Vestfold[1], 11 oktober 1884
«Fundne Sager.
Pus! Pus! Pus!
En liden graaspraglet og hvid Pus er indkommet til A. Marcussen. Den bedes afhentet straks».
A. Marcussen, kunne man tenke seg, var en herre som ikke ville ha en fremmed katt i huset. Men hvem var han? Et søk i folketellingen for 1885 gjør saken mer komplisert:
Er det Skibsfører og Reder Anders Markussen, en 45 år gammel kar fra Tjøme som bodde i gård nummer 141 i Bugaardsgaden, omtrent tvers over Torvgaten fra det Gleditsch-bygget har sin vareinngang.
Eller er det skibsførerens kone Anette Markussen, som også er fra Tjøme, men 7 år yngre enn sin mann?
For det er vel gjerne ikke ekteparet Markussens eneste sønn, 8-åringen Anders Markussen?
Mysteriet blir nok ikke løst, men her er et tanke-eksperiment:
Anders junior finner en katt ved huset og tar den med seg inn. Moren Anette synes den er nydelig, mens far i huset, Anders Sr. ikke vil ha den i huset – og minner om at den tilhører noen annen. Så mens Anders Jr gir uttrykk for sin sorg, og faren vil dyret ut så snart som mulig, setter Fru Anette seg ned og skriver en annonse – som sikkert tjenestepiken Petra Olavsen ble sendt av gårde for å levere.
Og katten? Tja. Katter kommer og går som de vil.