Første gangen, om man skal tro ett enkelt søk i avisene i Nasjonalbiblioteket, ordet lunsj eller, som det er skrevet, «Lunch», er trykket i Norge var i den Norske Rigstidende[1] for 2 oktober 1849, der det blir brukt om en del av en avskjedsfest for norske og svenske marineoffiserer efter et besøk hos kolleger i Danmark:
«Sverige. Bladet Pore beretter om en af den danske Marines Officierer for deres hjemvendende norske og svenske kammerater arrangeret Afskedsfest i Kjøbenhavn. Festen aabnedes med en „lunch” i Hotel Phønix, hvorefter hele Selskabet i 10 Wienervogne foretog en. Udflugt «til Skoven».
Første gang ordet dukker opp i Sandefjords Tidende, beregnet efter samme metode, er i Sandefjords Tidende[2] lørdag 23 mai 1874, da denne annonsen stod på trykk:
Ordet som sådant har sin opprinnelse, i henhold til Det Norske Akademis Ordbok[3], «fra engelsk lunch, luncheon, til lunch ‘stort brødstykke’». Et engelsk-sproglig etymologisk websted anknytter også til «luncheon», men går et stykke videre[4]:
“mid-day repast, small meal between breakfast and dinner,” 1786, a shortened form of luncheon (q.v.) in this sense (1650s), which is of uncertain origin; it appears to be identical with an older word meaning “thick piece, hunk” (1570s), which perhaps evolved from lump (n.) [OED]. There also was a contemporary nuncheon “light mid-day meal,” from noon + Middle English schench “drink.” Old English had nonmete “afternoon meal,” literally “noon-meat” (Middle English non-mete)
På ren amatørbasis kan man jo notere, efter modellen «nuncheon», at ordet lunsj har noe tilfelles med «luns», som NAOB avleder fra engelsk – og dermed slutter sirkelen. Kan hende opprinnelsen var noe i retning av «luns-skjenk» – men det får de profesjonelle avgjøre.
Uansett, og for å avslutte, så trykket Sandefjords Tidende[5] , lørdag 30 oktober 1875, enda en annonse som inneholdt ordet «lunch» – og som viser at betydningen ikke var helt ut integrert ennå: denne lunsjen blir servert hele dagen – unntatt tidlig eftermiddag …
