Modehandler Josephine Johnsen

Josephine Pauline kom til verden i Svelvik 15 juli 1847 og ble døpt[1] i Strømm Kirke 8 august samme år. Fadrene hennes var Hans Mortensen; Skrædder Olsen; Anders Larsen; Gunnild Mortensen; og Kirsten Olsen.

Foreldrene var Baker Nils Johansen i Svelvik og konen Tonette Lundgreen – de var blitt viet[2] i Fåberg Kirke 2 august 1844.

Det ser ut til at paret slo seg ned i Fron, en 10 mils vei nordover i Gudbrandsdalen, for der fikk de sitt første barn, datteren Martine. Hun kom til verden 6 januar 1845 og ble hjemmedøpt av Ragnild Odemann.

Dåpen[3] ble stadfestet i Sør-Fron Kirke 2 februar – seks måneder efter at foreldrene giftet seg. Faren er oppført som «Inderst i Moen» og «Bagersvend» Niels Johannesen Werran, mens moren kalles Antoinette Pedersdatter Lundgreen. Fadrene var Anders Moen og Otho Moen; samt Anne, Kari og Marith Moen.

Men de ble altså ikke i Gudbrandsdalen, og før Josephine ble født hadde familien flyttet til Svelvik. Og der ble de en stund – folketellingen for 1865[4] plasserer dem på strandstedet Hougsund i Svelvik. I mellomtiden hadde Josefine fått to brødre – mens søsteren Marthine var reist.

Den første av brødrene var Nicolai Bernhard som så dagens lys 25 juli 1849 og ble hjemmedøpt. Dåpen[5] ble bekreftet i kirken 28 oktober samme år. Da var fadrene Olaus Pedersen; Darjes Andersen; Marcus Olsen; Margrethe Bruun; og Johanne Lundgreen.

Den andre broren var Carl Martinus. Han meldte sin ankomst 29 september 1851 og ble hjemmedøpt av Anne Kolstad. Dåpen[6] ble stadfestet i kirken 7 desember samme år. Fadrene var Lars Andersen, Hans Pedersen; Even Olsen; Dajes; Paulina Andreasdatter; og Karen Nielsdatter.

Når familien flyttet til Sandefjord er ikke kjent, men de synes ikke å være med i folketellingen av 1870, så det var vel tidlig i 70-årene de kom til byen. I 1875[7] er de imidlertid til stede. De bodde i gård nummer 123 som lå i Kirkegade, en gate som ikke finnes lenger (bortsett fra den lille stumpen som heter Skolegaten), men som møtte Storgaten ved Øvre Torv, dvs. Hvidts Plass.

Der er Marthine kommet hjem igjen, og både Josephine og Bernhard – som i mellomtiden er blitt baker han også – bor hjemme. Yngstegutten Carl er imidlertid ikke i huset. Det må ha vært en stor gård, for det var tilsammen 49 mennesker bosatt der. Eieren var John Olsen Raastad[8], som bodde i nabogården.

Josephine var nå i slutten av 20-årene, ugift og hadde kanskje ikke så mye å gjøre utenom å hjelpe foreldrene. Men i 1877 tok hun et nytt skritt, og åpnet egen forretning. Det går frem av en annonse i Sandefjords Tidende[9] 9 mai 1877:

A close up of a newspaper

Description automatically generated

Ludvig Larsen var en skipper og reder som i 1875[10] holdt til i gård nummer 208 i Sandefjord, den lå i Langgaden – det var i den vestlige enden av dagens Kongens Gate, tre hus før Sverres Gate. Omtrent der Slappen ligger i 2023.

Forretningen må ha gått så noenlunde, for tre år senere flytter hun inn i nye lokaler, slik det går frem av en annonse i Sandefjords Tidende[11] lørdag 9 oktober 1880:

A close up of a newspaper

Description automatically generated

Den gang som nå, var førjulstiden en tid for å gå og handle, og Josephine markedsførte seg så godt hun kunne gjennom annonser i Sandefjords Tidende[12] 18 desember 1880:

A close-up of a newspaper

Description automatically generated

Et knapt år senere, 19 november 1881, annonserte hun salg i Sandefjords Tidende[13]:

A newspaper with black text

Description automatically generated

Senere samme år finner man et eksempel[14] på at Josefine engasjerte seg også utenom forretningslivet:

A close up of a newspaper

Description automatically generated

Det tok litt tid før basaren kunne bli virkelighet, men 11 februar 1882 begynte det å bli klart – da ble det annonsert i avisen Vestfold[15]:

A newspaper with black text

Description automatically generated

Noen år senere flyttet Josefine butikken igjen, denne gangen til Storgaten, slik hun averterer i Sandefjords Tidende[16] 9 april 1884:

A close up of a newspaper

Description automatically generated

Året efter ser man et eksempel på at Josefine, på tross av sikkert ganske sterk konkurranse fra andre mode-forretninger, forsøker å rekruttere nye til faget[17]:

A close up of a sign

Description automatically generated

Det kan se ut til at hele familien Johannesen var flyttet, for i folketellingen av 1885[18] finner man dem i gård nummer 107b i Storgaten, minus brødrene. Søsteren Marthine er nå en del av butikken og benevnes likesom Josephine som «Modehandlerinde».

Året efter døde Josephines far. Bager Nils Johannesen gikk bort 25 januar 1886 og ble begravet[19] 30 samme måned. Dødsårsaken ser ut til ha vært en lungesykdom, men det ble ikke tilkalt lege.

Da det var folketelling i 1891[20] var de flyttet tilbake til Langgaden, altså Kongens Gate med moderne navn. Hvor i gaten er uklart, men Josefine er nå blitt «Hovedperson» i husstanden. Hun driver fremdeles «Modeforretning» og nå er søsteren Martine beskrevet som «Kompagnon i hovedpers. Modeforretning» – det er efter hvert rimelig klart at Josefine er drivkraften.

Sammen med disse to finner man moren, Tonette, og en nevø – Sigurd – som er født i Larvik i 1880. Rent økonomisk har vel familien de så noenlunde – de har råd til å holde seg med en tjenestepike, 17 år gamle Kristine Rove. Og så har de en leieboer: Livius Nicolay Sverdrup, en innrulleringsbetjent fra Sem.

I midten av 1890-årene ser det ut til at Josefine flyttet enda en gang, i det minste er det en tolkning av en annonse i Sandefjords Blad[21] 23 november 1895:

A close-up of a newspaper

Description automatically generated

Om forretningene gikk videre, hadde Josefine også hell i spill, forteller Sandefjords Blad[22] 9 desember 1897:

A close-up of a document

Description automatically generated

Om hun hadde planer om å avslutte forretningen, så fortsatte Josefine med noen av sine mer veldedige aktiviteter – dette fra Vestfold[23] 10 februar 1898:

A close up of a paper

Description automatically generated

Det ble handlet mye på kreditt i hine hårde, og det var ikke alltid helt enkelt å inndrive gjelden – så i november 1899 måtte Josefine bruke litt hårdere midler- kan hende hun var økonomisk litt trengt på denne tiden. Annonsen[24] ble gjentatt flere ganger:

A close up of a text

Description automatically generated

Efterhvert var det yngre krefter som overtok modehandelen i Sandefjord, og tydeligvis med Josefines velsignelse, efter en annonse i Sandefjords Blad[25] 1 mai 1900:

A close-up of a newspaper

Description automatically generated

I 1900[26] finner man ikke lenger Josefine og familien samlet i Sandefjord. Litt gjetningsvis er hun selv flyttet til Kristiania der hun er Husbestyrer i et hotell i Toldbodgaden, eiet av Paul Gerhard Sand. Hotellet var nok forholdsvis stort – det var 14-15 andre ansatte der.

Likevel, i 1905 er hun antagelig tilbake i Sandefjord, der hun hjelper til med en bazar som ble annonsert i Sandefjords Blad[27] 30 september 1905:

A newspaper with black text

Description automatically generated

Ti år senere, i 1910[28], er både Josephine og søsteren i Sandeherred, der de bor på «Aldersro» under Prestegården: begge to blir beskrevet som «fv. Handlende» – det var nok ikke noe enkelt liv.

Og det er det siste glimtet av Modehandler Josephine Johannesen.


  1. Hurum kirkebøker, SAKO/A-229/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1847-1860, s. 7

    Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051116020011

  2. Fåberg prestekontor, SAH/PREST-086/H/Ha/Haa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1836-1854, s. 481-482

    Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070131650601

  3. Sør-Fron prestekontor, SAH/PREST-010/H/Ha/Hab/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1844-1863, s. 6

    Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603540342

  4. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038091006524
  5. Hurum kirkebøker, SAKO/A-229/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1847-1860, s. 30

    Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051116020034

  6. Hurum kirkebøker, SAKO/A-229/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1847-1860, s. 53

    Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051116020058

  7. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052138001222
  8. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052138001296
  9. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordstidende_null_null_18770509_16_36_1
  10. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052138002269
  11. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordstidende_null_null_18801009_19_81_1
  12. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordstidende_null_null_18801218_19_101_1
  13. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordstidende_null_null_18811119_20_92_1
  14. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordstidende_null_null_18811221_20_101_1
  15. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestfoldsandefjordatten_null_null_18820211_2_12_1
  16. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestfoldsandefjordatten_null_null_18840409_4_28_1
  17. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordstidende_null_null_18850401_24_26_1
  18. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053271001286
  19. Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1880-1894, s. 226

    Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060628070102

  20. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052804001059
  21. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_18951123_2_135_1
  22. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_18971209_4_142_1
  23. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestfoldsandefjordatten_null_null_18980210_18_17_1
  24. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestfoldsandefjordatten_null_null_18991118_1_132_1
  25. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19000501_7_47_1
  26. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045007570
  27. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19050930_77_112_1
  28. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036504000503
  1.