Petrea Helene så dagens lys 14 juni 1827 og ble døpt[i] 2 oktober. Da var fadrene Elisabeth Reiner; Jomf: Lovise Waale; Ole Thommesen; Paul Larsen; og Anders Paulsen – alle fra Sandefjord.
Foreldrene var Glassmester Hans Mikkelsen Møller fra Moss og Berte Lovise Paulsdatter Larsen fra Sandefjord – de hadde giftet[ii] seg i kirken i Sandeherred 29 desember 1825. Første barn var en pike, Olava Anette. Hun kom til verden 8 uker efter bryllupet, 24 februar 1826 og ble døpt[iii] 6 juni det året.
Efter Petrea Helene gikk det to år frem til neste barn som var en gutt. Movart Christopher ble født 15 januar 1829 og døpt[iv] 7 august. Nok en bror, Anthon Marthinus, meldte sin ankomst 3 desember 1830 med påfølgende dåp[v] 12 april 1831. En tredje bror, Hans, ble født 8 februar 1833 og ble døpt[vi] 14 juli.
Hans Møller var en faglig respektert mann, som det går frem av annen del av Sandefjords-historien[vii]:
«Ved kongelig resolusjon av 22. mai 1833 ble grensene offisielle, og Sandefjord hadde fått sine første faste grenser. En liten justering måtte til: Madam Melsom og Hvidt hadde sine lastetomter helt ut til øvre del av den nåværende Storgata. Ved en utbygging her, ville man risikere å få hus til samme gate som henholdsvis tilhørte ladestedet og landkommuner.
En kongelig resolusjon av 12. januar 1841 slo fast at en tomtebredde øst for gaten skulle tillegges Sandefjord, og med dette var Sandefjords grenser fastlagt for lange tider.
Alt i 1834 var det opprettet en reguleringskommisjon med mandat til utmåling av byggetomter og å “avpele” nye gateløp. I tillegg til byfogd Peter Søberg besto kommisjonen av Ole Melsom, Jonas Andersen, Christer L. Sørensen og Chr. Hvidt. Som sakkyndige oppmålere deltok glassmester Hans Møller og snekker Jacob Andreassen.»
Tidlig på året, 22 januar, i 1835 fikk Petrea Helene en lillesøster. Hun ble hjemmedøpt av Malene Jordmoder. Dåpen[viii] ble bekreftet i kirken 13 mars og da ble navnet Lovise.
Mot slutten av 1836 døde den fire-årige lillebroren Hans. Han gikk bort 6 og ble begravet[ix] 11 november.
Efter Lovise fulgte Hanna, hun kom til verden omkring to år senere og ble døpt[x] 8 juni 1837. Josephine så dagens lys i 1839 og ble døpt[xi] 1 juli det året.
Petrea ble konfirmert[xii] 2 oktober 1842 og fikk karakteren god. Hun er ført som den tolvte av de 55 pikene som sammen med 57 gutter utgjorde et kull på 102 ungdommer for presten denne høsten.
Siste barn i flokken var også en lillesøster. Laura Christiana Henrikke ble født 14 desember 1844 og døpt[xiii] 21 mai 1845.
Petrea Helene giftet seg, 27 år gammel, med Matros Julius Christensen, han var et par år yngre og fra Slagen. Vielsen[xiv] fant sted 17 oktober 1854.
Første barn var en pike. Charlotte Augusta ble født 6 november 1854 – tre uker efter at foreldrene giftet seg – og døpt[xv] 26 november. Fadrene hennes var lene Severine Gundersen; Lovise Møller; Christen Jørgensen; Erik Hansen; og hans Møller.
Dernest ble det en gutt. Han ble født 30 november 1858 og ble døpt[xvi] 19 desember. Ved dåpen fikk han navnet Jørgen og fadrene Olava Olsen; Maria Møller; Kristen Jørgensen; Andreas Jørgensen; og Julius Jørgensen.
I 1865[xvii] finner man familien i Bjerggaten 19 i Sandefjord. Julius har hatt fremgang: han er nå styrmann.
I Sandefjords Tidende[xviii] kunne man onsdag 20 mai 1874 se denne annonsen:
Den samme annonsen ble rykket inn i Morgenbladet[xix] 29 mai.
Julius var fra Slagen, Petrea var Sandefjordspike, datter av glassmester Møller. De hadde giftet seg i 1854 og var, da de åpnet hotellet sitt, i midten av firti-årene. I 1875[xx] bodde de i gård nummer 96, som lå i Torvgaden – og ligger der fremdeles, den har gatenummer 12 og inneholder et renseri.
Det var nok Petrea som var den drivende kraft i hotellet, for ved folketellingen var ikke Julius hjemme – han hadde stukket til sjøs og var antatt å være i Pensacola, an by helt vest i Florida, på grensen til Texas. Kanskje ikke så overraskende når han i folketellingen er nevnt som «matros og hotelleier».
Petrea kalles Kone og av yrke har hun «Hotelbedrift og Sømandskone» – det siste kunne vel være en heltidsbeskjeftigelse i seg selv. Hun og Julius hadde to barn, Charlotte Augusta (21) og Jørgen (17) som var «Søfarende Joungmand».
Folketellingen ble tatt opp 3 desember 1875 – helt utenfor badesesongen – så det er ikke overraskende at belegget var kun en person, den 61 år gamle dansken Jens Boctius som var «Pensionist (Badeanstalt)» uten at det umiddelbart er klart hva det betyr.
Det var altså en stille del av året, så den inneboende staben var liten – de var fire, alle unge voksne kvinner, alle i tjeneste: søsteren Laura Henrikke Christiane Andresen (31) som var blitt enke; Julie Marie Johansen (20) fra Stokke; Oline Hansen (41) fra Sverige og Inger Luise Abrahamsen (30) fra Sandeherred.
Både Charlotte Augusta og Jørgen er fremdeles ugifte og bor hjemme. Charlotte underholdes av foreldrene, mens Jørgen er blitt sjømann – han er «Joungmand».
Petrea viste seg i avisene første gang et par uker før hotellet åpnet, at hun averterte i Sandefjords Tidende en forvillet kylling:
Badesesongen startet gjerne med juni måned, altså 11 dager efter åpningen, og det var nok adskillig trafikk den første sommeren, uten at det har satt så mange spor i kildene. Men allerede 23 mai kom en ny annonse i Sandefjords Tidende:
Mot slutten av den første sesongen hadde Jørgensens Hotel eller, kanskje heller kanskje helst Petrea, opparbeidet seg et rykte som var godt nok til at man kunne be henne om hjelp til å finne en tjenestepike i en liten Christiania-familie.
Dermed rykket Petrea Jørgensen inn en annonse i Sandefjords Tidende[xxi] 22 august 1874, der hun ber om at passene «enepiker» melder seg til hotellet for å bli vurdert:
Også på andre måter kunne et hotell fungere som en slags rekrutterings-kanal. Hvem som søkte arbeidskraft og hva slags arbeid det kunne ha dreiet seg om er naturligvis tapt for historien, men annonsen fra Sandefjords Tidende[xxii] av 29 august 1874 tyder på at det ville bli stillet skarpe krav:
Da sesongen så vidt var over, 2 september 1874, kunne man likevel spise godt hos Jørgensens Hotel, leser man i Sandefjords Tidende[xxiii]:
I og med at Julius og Petrea tidligere hadde arbeidet ved Badet var det sikker ikke vanskelig å få i stand samarbeide av ulike slag. Et beskjedent eksempel kan man finne i Sandefjords Tidende[xxiv] 2 januar 1875:
Enkelte virksomheter passer ikke lenger like lett inn i et hotells daglige liv og gjøren i moderne tid, som det kanskje gjorde i henhold til Sandefjords Tidende[xxv] 3 februar 1875:
Frederiksen må ha hatt en del å gjøre, for repeterer annonsen[xxvi] flere ganger, sist 17 februar.
Det var ikke bare tannleger som la seg inn på hotell for å finne klienter og gjøre forretninger, og 22 mai 1875[xxvii] – like før badesesongen og dermed den «sosiale» sesongen tok til kom en skredder helt fra Larvik:
Også han gjentok avertissementet, men gjorde noen endringer i den versjonen som stod i Sandefjords Tidende[xxviii] en uke senere, 29 mai:
En ukes tid senere kom det tannlege til hotellet igjen, men denne gangen var det en annen, og kan hende siktet han seg inn på badegjestene[xxix]:
Dagen efter ankomsten, onsdag 9 juni 1875, annonserte han flere detaljer i Sandefjords Tidende[xxx]:
I samme avis[xxxi] ser man at tannlegen er tatt med i oversikten over ankomne badegjester – så han hadde nok den intensjonen å finansiere ferien sin ved å praktisere om dagen og så delta i Badets sosiale liv om kvelden – han var tannlege, 25 år gammel, fra Risør men bosatt i Fredrikshald og … ungkar[xxxii]!
I listen over badegjester fra 19 juni, trykket i Sandefjords Tidende[xxxiii], har Jørgensens Hotell tatt imot Hofretsraad Gummerus med Hustru fra Abo.
Lørdag 10 juli kunne man lese nok en annonse[xxxiv] fra en forretningsmann som hadde tatt inn på Jørgensens Hotell:
Tannlege Juell reiste bort noen tid, men 17 juli varsler[xxxv] han at han er på vei tilbake for et kort opphold:
I Sandefjords Tidende[xxxvi] for 24 juli kan man lese at enda en badegjest, Skibsfører Anders Jacobsen fra Nøtterø, har tatt inn på Jørgensens Hotell. Han var ugift, han óg.
Samme dag er en av badegjestene på hotellet ute i avisen[xxxvii] og eftersøker en mistet gjenstand:
Petrea Jørgensen var, ser det ut til, driftig. Og om høsten 1875 trengte hun kanskje kapital, og bestemte seg for å selge en tomt fra eiendommen der hotellet stod. Det averterte hun i Sandefjords Tidende[xxxviii] 16 oktober 1875:
Utenom badesesongen la Petrea Jørgensen mer vekt på å være restaurant, slik hun annonserte for i Sandefjords Tidende[xxxix] 30 oktober 1875.
Å spise lunch klokken halv ni om kvelden kan i senere tider virke eksentrisk – men ordenes betydning forandrer seg – og et mulig utgangspunkt for «lunch» er et engelsk dialektord, kanskje hentet fra spansk, som opprinnelig betød et stykke brød – hva man i Sandefjord ofte kalte en «blings».
Samme dag averterte[xl] Jørgensens Hotel at det var plass til flere, også på lenger sikt:
10 november kommer en annonse[xli] som presiserer ordet «Lunch»:
Man spiste godt på Jørgensens Hotell, oppunder jul – dette fra Sandefjords Blad[xlii] 18 desember 1875:
Et hotell er ofte bedre utstyrt enn et privat hjem – men utnytter kanskje ikke kapasiteten fullt ut, og det ga Petrea en idé om hvordan hun kunne tjene en ekstra slant, her fra samme avis[xliii]:
I mars 1876 publiserte Sandefjords Tidende[xliv] ligningen for det året. Her er Jørgensens Hotel listet med en antatt inntekt på 500 speciedaler og en formue på 1000, noe som førte til en samlet skatteskyld på 11 daler og 60 skilling. Inntekten var litt mindre enn postekspeditørens, lett mer enn skipsfører.
Forretningskvinnen Petrea forstod, som hennes kolleger gjør i dag, verdien av å ha et godt forhold til samfunnet rundt, og bidra til lag og foreninger i nærmiljøet[xlv]:
Noen uker senere ville Petrea øke eller erstatte noen i staben[xlvi]:
I Sandefjords Tidende[xlvii] kunne man finne en annonse lørdag 2 september 1876, altså like efter at badesesongen var over, og som kunne leses som litt illevarslende for videre drift, men som det åtte år senere skulle vise seg var et spørsmål om å flytte hotellet til Skippergaten, gård nummer – antageligvis – 84 a – det finnes nok ikke lenger.
Før bygningen var leiet bort kunne man, likevel, finne interessante tilstelninger i Jørgensens Hotel – her en annonse i Sandefjords Tidende fra 8 november 1876:
«Fodkunstnerinden
Anna Sofie Nilsson
Broderisyerske, født uden
Hænder
Agter hersteds, første Gang Onsdag d. 8de Novbr., hver dag fra Kl. 10 Formiddag til 10 Aften at forevise sin usædvanlige Færdighed i med den ene Fod at forrette en Del af de Arbeider, som ellers blot kan udføres med Hændernes Hjælp, saasom Broderi, Syning m. m. ligesom ogsaa at skrive en let of flydende Skrift uden Hjælp baade af Hænder og Fødder.
-
-
-
- Indgangspenge for voxne Personer 12 Sk. Og for Børn 6 Sk.
-
-
Lokalet er i Jørgensens Hotel.
Forevisningen skeer for sidste Gang Søndag den 12te Novbr. Fra 5 til 10 Aften».
Sandefjords Tidende[xlviii] lørdag 11 november 1876:
Fire dager senere gjør optikus Lunde det klart han mener det, når han sier han vil bli i Sandefjord kun kort tid[xlix]:
Med det senket el vinterstillheten seg over Sandefjord og Jørgensens Hotell, og man ser ikke noe til det, i det minste ikke i avisens spalter, før det begynner å gå mot slutten av vinteren.
Onsdag 28 februar 1877 kommer man imidlertid tilbake, denne gangen med et kulturtilbud[l]:
Nøyaktig en måned senere, 28 mars, trykket Sandefjords Blad[li] ligningen: denne gangen ble inntekten for Jørgensens Hotell antatt å være 2000 kroner og formuen 4000. Skatten ble over 55 kroner.
I begynnelsen av juni, den 6 for å være nøyaktig, averterte[lii] Jørgensens Hotel for «Middagsspise» «lunch» ble kanskje for fremmed, likevel:
Samme dag ser man et tilbud[liii] som kanskje er ment som et bidrag til forfinelsen av den lokale kulturen:
For det lille mindretallet som ikke har fått en slik dannelse, er Le Prince Imperiale en ganske levende dans med flere par.
Så var sesongen i gang, og i Fortegnelse nr 1 over badegjester, publisert av Sandefjords Tidende[liv] 16 juni 1877, finner man to som har tatt inn på Jørgensens Hotell: Toldbetjent Jens Christensen fra Svelvik og Fru N. Jørgensen fra Bergen.
I Fortegnelse nr 2, som avisen[lv] bragte 4 juli, finner man Brugseier Niels Aall fra Ulefoss og Kjøbmand T. Wessel fra Tønsberg blant gjestene på Jørgensens Hotell.
Fortegnelse[lvi] nr 3 kom 25 juli, og inneholdt tre gjester: Grosserer Tollef Bache fra Drammen; Kjøbmand L. Nørregaard fra Tønsberg; og Konsul Rode fra Tønsberg, han óg.
Tidlig om høsten, 8 september 1877, bringer Sandefjords Tidende[lvii] et nytt tilbud knyttet til Jørgensens Hotell – ett som kanskje burde gjenopplives – og som kom til Sandefjord fra storbyene Laurvig og Kjøbenhavn:
Det gikk, kan hende, ikke så godt med Jørgensens Hotell efterhvert – en tre-måneders sesong er lite å bygge et helårsprosjekt på. Kan hende det er derfor man finner denne annonsen i Sandefjords Tidende[lviii] lørdag 29 september 1877:
Knappe tre uker senere er Petrea i gang i Skippergaten, og annonserer i Sandefjords Tidende[lix]:
Flyttingen til Skippergaten ble annonsert også i hovedstadspressen, nærmere bestemt i Morgenbladet[lx], torsdag 1 november 1877:
Så: Jørgensens Hotell fortsatte driften med Petrea ved roret, og en drøy måned senere kommer det enda en tannlege til byen og tar inn der[lxi]:
Ikke bare hadde man tannleger på Jørgensens Hotell, men man fortsatte med kulinariske godbiter for det store publikum som leste avisen[lxii] 10 november 1877:
Gåsestek til formiddagsmat kan virke litt overveldende på en som lever i de 21de århundrede, og det kan også tanken på tannlege oppunder jul, som her 12 desember 1877[lxiii]:
Hvor mange som dukke opp 1 juledag er usikkert – men det var kanskje en brukelig måte å finansiere en liten ferie på.
Forøvrig fortsatte Jørgensens Hotel[lxiv] å friste publikum med godsaker: Østers og Champagne ved middagstider er en stor opplevelse, om man har et sted å ta en lur, efterpå:
Uten billiardbord – eller kanskje ble det erstattet – gikk livet videre på Jørgensens Hotell, og 10 april 1878 kan man igjen få tannlegetjenester der[lxvii]:
En fortegnelse over badegjester fra Sandefjords Tidende[lxviii] av 15 juni 1878 forteller at Fabrikeier H. Fuglesang fra Drammen hadde tatt inn på Jørgensens Hotell.
Ellers var maten ett sterkt salgsargument overfor badegjester og lokalbefolkningen, og følgende ser unektelig fristende ut[lxix] – man kunne ønske seg et slikt sted i 2022!
Denne annonsen ble gjentatt i Sandefjords Tidende[lxx] 3 juli 1878, og den dagen fikk man en ny liste over badegjester og der kunne man se at Kjøbmand Herman Dessen fra Tønsberg og Borgermester Strøm fra Trondhjem hadde tatt inn på hotellet.
Onsdag 17 juli hadde Krigskommissair Didrichson med Hustru ankommet[lxxi] – helt fra Laurvig!
I den listen som ble offentliggjort i Sandefjords Tidende[lxxii] 10 august finner man fire badegjester som bor på Jørgensens Hotell: Trælasthandler J. P. Borgen Med Hustru fra Drammen; Trælasthandler Klem fra Modum; Skibsfører O. Støer fra Kristiania; og Cand. jur. Torstenson fra Skien.
Da badegjestene var reist, var det tid for tannlegene igjen, kan man lese i Sandefjords Tidende[lxxiii] 28 september 1878:
På senvinteren, 26 februar 1879, kom samme tannlege enda en gang:
Han reiste nok bort men kanskje forretningene var gode, for han kom tilbake ganske snart[lxxiv]:
Listen over badegjester som ble trykket i Sandefjords Tidende[lxxv] 21 juni 1879 viser at Skibsreder Jacob Bull fra Sem hadde tatt inn på Jørgensens Hotell.
Lørdag 12 juli får man vite, i samme avis[lxxvi] (naturlig nok siden den, foreløpig, var den eneste på stedet) at Magister S. Nordenstreng fra Helsingfors var kommet.
Onsdag 30 juli var det enda to gjester[lxxvii]: Skibsreder J. N. C. Bull fra Tønsberg og Lærer Thoresen fra Laurvig.
Jørgensens Hotell forsøkte alltid å utnytte den kapasiteten det hadde på nye måter, her nærmest som delikatessehandel[lxxviii]:
Det var ikke bare tannleger og tømmerbaroner som gjorde sine forretninger ved Jørgensens Hotel. 12 november 1879 kan avisen[lxxix] avertere en dameskredderinne:
En person helt i den andre enden av skalaen, hva yrke anbelanger, tok inn på Jørgensens Hotell lørdag 6 desember 1879[lxxx]:
Jørgensens Hotell satset videre, ser man 4 september 1880, på både restaurantdrift og catering[lxxxi]:
En annen måte å utnytte hotellets fasiliteter utenom badesesongen på ble annonsert[lxxxii] 29 september 1880:
Lørdag 18 juli kunne leserne av Sandefjords Tidende[lxxxiii] finne at Sagfører Heyerdahl fra Sem var kommet som badegjest og hadde tatt inn på Jørgensens Hotell.
En knapp måned senere, 10 august 1881, var det hele fire badegjester som hadde sjekket inn på Jørgensens Hotell[lxxxiv]: Kjøbmand P. Amlie og Søn fra Hougesund; Gaardbruger B. Ilsaas fra Aamodt; og Sognepræst C. Østvold fra Aardal.
Da badesesongen var over var det restaurant- og cateringdelen av driften som kom i forgrunnen, sammen med litt satsing på å være «hybelhus» for dem som trengte dét[lxxxv]:
På klærne skal mannen kjennes? I det minste tenkte man kanskje slik på Jørgensens Hotell da man trengte en ungdom før badesesongen begynte 10 mai 1882[lxxxvi]:
Og kanskje var den kvikke, velkledde gutten på plass i tide til å bære koffertene for Skuespiller W. Wiehe og Forvalter Wiehe da disse ankom fra Kjøbenhavn rundt 15 juni 1882[lxxxvii].
I annen halvdel av juni ankom Student Stibolt fra Kristiania, og Sagfører Stabel fra Kristiansen[lxxxviii].
De neste fjorten dagen ankom fire badegjester hotellet[lxxxix]: Kjøbmand Eger fra Gjøvik; Grosserer O. Haugan fra Drammen; Mægler Røberg fra Kragerø; og Gaardbruger B. Strandvold fra Trysild.
Og fremover mot månedsskiftet kom enda tre[xc]: Student J. Lyche fra Kristiania; Student Frantz Melhuus fra Samme sted; og Sagfører Eugen Mynster fra Brevig.
Og, helt mot slutten av sesongen[xci], Skomager Grønvold fra Frederikshald og Gaardbruger Gunsten Petersen fra Omlid.
Et hotell hadde gjerne minst ett stort værelse, og det kunne altså, 2 september 1882[xcii], brukes til mer enn dans, moro og middag[xciii]:
Og både restaurant-driften og catering-virksomheten kom i fokus igjen efter at badesesongen var over – annonsen[xciv] ble gjentatt flere ganger i løpet av høsten 1882:
Mot slutten av september 1882 var det auksjon igjen[xcv]:
Et par dager senere, 30 september 1882, var den annen auksjon i det som nå kalles Madame Jørgensens Hotel[xcvi]:
Også foreninger og lag begynte å bli oppmerksom på Jørgensens Hotel som møtested[xcvii]:
Den samme foreningen møttes – utenom de ukentlige – 18 januar 1883, til en sexa og annonserte[xcviii] dette i Sandefjords Tidende dagen i forveien:
To uker senere, 31 januar, ble Travforeningens Generalforsamling avertert i Sandefjords Tidende[xcix]:
Onsdag 21 februar 1883 ble det, gjennom Sandefjords Tidende[c], annonsert et møte av «Høyresindede Mænd» – det var gjerne stiftelsesmøtet for Sandefjord Høyre man skulle avholde, eller i det minste kimen i det som skulle bli det lokale partiet:
Samme sted kom Handelsforeningen sammen 26 februar[ci]:
Den gang som nå, kunne små misforståelser oppstå når man hadde vært på restaurant til utpå kvelden[cii]:
Sandefjords Grundlovsforening – disse gikk senere opp i Høyre – møttes også på Jørgensens Hotel, det skulle skje tirsdag 27 mars 1883[ciii]:
Jørgensens Hotell var også et sted der en bedrift kunne ha møter, i dette tilfellet er det boktrykkeriet i byen som annonserer i Sandefjords Tidende[civ] 31 mars 1883.
Efterhvert nærmet 17-Mai seg, og ting måtte organiseres – selv om en annonse[cv] 5 mai 1883 synes lovlig sent:
Handelsforeningen begynte å gjøre en liten vane av å holde møtene sine på Jørgensens Hotel, slik det går frem av annonsen i Sandefjords Tidende[cvi] 27 juni 1883:
I 1883 finner man den første badegjesten på Jørgensens Hotell først på liste nummer 5, som ble trykket i avisen[cvii] 7 juli. Gjesten var Overtoldbetjent Lønsæth fra Kristiania.
20 juli skulle det være møte i handelsforeningen igjen[cviii].
Neste badegjest var Gaardmand Gunsten Pettersen fra Omlie, som hadde vært der sommeren før og tydeligvis hadde likt seg på Jørgensens Hotell – han ankom andre uken i august[cix].
Skytterne arrangerte jevnlig konkurranser, og høsten 1883 skulle det skje søndag 21 oktober, med premieutdeling og en sexa på Jørgensens Hotell om kvelden[cx]:
Det var sikkert et storartet selskap, og derfor kom ting vekk for en deltager[cxi]:
Sjømannsforeningen[cxii] fortsatte å holde sine møter på Jørgensens Hotell.
En kveld tidlig i desember[cxiii] var det enda en gang noe som ble vekk, denne gangen fra Sangforeningen:
Travforeningen holdt sin generalforsamling i Jørgensens Hotell[cxiv] 29 desember 1883.
Og sjømannsforening fortsatte å bruke Jørgensens Hotell, også ved en såpass omfattende anledning som avsløring av foreningens nye fane onsdag 9 januar 1884[cxv]:
Også Handelsforeningen holdt sin generalforsamling på Jørgensens Hotell, det skjedde 16 januar 1884, men med noen dagers varsel, for annonsen[cxvi] stod i avisen 12 januar.
Uken efter var det en annen generalforsamling, denne gangen i Grundlovsforeningen – som ser ut til å ha orden i sysakene og gir leseren en kortfattet dagsorden, ved siden av tid og sted:[cxvii]
Mer moro skulle det nok bli med Sangforeningens ball, som ble annonsert[cxviii] i avisen Vestfold 23 januar 1884:
Det var kaldt og mørkt, og lenge til badegjestene ville dukke opp, så Jørgensens Hotell måtte ha noe annet for å lokke kunder[cxix]:
Om det hadde foregått et navneskifte eller det bare var at vedkommende som skrev annonsen var mer nøye enn de tidligere, så hadde Travforening generalforsamling på Jørgensens Hotel 3 mars 1884, under navnet «Sandefjord og Omegns Travforening»[cxx].
Sandefjords mest fremstående, om ikke alle så mange, hadde begynt å tenke på å investere i en flytedokk, og da de ville holde et åpent møte om denne saken, valgte de Jørgensens Hotell som lokale, og averterte[cxxi] i Vestfold 1 mars 1884:
Vestfold hadde også en redaksjonell omtale av flytedokkmøtet[cxxii]:
«Sandefjord den 1ste Marts.
Som man af Avertissement i Bladet idag vil se, har endel Mænd her af Byen og Omegn udstedt Indbydelse til et Møde i Jørgensens Hotel paa førstkommende Mandag for at forhandle om Anlæg af Flydedok paa Sandefjords Havn. For en By som vor, hvor et saa forholdsvis stor Flaade af saavel Damp- som Seilskibe hører hjemme, maa et Fortagende som det her paatænkte være af største Interesse.
Vi tillader os derfor at opfordre til talrigt Møde paa Mandag».
Samme dag skulle Travforeningen holde generalforsamling på hotellet, kvart over fire om eftermiddagen[cxxiii].
I ligningen[cxxiv] for 1884 ble Jørgensens Hotell ført opp med en antatt inntekt på 1000 kroner, og 2000 i formue – det resulterte i samlet skatt på 37,21 kroner.
Som tidligere holdt Sandefjords Bogtrykkeries Interessentskab generalforsamling på Jørgensens Hotell; det skulle skje 10 mars 1884[cxxv].
Om det syntes sent å invitere til møte for å velge festkomité for 17 Mai-feiringen 12 dager før dagen, så ble den samme invitasjonen trykket i Vestfold[cxxvi] først 10 mai i 1884.
Og denne gangen får man også vite resultatet – det stod i Vestfold[cxxvii] 14 mai 1884:
«I Møde i Jørgensens Hotel i Søndags i Anledning Festligholdelsen af 17de Maj blev til Festkomite valgt DHrr. I. M. Bryde, Gartner Skedsmo, Kjøbmand Grønvold, Glasmester Oluf Andersen og Kjøbmand Wetlesen. Det er vort Ønske, at Frihedsdagen ogsaa iaar maa blive fejret som en sand Festdag i vor By. Højre og Venstre bør paa denne Dag, hvor spendt Forholdet end nu er, slutte sig sammen og i Enighed mødes til Fest».
Omtrent det samme stod i Sandefjords Tidende[cxxviii] samme dag, men uten oppfordringen til politisk borgfred.
Selv om badesesongen var i gang, fortsatte Jørgensens Hotell å promovere både restauranten og cateringen[cxxix]:
Årets første badegjest ankom mellom 7 og 14 juni 1884; det var en Frøken Olga Aaby fra Drammen som tok in på Jørgensens Hotell[cxxx]. Det var Sandefjords Blad som meldte det – men listen stod også i Vestfold[cxxxi] samme dag.
Om det efter hvert var blitt vanlig å avholde møter på Jørgensens Hotell, så er likevel en annonse[cxxxii] i Sandefjords Tidende 21 juni 1884 frapperende vag med hensyn til dagsordenen:
Badegjesten Cand. polyt. Otto Jensen fra Bergen ankom annen uke i juli[cxxxiii]. Et par uker senere dukket Kommissionær Halvorsen opp fra Newcastle[cxxxiv]; begge tok inn på Jørgensens Hotell. Det samme gjorde Provst Lassen fra Lyngdal da han kom til Badet i begynnelsen av august[cxxxv].
Onsdag 24 september kunne man se en annonse[cxxxvi] i Sandefjords Tidende, rykket in av Klubbselskapet (ikke det samme som det nutidige): kan hende vurderte de Jørgensens Hotell som møte sted?
Neste annonse reiser et spørsmål som det foreløpig ikke er funnet noe svar på. Den ble rykket inn i Sandefjords Tidende[cxxxvii] lørdag 25 oktober – den gir et hint om hvor hotellet var blitt flyttet i 1876:
Samme dag[cxxxviii] kunne man lese at Sjømannsforeningen ville fortsette å møtes på hotellet, hver torsdag klokken seks, og at det ville bli lagt ut aviser der fra 1 november.
Så kom fjerde desember, og det skulle være generalforsamling i travselskapet[cxxxix].
Hvordan det gikk med hotelldriften var kanskje litt usikkert, i det minste syntes man at man måtte avertere[cxl] ledig kapasitet i Sandefjords Tidende 10 desember 1884.
Men god mat fortsatte man med[cxli]:
Litt mystisk er denne notisen[cxlii] i Vestfold onsdag 7 januar 1885:
Det lovede referatet kom i Vestfold[cxliii] lørdag 10 januar:
«Redegjørelse.
Sidste Lørdags Formiddag den 3die ds. udspredtes i Mangfoldighed her i Byen en «ny Stemmeliste», der ved Siden af Navnene havde følgende Opraab under Overskriften – «Læs !!»:
«I et Møde igaaraftes, der afholdtes i Jørgensens Hotel af saavel Højre som Venstremænd, deriblandt Venstreforeningens Formand Kæmner Ole Hanssen, blev man enig om hosstaaende Stemmeliste, som begge Parter skulde slutte sig til for at faa Enighed i Valget. Vi opfordrer derfor alle stemmedberettigede Medborgere til i Enighed at slutte sig om Listen, bortset fra det politiske Standpunkt, for at opnaa et heldigt Resultat. Mød frem alle som en Mand og benyt Stemmesedlen!»
Førend jeg gaar over til at give en kort Redegjørelse af det paa nævnte Møde passerede, saa vil jeg tillade mig at henlede Justitsdepartementers Opmærksomhed paa det citerede Opraab, der savner enhver Oplysning om det Trykkeri hvorfra det er udgaaet.
Om Aftenen den 2den Januar sidstl. fik jeg høre, at der skulde være et Møde i Jørgensens Hotel. Da jeg formodede, at Mødet gjald Repræsentantvalget den følgende Dag, saa gik jeg derhen.
Efterat man havde opfordret Hr. Linaae til at være Dirigent og denne havde paataget sig dette, begyndte han at tale om, at det var et indbudt Møde og spurgte mig, om jeg var indbudt.
Jeg gav den Oplysning, at jeg kun havde faaet høre, at der skulde være et Møde, men vidste intet om, hvad man skulde forhandle. Dirigenten talte om den stærke Modsætning der var mellem Højres og mine Anskuelser og foreslog, at de Tilstedeværende skulde stemme over hvorvidt jeg skulde faa Lov til at være inde.
De, som stemte for, at jeg skulde fjærne mig, skulde række op den ene Haand. Dirigenten paastod at der var Majoritet for, at jeg skulde ud, men da gik Testman frem og misbilligede, at man saaledes skulde kaste en Mand ud, og dette vandt noget Bifald, saa jeg skulde faa være.
Men da erklærede Dirigenten, at han ikke vilde lede Mødet, hvis jeg fik Lov at være tilstede, og han gik bort og satte sig. En af de Mødende udtalte, at han ikke havde troet, at Linaae havte været saa fejg, at han ikke turde være Dirigent, fordi om jeg var tilstede. Dette hjalp.
Linaae paatog sig igjen at være Dirigent og begyndte at gjøre Uddrag af de i Aviserne her foreslaaede Mænd med den Bemærkning, at man skulde bortse fra det politiske Standpunkt. Under dette Arbejde spurgte han ofte de Mødende om dens Mening.
Jeg udtalte om flere af de opstillede, at jeg personlig ikke havde noget at udsætte paa dem, men ansaa denne eller hin (af de i «Vestfold» foreslaaede) som mere heldig til Repræsentant. Specielt fremhævede jeg, at naar man vilde opstille en Liste uden Hensyn til Politik, som man havde sagt, saa maatte man ikke opstille saa mange Højremænd, thi da saa jo enhver, hvad der var lagt an paa, og desuden var jo Højre i afgjort Minoritet i Byen og kunde ikke forlange, om der skulde opstilles efter Antallet af de Stemmeberettigede paa begge Sider, at faa saa mange Repræsentanter.
Da man havde Listen færdig med de Navne paa, som de øvrige vilde have, saa spurgte Dirigenten om de Tilstedeværende vilde forbinde sig til at stemme paa denne Liste ved Valget Dagen efter.
Foruden mig selv hørte jeg ingen udtalte nogen lydelig Protest derimod; men jeg erklærede højt og tydeligt, at jeg ikke forbandt mig til noget med Hensyn til Listen. Jeg ytrede dog min Tilfredshed med den glædelige Forbedring, denne Højres Liste havde faaet mod de tidligere, idet man nu havde bekvemmet sig til at tage enkelte Venstremænd med. Dette havde man ikke seet af Højre før.
Dette er en kort Skildring af Mødet for at vise, at man ingen Grund havde til at drage mit Navn ind i Opraabet og derved søge at indfluere paa Valget til Fordel for den nye Liste.
Sandefjord den 7de Januar 1885.
O. Hanssen.
_ _ _
At ovenstaaende Skildring af det paa Mødet 2den Januar i Jørgensens Hotel passerede er korrekt bevidnes.
Sandefjord den 7de Januar 1885.
T. Ch. Thomassen. S. P. Sandberg.
Hans Sørensen».
Sjømannsforeningen tillyste nytt møte i en annonse i Vestfold[cxliv] 14 januar: man skulle diskutere opprettelsen av en pensjonskasse:
Historien om kemneren og møtet på Jørgensens Hotell 3 januar forsvant ikke – Ole Hansens fremstilling ble utfordret – anonymt – i Sandefjords Tidende[cxlv] 14 januar 1885:
«(Indsendt).
Det sees, at «Kæmneren» i «Vestfold»s sidste Nummer har fundet det nødvendigt for at redde sit Skind at fremkomme med en endog «attesteret» Skildring af Mødet i Jørgensens Hotel den 2den Januar. Naar man er nogenlunde vel troet blandt Medborgere, er det ganske usædvanligt, at der uden Foranledning, paa Forhaand presteres Attest for Troværdigheden af hvad der fremføres, men formodentlig maa Herr Kæmneren have en mindre god Samvittighed i saa Henseende, medens alligevel Referatets svage Sider ikke forbedres gjennem «Attestationen».
Heldigst havde det vistnok været, om Vedkommende havde ladet sig nøie med den tvivlssomme Ære at overvære Mødet «uindbuden» og «udvoteret», thi han har neppe, som formodentlig tænkt, reddet sin Stilling overfor sit Parti som Venstreforeningens Formand, ved Artikkelen i «Vestfold» eller ved sin Deltagelse i Diskussionen samt øvrige Optræden paa Mødet, medens han paa den anden Side utvivlsomt har overbevist de Fremmødende den 2den Januar om Redeligheden af sine Hensigter, naar han optraadte saaledes som skeet baade under og efter Mødet.
Venstrepartiet maa glæde sig i saadanne «oprigtige» Ledere. H.»
Det må ha gått rykter i byen om hvem denne «H,» kunne være, og spesielt en var utpekt og fant det såpass ubehagelig at han selv skrev i Sandefjords Tidende[cxlvi] lørdag 24 januar 1885:
«Hr. Redaktør!
« Da jeg fra flere Hold er bleven nævnt som Forfatter af det i «Sandefj. Tid» for 14de ds. optagne Inserat, undertegnet «H», angaaende Kæmner O. Harsens Deltagelse i Mødet paa Jørgensens Hotel den 2den Januar d. A. i Anledning Repræsentantvalget, skal jeg herved udbede mig Redaktionens Bevidnelse for, at jeg ingen Befatning har hast med nævnte Inserat.
Sandefjord, 23de Januar 1885.
Ærb. Hans H Hauge.
Bedes optaget i «Vestfold.»
Den forlangte Bevidnelse meddeles.
Red».
Mens Høyremøtet avstedkom et efterspill, kan man kanskje regne med at det møtet som ble annonsert[cxlvii] i Vestfold 28 januar ble en roligere og mer balansert forestilling:
Vestfold[cxlviii], samme dag, gjenga også Hans H. Hauges leserbrev i Sandefjords Tidende – bare fordi han ba dem om det.
Onsdag 29 januar 1885 hadde travselskapet kappkjøring på isen på Goksjø, og om kvelden hadde de en «belivet Sexa i Jørgensens Hotel»[cxlix].
Lørdag 14 februar 1885 annonserer, i Vestfold[cl], enda et selskap at de skal ha generalforsamling:
Det er efter hvert helt borte i sin tradisjonelle form, det med å kjøpe på bok, altså på kreditt i butikken (men man gjør det jo på annet vis – kredittkort, forbrukerlån og så videre), og dette hadde tydeligvis tatt litt overhånd i Sandefjord, slik at håndverkere og handlende slo seg sammen for å få litt mer orden og system. Det førte til at et møte ble holdt i Jørgensens Hotell 6 mars 1885, med referat i Sandefjords Tidende[cli] 11 samme måned:
«Fredag den 6te Marts var, efter forudgaaen Indbydelse, en stor Del af Byens Handlende og Haandværkere samlede i Jørgensens Hotel for at faa konstitueret den i et tidligere Nummer af Bladet omtalte Forening. – I Mødet, der var talrigt besøgt, blev der stærkt fremholdt Ønskeligheden af at man fik gjort Noget for at lægge et Baand paa den altfor stærkt udvidede Skrivehandel, der, efter hvad Erfaring viste, blev drevet i en større Udstrækning end rimeligt er.
Det blev sagt, at Konjuncturerne i vor Tid var saa trykkende, at Forsigtighed vistnok for en stor Del fremkaldtes af selve Forholdene, men at det alligevel sent eller tidligt maatte blive nødvendigt at gribe til mere effektive Forholdsregler for at forhindre at Folk, der viser sig som uefterrettelige Betalere, uhindret skal kunne nyde Kredit, uden at opfylde sine Forpligtelser.
I Foreningens Love, der i dette Møde vedtoges, fastsattes der en Mulkt af indtil 10 Kroner for det Medlem, der giver Kredit til Folk, hvis Navn findes indført i Foreningens Bøger, ligesom det strængt paalagdes ethvert Medlem at besørge indført dem af sine Kunder, der ikke betaler efter, gjennem Byens Aviser eller paa anden Maade, at være bleven varslet 2 a 3 Gange.
Man vil saaledes indse, at det herefter vil blive en Umulighed for mindre punktlige Betalere at faa Kredit, et Forhold, der, hvor uhyggeligt det end kan synes, alligevel maa hilses med Glæde, naar man ser hen til den Kjendsgjerning, at Skrivehandelen, naar den misbruges, saadan som tidligere har været Tilfældet, har været en Spire til Manges Ruin.
Samtlige Byens Handlende, paa et Par Undtagelser nær, er nu Medlemmer af Foreningen. Ligesaa dem af Haandværkerne, der i nogen Mon driver Skrivehandel».
Det samme referatet – men tydeligere merket som et leserbrev – stod i Vestfold[clii] samme dag.
Gitt institusjonens navn kan den følgende annonsen[cliii] i Sandefjords Tidende av 18 mars 1885 virke litt sirkulær:
Jørgensens Hotell kunne også, med fordel, benyttes til undervisning, og da utnyttet man lokalene også på dagtid. Her fra Vestfold[cliv] av 18 mars 1885:
3 dager senere opplevet Petrea hva ingen mor skulle behøve å oppleve, at ett av barna hennes dør. Datteren Charlotte Augusta gikk bort 19 mars 1885 og ble begravet[clv] 24 samme måned. Dødsårsaken ble oppgitt som «Mavebetændelse» og livet tok slutt, ser det ut til, på Rikshospitalet i Christiania.
Det var nok Petrea som hadde fått Charlotte av gårde til spesialist – Julius er ingen steds å se, og Charlotte var alene – som det går frem av dødsannonsen i Vestfold[clvi] 21 mars 1885:
I 1885 tok man seg sammen og inviterte til møte for å velge 17 Mai-komité allerede 29 april[clvii].
Sandefjords Tidende hadde 6 mai 1885 en annonse[clviii] der det er uklart hvem som selger og hvorfor:
Dagen efter bragte Vestfold[clix] resultatet av valget til 17 Mai-Komité:
Fuldmægtig Gulow Kraft
Ingeniør Devold
Lærer Kvam
Smed H. Sandberg
Kjøbmand Peter Olsen
3 juni 1885 var badesesongen i gang igjen, og Jørgensens Hotel averterte[clx] i Sandefjords Tidende:
En gang i løpet av uken 5-12 juni 1885, forteller Fortegnelse Nr. 2, trykket i Sandefjords Tidende[clxi] 13 den måneden, ankom sesongens første badegjest hotellet – dette var Lensmand P. Pedersen fra Gjerpen.
I følgende uke tok man imot Overretssagfører L. Stabel fra Kristiansand[clxii]
Første uken i juli dukket Kjøbmand O. Eliasen fra Drammen opp[clxiii], og i begynnelsen av august, Pastor C. Østvold fra Sogn[clxiv].
Innimellom kunne hotellet være et utmerket sted å møte interessenter når man hadde noen egne værelser å leie ut, slik som man ser i Vestfold 14 oktober 1885[clxv]:
Enkelte bodde nokså permanent i Jørgensens Hotel, og utførte sine forretninger med det som base. Her fra Vestfold[clxvi] 21 oktober 1885:
Lørdag 14 november 1885[clxvii] fikk byens herrer et tilbud de sikkert satte pris på – muligheten for å få klær avpasset forholdene i storbyen:
Lørdag 14 november 1885 stundet det mot valgmannsvalg, og de første skrittene ble tatt for å stable lister og valgkamp på benene: Grunnlovsforeningen annonserte et møte; Sandefjords Tidende[clxviii] støttet redaksjonelt:
Og Sandefjords Tidende[clxix] bragte en rapport om resultatet av møtet i sitt nummer av 18 november:
«Sandefjords Grundlovsforenings Medlemmer samledes i stort Antal igaaraftes i Jørgensens Hotel til Diskussion om og Prøvevalg paa Valg mænd for det konservative Parti.
Efter endel Diskussion foretoges Prøvevalget, med det Udjald, at følgende Herrer fik de fleste Stemmer:
Byfoged C. F. Schanche,
Konsul Fr. Høst,
Skomager I. T. Rove,
Kjøbmand L. C. Pedersen,
Skibsfører A. I. Bryde.
Nærværende Liste, der vedtoges med stor Pluralitet, er altsaa den, som Høire-partiet her paa Stedet alle som en Mand maa slutte sig om og give sin Stemme. Den mindste Afvigelse splitter.
Ingen maa sidde hjemme paa Valgdagen, Fredag den 27de November! Alle som en maa møde frem!»
De tilreisende kleshandlerne fortsatte å reklamere[clxx] i Vestfold 18 november 1885:
Den siste dagen i 1885[clxxi] var det folketelling i Norge – men begrenset til byene. Datoen ble sikkert ikke like lojalt overhold overalt, men i det hele får man en oversikt over befolkningen – også i Sandefjord.
Byen hadde nå 3257 innbyggere – 1500 menn og 1757 kvinner. De to eldste innbyggerne var Inger Johanne Engebretsen[clxxii], hun var født i Sandeherred i 1797 og bodde nå som enke i Badehusgaten; og Kristen Larsen[clxxiii], opprinnelig fra Kongsberg og skredder av yrke. Han bodde i Bjerggaden.
Sandefjord var preget av innflyttere – kanskje ikke fra så langt borte, men likevel, andelen født i byen var bare 40%.
I 1885[clxxiv] er Petrea Helene Jørgensen ført opp først på folketellingslisten, hun beskrives med ordene «Hotelbedrift, gift med fortiden fraværende Sømand Julius Jørgensen» – Julius er ført opp som nummer to og fraværende.
En eller annen gang siden 1875 er de flyttet på ny, og nå bor de i Skippergaten i gård nummer 80 – men nøyaktig hvor det kan ha vært er uklart, for i N.S. Krum S. Molvigs kart av 1881 finner man ikke noe bygg i Skippergaten med det gårdsnummeret.
Jørgen har fremdeles tilhold hos foreldrene – nå er han blitt styrmann. Der er leieboere. En av disse heter «Bøitius» – det er sikkert den samme som Jens Boctius som bodde hos dem i 1875. Han beskrives nå klarere: «Inspectør Pensioneret af Badeanstalten».
En annen leieboer er Gulow Kraft, en 26 år gammel jurist og sakfører fra Kragerø.
Tjenerskapet – sikkert for hotellet heller enn for husstanden – består av 22 år gamle Bertha Tellander som er svensk; like gamle Mathilde Hansen fra Sandeherred; og oppvartersken Kristine Hansen fra Sandefjord – hun er ikke mer enn 17.
Året 1886 opprant, og med den nye arrangementer på Jørgensens Hotell. Vestfold[clxxv] melder 16 januar om et kurs for piker som sikkert ble populært:
I begynnelsen av 1886 hadde sjømannsforeningen fått større sosiale ambisjoner, og tok et skritt videre fra å holde møter. Dette annonserte de i Sandefjords Tidende 27 januar det året:
I ligningen for 1886, trykket i Sandefjords Tidende[clxxvi] 3 mars, er det ikke Jørgensens Hotel, men Julius Jørgensen som er ført opp – han er Hoteleier med 800 kroner i inntekt og 0 i formue; skatten var 22.83 kroner.
Og travselskapet skulle igjen holde generalforsamling på Jørgensens Hotell[clxxvii].
I de tider reiste man ikke bort i Fastelavnstid, og slett ikke på fjellet – man ble i byen og forlystet seg der, og dette tilpasset Jørgensens Hotell seg til[clxxviii]:
Da man kom ut i april holdt aksjeselskapet «Virik» generalforsamling på hotellet[clxxix].
Så var tiden kommen for å velge 17 Mai-komité igjen, og det ble annonsert i Vestfold[clxxx] allerede 28 april 1886:
Onsdag 5te mai fikk man i Sandefjords Tidende[clxxxi] vite hvem som var blitt valgt inn i komiteen:
Sagfører Kraft
Lærer Kvam
Løitnant Simonnæs
Navigationslærer Jacobsen og
Kjøbmand Stub.
Skibsreder, Agent J. B. Linaae døde av lungebetennelse 10 mai 1886, bare 31 år gammel. I forbindelse med begravelsen[clxxxii] 15 samme måned rykket Sandefjord Sjømannsforening inn en annonse[clxxxiii] i Vestfold 12 mai:
Det var ikke bare herrer som gikk til Jørgensens Hotell og efter en aften der kom hjem med færre eiendeler enn de hadde hatt da de gikk hjemmefra – her et eksempel fra Vestfold[clxxxiv] 15 mai 1886:
De første sommergjestene hos Jørgensens Hotell ankom sent i 1886: først i Fortegnelse no. 4[clxxxv] – altså midt i juli – ankom Cand. Theol. L. Munthe Kaas fra Tjøme. Omtrent samtidig dukket Handelsreisende J. W. Thomassen fra Kristiania opp.
I neste fortegnelse, trykket i Vestfold[clxxxvi] 24 juli 1886, er enda en gjest ankommet – Skibsreder Chr. Hannevig fra Kristiania.
Mot slutten av sesongen, i Sandefjords Tidende[clxxxvii] for 7 august 1886 får man fortegnelse nr. 5, og den viser at Kjøbmand O. Eliassen har tatt inn på Jørgensens Hotel.
Overretssagfører L. Th. Bjercke fra Kristiania ankom en gang midt i august 1886[clxxxviii].
En god ting kan ikke skje for ofte, og lørdag 25 september 1886 var det innkalt til et møte[clxxxix] på Jørgensens Hotel for å diskutere opprettelsen av noe som kan sees som en forløper for STIF:
Diskusjonene munnet, øyensynlig, ut i en beslutning om å opprette en slik forening, for en måneds tid senere annonsert den i Vestfold[cxc] at det skulle holdes Generalforsamling på Jørgensens Hotell 28 oktober:
Sjømannsforeningen fortsatte å holde sine møter på Jørgensens Hotell fra 4 november 1886[cxci]. Og Travkjøreforeningen – nok et nytt navn? – besluttet å holde generalforsamling der dette året, som før, 8 desember[cxcii].
Dette året kom et nytt selskap til blant dem som yndet Jørgensens Hotel som møtested[cxciii]:
Så opprant et nytt år, og i den stille vintertiden kom tannlegen – han averterte i Sandefjords Tidende[cxciv] 5 januar 1887:
Han gjentok annonsen[cxcv] 8 januar, i Vestfold og i samme avis[cxcvi] 12 januar. Og i Sandefjords Tidende[cxcvii] samme dag. Vestfold[cxcviii] av 15 januar hadde samme annonse.
Denne dagen averterte[cxcix] Sjømannsforeningen at den ville holde en sexa på Jørgensens Hotel 21 januar – efter at flerfoldige medlemmer hadde ytret ønske om det.
Tannlege Ludvig Andersens korte opphold fortsatte – 19 januar averterte[cc] han enda en gang i Vestfold, men nøyaktig samme annonse som før. Og samtidig i Sandefjords Tidende[cci].
Da han hadde vært i byen bortimot tre uker kunne Ludvig Andersen fortelle, i Vestfold[ccii], at det nå hastet å ta kontakt med ham:
Tannlege Andersen reiste nok sin vei igjen, og i annen halvdel av februar holdt Traverforeningen generalforsamling i Jørgensens Hotell igjen, 22 februar 1887[cciii]. 28 februar gjorde aksjeselskapet som drev avisen Vestfold det samme[cciv].
3 mars 1887 holdt Sandefjords Traverforening premiekjøring på Goksjø: 25 hester deltok i 3 klasser. Klokken 3 om eftermiddagen delte man ut premier og om kvelden samlet man seg om en sexa på Jørgensens Hotel[ccv].
Aksjeselskapet Vestfold kom i skade for å utsette sin generalforsamling, men kom tilbake igjen med annonse i Vestfold[ccvi] 5 mars 1887:
Møtet der man skulle velge fest-komité for 17 Mai-feiringen ble innkalt tidligere enn noensinne, her fra Vestfold[ccvii] 27 april 1887:
Et eksempel på praksisen med å flytte hjemmefra og overlate husværet til badegjester finner man i Vestfold[ccviii] lørdag 4 juni 1887:
I løpet av de første 10 dagene i juni 1887 ankom den første badegjesten i årets sesong Jørgensens Hotel – det var Grosserer C. J. S. Knudsen fra Kjøbenhavn, i henhold til Fortegnelse No 1, trykket i Vestfold[ccix] 11 juni.
Fortegnelse No. 2 over badegjester ble trykket i Sandefjords Tidende[ccx] 25 juni 1887, og kunne fortelle at Jørgensens Hotell hadde tatt imot Farmaceut C. S. Christiansen fra Kristianssund.
Fortegnelse nummer 3, trykket i Sandefjords Tidende[ccxi] 9 juli 1887, forteller om Sognepræst Fr. Willes ankomst fra Os ved Bergen.
I Fortegnelse No. 4 i Sandefjords Tidende[ccxii] 23 juli finner man to badegjester som har tatt inn på Jørgensens Hotell: Kjøbmand D. E. Eliasen fra Drammen og Axel Johannesen fra Tønsberg.
Så var det ingen i Fortegnelse No. 5, men mot slutten av badesesongen, i Fortegnelse No. 6[ccxiii], finner man Handelsreisende J. B. Thomassen fra Kristiania.
Sandefjords Turnforening, efter å ha blitt stiftet på Jørgensens Hotell, kom tilbake dit for generalforsamlingen 31 august 1887[ccxiv].
Efter at sesongen var over gikk noe galt, eller det hadde bygget seg opp over tid, mer sannsynlig: Julius Jørgensen, Petreas mann, gikk konkurs. Det ble annonsert i Vestfold[ccxv] onsdag 9 november 1887:
Likevel: sjømannsforeningen fortsatte å ha sine møter på hotellet[ccxvi]:
Det samme gjorde Hvalfangerselskabet «Bugten» som holdt generalforsamling der 12 desember 1887[ccxvii].
Og Sjømannsforeningen arrangerte sexa der 14 januar 1888 – så hotellet ser ut til å ha forblitt et «going concern» – i det minste i noen tid[ccxviii].
Likevel, det er kanskje ikke noe godt tegn at Sjømannsforeningen ifølge en annonse i Sandefjords Tidende[ccxix] 7 mars 1888 flytter til et annet lokale i nabolaget:
På den annen side, noe må ha skjedd – for 10 november 1888 finner man en annen annonse i Sandefjords Tidende[ccxx], der Sjømannsforeningen er flyttet tilbake til Jørgensens Hotell:
Sommeren 1888, nærmere bestemt 12 juni i avisen Vestfold[ccxxi], kan man finne en annonse som tyder på at Petrea er flyttet – og fortsetter kampen: her er ikke noe hotell nevnt, men god mat kan man skaffe! Annonsen ble, med små variasjoner, gjentatt en rekke ganger:
Hotellvert Julius Jørgensen, nå bosatt i Bugårdsgaten, døde 30 oktober 1889 og ble begravet[ccxxii] 5 november. Av en eller annen grunn er han ført inn i kirkeboken som «ugift» – kan hende han og Petrea har skilt lag?
Petrea sørget i hvert fall for en dødsannonse, som kan tyde på en viss separasjon mellem ektefellene; den stod på trykk i Vestfold[ccxxiii] lørdag 2 november 1889:
Noen oppmerksomhet fikk nok Petrea, og hun hadde manér til å takke for den[ccxxiv]:
Efter dette ser ikke Jørgensens Hotell ut til å være nevnt i avisene før 1 april 1891, da man averterte i Vestfold[ccxxv] efter en Stue- og Kokkepige som kunne begynne 14 samme måned.
I 1891[ccxxvi] var det, igjen, folketelling. Man finner Petrea i Bugaardsgaden – hun og Julius hadde visst blitt boende sammen, tross alt – i gård nummer 138b, eiet av Maler O. P. Tandberg[ccxxvii] . antagelig lå det ved siden av Kong Carl, omtrent. Hun holder til i forhuset, der det var fire værelser og kjøkken. Der bodde også – på folketellingstidspunktet i det minste, den 49 år gamle rentenisten Harald Henrik Clausen fra Kristiania. Av yrke driever hun med «Hotellforretning».
I sidebygningen[ccxxviii], som hadde kun 2 værelser og ikke noe kjøkken, bodde matrosen Frederik Oskar Frantsen (33), hans kone Christine (43); og barna Emilie Christine (12); Oskar (6) og Ole Christofer (3).
Sønnen Jørgen[ccxxix] bodde, sammen med konen Caroline Mathilde og barna Jenny Harriet og Oscar Albert, på Grønli.
Om det ikke var «Jørgensens Hotel» lenger, fortsatte visst Petrea i bransjen – og annonserte i Sandefjords Tidende[ccxxx] 7 juni 1892:
Og så, stillhet, frem til 1907 – men på ett eller annet tidspunkt var nok hotellet overtatt av noen andre, for Petrea døde 6 januar 1894. Hun ble begravet[ccxxxi] 11 januar. Hun er ikke nevnt ved navn: bare som enke efter Hotelvert Kristen Jørgensen. Hun bodde i Bjerggaten og ble forsørget av fattigvesenet. Hun døde av rosenfeber[ccxxxii] og det ble tilkalt lege da hun var syk.
I dødsannonsen i Vestfold[ccxxxiii] tirsdag 9 januar 1894 er det bare søsknene som deltar:
[i] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1827, side 192.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-194
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610387.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-194
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610387.jpg
[ii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Ekteviede 1826, side 211.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-213
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610406.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-213
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610406.jpg
[iii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1826, side 177.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-179
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610372.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-179
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610372.jpg
[iv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1829, side 306.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-307
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610500.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-307
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610500.jpg
[v] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1831, side 334.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-335
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610528.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8226&idx_id=8226&uid=ny&idx_side=-335
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070427610528.jpg
[vi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1833, side 24-25.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-11
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018050844.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-11
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018050844.jpg
[vii] Roar L. Tollnes: Sandefjords grenser og grenseutvidelser; utgitt i serien Kulturminner av Sandar Historielag, Gruppe 2.9, våren 1995, tilgjengelig elektronisk gjennom https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1995.html
[viii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1835, side 72-73.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-36
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018050869.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-36
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018050869.jpg
[ix] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Døde og begravede 1837, side 708-709.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-301
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018051134.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-301
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018051134.jpg
[x] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1837, side 126-127.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-64
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018050897.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-64
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018050897.jpg
[xi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1839, side 170-171.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-88
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018050921.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-88
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018050921.jpg
[xii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Konfirmerte 1842, side 550-551.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-218
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018051051.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-218
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018051051.jpg
[xiii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Fødte og døpte 1845, side 290-291.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-151
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018050984.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1259&idx_id=1259&uid=ny&idx_side=-151
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018050984.jpg
[xiv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 6 (1847-1860), Ekteviede 1854, side 446.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1260&idx_id=1260&uid=ny&idx_side=-429
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018040432.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1260&idx_id=1260&uid=ny&idx_side=-429
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018040432.jpg
[xv] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 6 (1847-1860), Fødte og døpte kvinner 1854, side 146.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1260&idx_id=1260&uid=ny&idx_side=-152
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018040153.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1260&idx_id=1260&uid=ny&idx_side=-152
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018040153.jpg
[xvi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 7 (1855-1861), Fødte og døpte menn 1858, side 46.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1261&idx_id=1261&uid=ny&idx_side=-49
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018040496.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1261&idx_id=1261&uid=ny&idx_side=-49
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051018040496.jpg
[xvii] Folketelling 1865 for 0706B Sandeherred prestegjeld, Sandefjord kjøpstad, http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_by/gf01038106000106
[lxvi] Redaktøren av disse sidene bodde i sin tid på Singsaker Studenthjem i Trondhjem. Der var folkloren at kun én student noensinne hadde blitt kastet ut: det var en tyrker som hadde villet vise sin styrke ved å krype inn under billiardbordet og løfte det på sin rygg, og derved forårsaket at marmorplaten brakk. Ingen har noensinne lagt frem noen slags belegg for denne historien.
[clv] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1880-1894, s. 225
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060628070101
[clxxiv] Folketelling 1885 for 0706 Sandefjord kjøpstad, http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053271000859
[clxxviii] https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestfoldsandefjordatten_null_null_18860306_6_19_1
[clxxxii] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1880-1894, s. 226
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060628070102
[clxxxiii] https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestfoldsandefjordatten_null_null_18860512_6_37_1
[ccxxii] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandefjord, Ministerialbok nr. 2 (1880-1894), Døde og begravede 1889, side 234.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4791&idx_id=4791&uid=ny&idx_side=-235
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060628070110.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4791&idx_id=4791&uid=ny&idx_side=-235
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060628070110.jpg
[ccxxiii] https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestfoldsandefjordatten_null_null_18891102_9_127_1
[ccxxxi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandefjord, Ministerialbok nr. 2 (1880-1894), Døde og begravede 1894, side 247.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4791&idx_id=4791&uid=ny&idx_side=-248
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060628070123.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4791&idx_id=4791&uid=ny&idx_side=-248
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060628070123.jpg
[ccxxxii] Muligvis dette: https://no.wikipedia.org/wiki/Erysipelas