Kjøbmd. Holst; Jomfrue Marn A. Giæver; Kjøbmd Rift og Jomfrue Mine Bennechen.
 
To år senere fikk Serine en lillesøster, Karen, som kom til verden 26 oktober 1835 og ble hjemmedøpt. Dåpen[vi] ble bekreftet i kirken annen juledag samme år. Da var fadrene Madme Henriksen; Madme Petersen; Moritz Samson; Skrædder Hersleben; Skomager Pettersen; og Torger [?] Gundersen.
 
Serine ble konfirmert[vii] 10 oktober 1848. ved overhøringen fikk hun karakteren meg: godt og er ført opp som nummer 2 av de 19 pikene som, sammen med 29 gutter, utgjorde et kull på 48 ungdommer for presten denne høstsøndagen. Man får også vite at Serine hadde fått koppevaksine 17 september 1739 – da hun var seks år gammel og sikkert hadde innsigelser! «Vaksinøren» var Qvale.
 
Efter dette ser man ikke noe til Serine på noen år, men på et eller annet tidspunkt dukker hun opp i Sandefjord – det er der hun bor når hun gifter seg. Der hadde hun møtt en enkemann, den 32 år gamle skipperen Anders Andersen. Som forlovere hadde de Bogholder Krog og Handelsmand Kahrs. Vielsen[viii] fant sted 14 desember 1860.
 
Sitt første barn fikk Serine og Anders 3 oktober 1861. Dette var datteren Nicoline, og hun så dagens lys 3 oktober 1861. Da hun ble døpt[ix] 13 november var fadrene Madme Berthe Tonette Andersen; Jfr Anne Caroline Bolt; Apotheker A. Chr. Krog; Jonas Chr. Andersen Senior; og Jonas Chr. Andersen Junior.
 
Nestemann var også en pike. Hun kom til verden 30 august 1864. Da hun ble døpt[x] 11 november fikk hun navnet Anna Berta og fadrene Seilmager Jacob Nordstrøm; Skibsfører Ole Andersen; Skibsfører Carl Andersen; Barnets Moder, og Jfr. Emilie Dahl.
 
Da det var folketelling for 1865[xi] – den ble tatt op helt i begynnelsen av januar 1866 – finner man Serine og familien i Badehusgade, gårdens nummer er 85 – det har kanskje ligget omtrent der Narvesenkiosken i Hvaltorvet ligger.  Ved siden av Serine og Anders – han omtales som skipper – er her døtrene Necoline (5) og Anna Bertha (2). familien har god nok råd til å holde seg med en tjenestepike, 18-åringen Hanna Thoresen fra Sandefjord.
 
Halvannet år senere fikk Serine og Anders en sønn. Laurits Kristian meldte sin ankomst 22 juli 1867 og ble døpt[xii] 13 september samme år. Da var fadrene Madme Elise Krog; Jfr Henriette Christensen; Kbmd Nils Jørgensen; Thorvald Tesmann; og […] Krog.
 
Halvannet år senere, 13 januar 1869, døde den fire år gamle datter Anne Berta. En av sykdommene som to livet fra småpiken var tæring, men en annen er ført opp først. Anne Berta ble begravet[xiii] 20 januar.
 
Da Anne berta døde var Serine høygravid: Sønnen Ole ble født 20 dager efter begravelsen, 10 februar 1869. Da han ble døpt[xiv] 16 april ble fadrene Mad: Gurine Sophie Nordstrøm; Frøken Clara Krogh; Seilmager Nordstrøm; og Farmaceut Osvald Frederik Bruun.
 
Dernest, Sigurd. Han ble født 28 september 1870 og døpt[xv] 13 januar 1871. Denne gangen valgte man fadrene Fru Elise Krog; Jfr Marie Hansen; Skibsf. Peder Gulliksen; Skibsf. Chr. Andersen; og Skibsf. Anton Andersen – alle fra Sandefjord.
 
Nest siste barn ser også ut til å ha vært en gutt og, passende, fikk han navn efter sin far, Anders. Han så dagens lys 31 august 1872 og ble døpt[xvi] 25 oktober samme år. Anders fikk fadrene Madme Mathilde Gulliksen; Jfr. Nilsine Tolfsen; Handelsmand T. Tostensen; og Handelsbetjent Ole Nes.
 
Og helt til slutt, yngstedatteren Anne Bertha, med navn efter sin avdøde storesøster, som kom til verden 29 oktober 1873 og døpt[xvii] – i motsetning til de forrige barna – i den nye Sandefjord Kirke. Det skjedde 23 januar 1874 i nærvær av fadrene Madm Anna Andersen; Trine Andersen; Christian Andersen; og barnets Fader.
 
Ved folketellingen for 1875[xviii] bor Serine og familien på samme sted, i huset i Badehusgaten. Der finner man også barna Nikoline (15); Lauritz Christian (8); Ole (6); Sigurd (5); Anders (3); og Anne Bertha (1). De har fremdeles – nær sagt naturligvis – en tjenestepike, denne gang er det 20 år gamle Jensine Marie Olsen fra Sandeherred.
 
Ti år senere, i 1885[xix], er Serine og familien i Badehusgaten – som man kunne vente. Anders Andersen omtales denne gangen som «Skibsfører og Reder». Alle seks barna bor hjemme, eller er, i det minste, registrert hos foreldrene: både Laurits Kristian og Ole er gått til sjøs. Den tyve år gamle tjenestepiken heter nå Laura Sophie Grøn.
 
I sporadiske ligninger offentliggjort i Sandefjordsavisene, kan man se at Serines mann efterhvert var en ganske holden mann, og i 1888 er det klart han er litt av en samfunnets støtte: han blir valgt til revisor i Sandefjord Sparebank på et møte i Forstanderskapet[xx]:
 
 
Om høsten, samme år, ble han valgt[xxi] til varamedlem av ligningskommisjonen i Sandefjord.
 
Serine ble enke, efter 30 års ekteskap, da Skibsfører Anders Andersen i Badehusgaden døde 9 juli 1890. Det var hjerneslag som tok livet av ham, bare 61 år gammel. Han ble begravet[xxii] 14 juli.
 
Året efter, i 1891[xxiii], var det folketelling, og i den finner man Serine som Skibsreder, fremdeles bosatt i Badehusgade. Man ser ikke av tellingen hvem som bodde sammen med henne, for personlistene er tapt. Men forholdsvis romslig hadde hun det uansett: den en-etasjes bygningen[xxiv] hadde fem rom i første etasje og tre på kvisten, og det var kjøkken i huset.
 
I den skannede versjonen av folketellingen[xxv] er det notert at det hverken var Kreaturhold eller Udsæd knyttet til huset – dette var en ren enebolig. Det er også notert[xxvi] at beboerne var syv i tallet, med fire kvinner i første etasje og tre menn på kvisten. Det er nokså sikkert at dette var familien, for en fremmed eller leieboer ville nok blitt registrert som egen husstand.
 
De tre hadde rimelig romslig, økonomisk – Serine er ført opp i ligningen[xxvii] for samme år med 3100 kroner i inntekt, og 33000 i formue, og betalte kr 191.05 i skatt.
 
Tre år senere mistet Serine yngstegutten, Anders. Han seilte ute og Serine fikk beskjed[xxviii] om dødsfallet langt borte:
 
Ved folketellingen i 1900[xxix] er Serine fremdeles hjemme hos seg selv – selv i de dager var det ikke uvanlig at eldre mennesker flyttet for å slippe å holde hus for seg selv – men hun var flyttet på kvisten, der hun bodde sammen med døtrene Nicoline og Anna. Nå er hun ikke lenger skipsreder, men rentenist, og har ingen tjenestefolk. Men begge døtrene driver med «Huslig Gjerning» så hun hadde det sikkert bra i det daglige.
 
1900-folketellingen fant sted 3 desember det året, og bare seks dager senere døde Serine, 66 år gammel. Dødsårsaken[xxx] var hjertelammelse – kan hende et infarkt eller noe slikt. Hun ble begravet 14 samme måned.
 
Døtrene plasserte en dødsannonse i Sandefjords Blad[xxxi]:
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
[i] Tromsø sokneprestkontor/stiftsprosti/domprosti, SATØ/S-1343/G/Gb/L0003klokker: Klokkerbok nr. 3, 1833-1836, s. 5
[ii] Tromsø sokneprestkontor/stiftsprosti/domprosti, SATØ/S-1343/G/Gb/L0001klokker: Klokkerbok nr. 1, 1821-1833, s. 384-385
[iii] Tromsø sokneprestkontor/stiftsprosti/domprosti, SATØ/S-1343/G/Gb/L0001klokker: Klokkerbok nr. 1, 1821-1833, s. 166-167
[iv] Tromsø sokneprestkontor/stiftsprosti/domprosti, SATØ/S-1343/G/Gb/L0001klokker: Klokkerbok nr. 1, 1821-1833, s. 280-281
[v] Tromsø sokneprestkontor/stiftsprosti/domprosti, SATØ/S-1343/G/Gb/L0001klokker: Klokkerbok nr. 1, 1821-1833, s. 570-571
[vi] Tromsø sokneprestkontor/stiftsprosti/domprosti, SATØ/S-1343/G/Gb/L0003klokker: Klokkerbok nr. 3, 1833-1836, s. 36
[vii] Tromsø sokneprestkontor/stiftsprosti/domprosti, SATØ/S-1343/G/Ga/L0010kirke: Ministerialbok nr. 10, 1848-1855, s. 139
[viii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1855-1861, s. 336
[ix] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1855-1861, s. 157
[x] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1862-1871, s. 72
[xii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1862-1871, s. 147
[xiii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1862-1871, s. 162
[xiv] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1862-1871, s. 181
[xv] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1862-1871, s. 222
[xvi] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1872-1882, s. 17
[xvii] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1873-1879, s. 10
[xxii] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1880-1894, s. 236
[xxv] RA, Folketelling 1891 for 0706 Sandefjord kjøpstad, 1891, s. 305
[xxvi] RA, Folketelling 1891 for 0706 Sandefjord kjøpstad, 1891, s. 306
[xxx] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1894-1905, s. 262