Louise Sophie Augusta kom til verden i Sandefjord 15 september 1819 og ble døpt[i] i Sandar Kirke 22 oktober samme år. Fadrene hennes var Mad. Gogstad; Jomfrue Maren Reinert; Hr Visiteur Tribler; Chr. Giertsen; og A. F. Schrøeter, sognepresten.
Foreldrene var Skovrider – en oppsynsmann for grevskapet i Larvik – August Hutzelsieder og hans kone, Marthe Margrethe Lindgreen Harto. De hadde giftet seg i Larvik nesten ti år tidligere, vielsen[ii] i Larvik Kirke fant sted 16 januar 1810. Han var dansk, og kom til verden i København, der han ble døpt[iii] i St Petri Tyske Kirke 16 juli 1786. Hennes opphav er nokså uklart.
Augusts og Marthes første barn var Caroline Frederiche Berthine som ble født omkring et år senere, 7 februar 1811. Hun ble hjemmedøpt en uke senere. Dåpen[iv] ble stadfestet i kirken i Larvik 2 april samme år. Da var fadrene Madame Wünholst [?]; Abrahamine Bull; Hr Regimentfeltskjær Kragh; Hr Apotheker Schriver; Hr. Doctor Heiberg; Hr. Capitain Jensen; og Hetløv.
Et par år senere ble det en gutt – Johan Harto Apollus. Han kom til verden 11 mars 1813 og ble døpt[v] i Larvi 8 april samme år. Fadrene var Grethe Halle; Komf. Bolette Stephensen; Hr Birck; Lars Grøn; Bøhm; Hr. Barfoed; og Frahm. August er ikke utstyrt med noen tittel eller noe yrke.
Halvannet år senere er familien i Tjølling, der datteren Amalie Henriette Augustine så dagens lys. Hun ble døpt i Tjølling kirke. Amalie ble født 6 oktober og dåpen[vi] foregikk 14 november. Fadrene hennes ble madame Bøhm; Jomfru Hansen; Capitain Viborg; [NN] Wigeland; [NN] Ole Friderichsen; og Ped: Nielsen.
I 1814[vii] finner man August og Marte Magrete – for anledningen kalt Hutzelsen – på Søndre Kaupang i Tjølling der han er «Gartner og Gaardbruger». Lorens Berg[viii] nevner ham: «Skogfuten Hützelsider hadde bygsel paa bruget nogle naar», saa August var ikke eier. Gjetningsvis var familien kommet hit efter 1811, da enken efter eieren døde av blodgang – igjen i henhold til Lorens Berg[ix].
Husstanden har tre barn, Carolina (3); Johan Haron (1); og Amalia Andrea Henrica (½). Marte Magretes mor, 62 år gammel og enke for annen gang, bor sammen med dem – hun heter Grete Olsdatter Hals. Økonomisk går det noenlunde: der er seks personer som omtales som «tiener»: Jelvig Uldrichsdatter (29); Nette Gulleichsdatter (23); Lars Pedersen (20); Jacob Hansen (36); Else Andersdatter (31); og Maria Andersdatter (31).
Broren Adolph Frederik Olavus ble født 24 oktober 1816 og døpt[x] i Larvik 29 november samme år. Fadrene var Mad. M. Toberup; Jomfru Bruenech; Hr. Capt. Jonson; Hr. D. Stephensen; Hr. C. Lindt; og Th. Wexdahl, Frahm. Barnets far er nevnt som Skovrider, og familien er bosatt på Langestrand.
Ifølge Lorens Berg kom familien til Sandeherred omkring 1820, og bosatte seg da i Sandefjord. Fra omkring 1825 hadde han bygsel på Østre Gjekstad. Lorens Berg[xi] har dette å fortelle om August Peter Fredrik Hutzelsieder på Gjekstad:
«August Peter Fredrik Hutzelsieder 1825-42. Han kom op fra Danmark, var først gartner, senere skogfute (skovrider). I førstningen bodde han mest i Larvik, men hadde ellers bygsel paa en part av Søndre Kaupang i Tjølling. Omkr. 1820 flyttet han til Sandefjord, og 1825 fik han fæste paa halvten av Østre Gjekstad: en tid hadde han ogsaa jord paa Øvre Hasle. Paa Gjekstad satte han straks op nye framhus som han 1826 pantsætter for 318 spd. han døde 1842, 58 aar. Gift to ganger: 1. m. Kristine Margreta Hutzelsieder, født Harto, død 1826, 48 aar; 2.m. Lene Hutzelsieder, f. Gjerdrum (enke efter skipper Jacob Petersen). Barn, fem og ett: 1. Johan Harto Apollo Hutzelsieder, skipper, født i Larvik 1813, død paa Fredrikshald 1879; gift 1837 m. Jakobine Elisabet Petersen, datter efter nævnte Jacob Petersen og Lene Gjerdrum, født i Kjøbenhavn ca. 1815, død paa Fredrikshald 1857. De bodde først i Sandefjord, saa paa Fredrikshald. 2. Adolf Fredrik Olaves H., for til sjøs, fulgte med Ole Bull til Oleana, blev siden i Amerika. 3. Karoline Fredrikke Barthine H., bodde i Kjøbenhavn, gift første gang m. Holmsted, anden gang med Tesler. 4. Amalie Henriette Augustine H., kom ogsaa til Kjøbehavn. 5. Lovise Sofie Augusta H., født 1819 i Sandefjord, gift 1847 m. skibsreder Lars Christensen i Sandefjord. 6. Lene Augusta H., f. 1828, gift 1856 m. Tolv Tolvssøn fra Vaggestad».
Knut Hougen[xii] forteller at Hutzelsieder kjøpte bruket på Gjekstad i 1825 – og ved siden av gårdsbruket, at han drev gartneri der.
Familien ankom antagelig Sandefjord noe tidligere enn Lorens Berg antyder, for datteren Lovise Sophie Augusta kom altså til verden der 15 september 1819.
Louise ble født i et hus[xiii] som lå i krysset mellom Dronningens gate og Prinsensgate, på oversiden der det ligger et stort trebygg i 2022 som i mange år ble brukt som hovedkvarter for rederiet A. C. Olsen:
To år før Louises fødsel ble eiendommen taksert, og dette er beskrivelsen man la til grunn:
«a, Waanhuuset opført af Tømmer beklædt og malet 1 Etage høi og Taget belagt med Steen, 26 alen langt og 13 alen høit, deri er 4 Wærelser med 3 Jernkakkelovnersamt Kiøkken med Skorsteen og Bagerovn, under Huuset er Kielder og i Bygningen er i alt 8 Fag Winduer[xiv].
b, Et Sidehuus paa øster Ende af Forhuuset opført af Tømmer og Taget belagt med Steen, 14 alen langt og 8 1/2 alen bredt, deri er Hæste og Koestald samt Weedskuur[xv]
c. Et Plankeværk til Gaten og Gaarden 85 alen langt og 3 1/2 alen høit[xvi]»
Våningshuset var på omkring 135 kvadratmeter, sidebygningen henimot 50, så familien hadde litt plass – men så mange som de ble var det vel ikke så mye på hver.
I 1825[xvii] finner man August og Marthe Margrethe i hus nummer 68 i Sandefjord. Sammen med dem finne man Caroline Frederikke (14); Johan (12); Amalia (11); Adolph (9); og Louise (6). De har også en tjenestepike, Caren Hansdatter (22).
Da Louise var omkring syv år gammel, mistet hun sin mor. Mad Margrete Hutzelsieder døde 7 august 1827, 48 år gammel, og ble begravet[xviii] 11 samme måned.
Faren giftet seg på ny året efter, også denne gangen fant han seg kone i Larvik. Enkemand og Skovrider August Hutzelsieder, 41 år gammel og bosatt i Sandefjord, hadde fått skifteattest fra Pettersen, datert 20 juli 1827. Dermed kun han og hans tilkommende, Enkemadam Lehne Petersen, født Gjerdrum og 40 år gammel, vies[xix] i Larvik Kirke 24 august. Som forlovere hadde de Kjøbmand Michael Nielsen og Kjøbmand Marzetta.
Disse fikk datteren Lene Augusta 3 juli 1828. Da pikebarnet ble døpt[xx] 5 september var fadrene Lene Hutzelsieder; Jomfrue Jacobine Petersen; og Hr. A. Christensen.
Louise Sophia Augusta Hutzelsieder ble konfirmert i Sandar Kirke 5 oktober 1834. Hun fikk god karakter og er ført opp som nummer to av de 43 pikene som sammen med 44 gutter utgjorde et kull på 87 ungdommer som stod for presten denne høst-søndagen. Hvordan været var er gått i glemmeboken – men i Christiania var det 3-4 plussgrader og overskyet, uten synderlig vind[xxi].
Det kan se ut til at familien Hutzelsieder efterhvert flyttet til et bruk under Østre Gjekstad – Hutzelsieder var tross alt opprinnelig gartner – men fremstillingen i Lorens Bergs bygdebok[xxii] er, for en gangs skyld, nesten umulig å følge. Antagelig kom de ut der rundt 1836, da bruket skiftet eier.
Uansett når de kom, så var der de bodde da August Hutzelsieder, Louisas far, døde 24 april 1842, bare 59 år gammel. Han ble begravet[xxiii] 30 samme måned.
Lorens Bergs bygdebok[xxiv] forteller videre at moren ble boende på bruket frem til 1850, da hun «tok opphold» og Treschow solgte eiendommen.
Nå var Louise efter hvert 23 år gammel, men det skulle gå en god del år før hun giftet seg. Det gjorde hun da hun var 28 og den utvalgte var den litt eldre skipperen Lars Christensen. Som forlovere hadde de Christensen – brudgommens far, gjerne – og en ellers ukjent Hans Hansen. Vielsen[xxv] fant sted 10 september 1847.
Før det kom så langt hadde Louise og Lars vært et par en god stund, for allerede 30 november 1846 fikk de en datter, Elen Cathrine. Hun ble døpt[xxvi] over et år senere, 8 oktober 1847, efter at foreldrene hadde giftet seg. Dette var slik, tidligere, presten i Sandar hadde vist smidighet og sørget for at barn som var unnfanget av en ung pike og en sjøgutt som så la ut på en lengre reise, kunne bli registrert som ektefødt. Men efter at den mer fundamentalistiske legmanns-bevegelsen hadde vært i virksomhet noen tiår var ikke slik fleksibilitet lenger aktuell. Så Elen Cathrine ble ført inn i kirkeboken som uektefødt.
Lars Christensen omtales hos Knut Hougen[xxvii]:
«2 b. Lars Christensen, født 1814, død 1856 med Louise Sophie Augusta Hutzelsieder, født 1819, død 1907, datter av skovrider August Peter Friederich Hutzelsieder, født 1786, død 1842 og Marthe Margrethe Lindgreen Harto, født 1778, død 1826. Lars Christensen blev konfirmert 1830 i Heddrum; han har da kanskje opholdt sig en tid hos Hedrum-presten for å få litt mere undervisning enn Sandefjords tarvelige skole på den tid kunde gi ham. Så gikk han til sjøs, fikk 1838 sitt skippercertifikat og førte fra nu av sin fars fartøier, først «Haabets Anker» og fra 1845 «Robert Peel», som han også selv hadde part i. Med dette fartøi gjorde han reiser på Østerjøen, England, Holland og Middelhavet. 1849 gjorde han sin siste reis. «Robert Peel» grunnstøtte da i Østersjøen, kom visstnok av grunnen, men var sprunget leekk. På grunn av hårdt vær kunde de ikke søke havn før i Kjøbenhavn, skjønt skuten trakk 8 tommer vann i time; et kostbart havari blev følgen. Christensen hadde allerede foregående år måttet gå fra skuten for en tid på grunn av sykdom, og nu opgav han sjøen for godt. Da faren kort efter døde, fikk han handelsborgerskap og fortsatte farens forretning. Ved skiftet tilfalt bl.a. bygården med Rukleløkka Lars; samme år (1851) kjøpte han et par gårdparter på Lystad; de eldste av barnene er født på denne gård. Men han blev ingen gammel mann. Formuen øket ikke i hans tid; han var anlagt for en litt rummerligere levemåte enn hans sparsommelige far; den ovenfor omtalte arv efter Bjæring kom visst godt med. Lars Christensens enke blev sittende i uskiftet bo; hun løste ut de andre arvingers del i sjøboden på bryggen og hadde 48 spd. Årlig i leie av tollboden for den. Hun solgte siden pakkboden til sin svigersønn, Christen Christensen. Den blev senere seilmaker Evensens seilloft og bolig».
Paret bosatte seg i Sandefjord, der de fikk sitt neste barn, datteren Christine Margrethe, 19 oktober 1848. Da hun ble døpt[xxviii] annen juledag dette året hadde hun fadrene Mad: Lovise Christensen; Jomfrue Karen Grønvold; Kjøbmd: Christen Christensen; Hans Nielsen Bugaarden; og C: C: Bjering.
Neste barn Augusta Frederikke, som kom til verden 16 september 1851. Pikebarnet ble døpt i Sandar Kirke 2 november samme år, og denne gangen var fadrene madam Petersen; Jomfru Christensen; Christen Christensen; Johan Christensen; og Bjerring.
Det skulle gå to år frem til neste barn, som også ble en pike. Sophie Lovise så dagens lys 19 mai 1853 og døpt[xxix] 26 juni. Denne gangen ble fadrene Mad: Lovise Christensen; Jomf: [NN] Olsen; Christen Christensen; D: H: Petersen; og Bjæring.
Helt i begynnelsen av 1855 fødte Louise en sønn. Laurits August meldt sin ankomst 25 januar det året, og ble døpt[xxx] 1 april. Fadrene hans var Mad: L: Christensen; Jomfrue Mathilde Holmsted; Christen Christensen; Thor Henrik Grøn; og Bjerring.
Skibsreder Lars Christensen døde 24 mars 1856, bare 42 år gammel. Han ble begravet[xxxi] 1 april.
Lars, med navn efter sin far, kom til verden knappe 12 uker senere, 19 juni 1856. Han ble døpt[xxxii] 22 samme måned og hadde fadrene Ole Andersen; Anton Andersen; Mad: Svendsen; Jomfru Holmsted; Christen Christensen; Christian Schrøder; og Carl Bjering.
Denne gutten skulle ikke få leve opp. Han døde 19 august 1857, bare ett år og to måneder gammel. Begravelsen[xxxiii] fant sted 24 samme måned.
Efter dette ser man ikke noe større til Louise på flere år, frem til folketellingen for 1865[xxxiv], som viser befolkningen som den var ved årsskiftet 1865/66. Her finner man Lovise Christensen hjemme i gård nummer 163, i Bugaardsgaden[xxxv], som senere ble prestegård og derefter sjøfartsmuseum, inntil Sandefjord Kommune, som en kulturell rampestrek, nedla museet.
Uansett – Lovise er oppgitt å være «Enke efter Skibsrehder L.?? Christensen» og 44 år gammel – man kan nesten ha henne mistenkt for å ha pyntet litt på alderen. Sammen med henne finner man fire av barna – Laurits August (11); Kristine (18); Augusta (15); og Sophie (12). Eldstepiken Elen Katrine hadde giftet[xxxvi] seg noen måneder tidligere med Peter Anton Grønn og bodde i gård 190 i Langgaden, omtrent 125 meter vestover[xxxvii] – omtrent der man finner Kongens gate 27/29 i det moderne gatenettet.
I tillegg til Louise og barna finner man Lovise Abrahamsen, en 21 år gammel, og 22 år gamle Trine Christensen, som er husjomfru – begge er fra Sandeherred.
Det var nok ikke huset, men forretningene som var bakgrunn for at man i huset også finner to tjenestedrenger, Christian Gulliksen (38) og Anders Larsen (42) – også de fra Sandeherred.
Og til slutt et par leieboere – 72 år gamle Elisabeth Worsløv fra Tanum, som «Lever af Pension», og Stene Worsløv, en 61 år gammel person fra Walløe. Stene «Lever af sin Penge» – som det er rikelig nok av til å betale en 22 år gammel tjenestepike, Amalea, fra Sandeherred.
På denne tiden var nok Louises egen virksomhet som rederinde i full gang, selv om hun ikke nevnes som sådan i folketellingen. Knud Hougen[xxxviii] forteller:
«Otilie Christensen var byens største, men ikke den eneste reder i denne tid. Vi har Lars Christensens enke, Lovise f. Hutzelsieder som reder for «Ellen Cathrine», forlist 1865, og «Augusta», solgt 1872. Sammen med sin svigersønn P. A. Grøn kjøpte hun 1867 den 16 år gamle østerriker «Sophie», 130 kom.l., og satte sin bror Johan Hutzelsieder om bord som kaptein, men 1870 gikk skuten tilbunns i Nordsjøen. Fru Lovise hadde også parter i P. A. Grøns og Chr. Christensens fartøier».
Det kan nevnes at Peter Anton Grønn i 1860 var blitt skipper på en skute som het «Augusta[xxxix]» – og antagelig eiet av Louise: et eksempel på kombinasjon av skipsrederi og Kirsten Giftekniv?
For en skipsrederinne må det ha vært spesielt trist å miste sin eneste sønn og naturlige arvtager, men Louises sønn Laurits August døde 29 september 1867, bare 12 ½ år gammel. Han ble begravet 4 oktober. Dødsårsaken var tyfus.
Et par år senere giftet datteren Augusta Frederikke seg med Skibsrederen og Ungkaren Christen Christensen[xl], sønn av Søren Lorentz Christensen. Dermed kommer to skipsreder-dynastier, begge med efternavnet Christensen, sammen. Vielsen[xli] fant sted i Sandar Kirke 4 november 1869.
Året efter giftet Louises datter Kristine Margrete seg med Porsgrunnsmannen Jon Elias Sanne Wetlesen – han var 27 og hun var 20. Vielsen[xlii] fant sted i Sandar Kirke 4 desember 1870. dette parets første barn var sønnen Vilhelm Lauritz Wetlesen, som ble født 25 november 1871, og døpt[xliii] 19 desember samme år.
Vilhelm Wetlesen er verdt å nevne, for han skulle komme til å bli en fremtredende kunstner – kan hende den første Sandefjording som gjorde på nasjonalt nivå.
I 1875[xliv], i folketellingen for det året, nevnes Louise som «Skibsrederinde», og får riktig alder. Hun bor fremdeles samme sted, og sammen med henne finner man yngstedatteren Sophie Lovise. I de dager var det ikke uvanlig å «beholde» en datter hjemme for å ha noen til å hjelpe seg i alderdommen. De to damene klarte seg å med én tjenestepike, 25 år gamle Olava Hendrikke Abrahamsen fra Sandeherred.
I det store huset var det en rekke leieboere. Sedsil Halvorsdatter Dehli var en 50 år gammel ugift kvinne fra Ringsager, som var «Rentenistinde».
Videre var der en skipsførerfamilie som bestod av Christen Lauritz Nilsen, en tredve år gammel kar fra Tjøme; hans kone, Hella Lovise Nilsen (34) fra Kodal; og en datter – Margit Sophie, født i Sandefjord i 1875.
De to siste var en tredve år gammel Butikjomfru, Margrethe Sophie Larsen fra Kodal; og en 26 år gammel tjenestepike – hos hvem er ikke nevnt – fra Sandeherred.
I dette tilfelle var ikke Sophie Lovise holdt «i reserve», for i 1876 giftet hun seg med Skibskaptein Hans Tveten Bryn – han var et år eldre enn henne. Vielsen[xlv] fant sted i Sandefjords Kirke 10 desember 1876.
Året efter fikk ekteparet en datter, Lovise Augusta, som ble født 3 november 1877 og døpt[xlvi] i Sandefjords Kirke på foreldrenes første bryllupsdag, 10 desember.
Det skulle ikke bli fler enn én bryllupsdag til, for Hans Bryn fikk lungebetennelse utpå vinteren, og døde i Sandefjord 24 februar 1879. Han ble begravet[xlvii] 1 mars – bare 26 år gammel.
Da var Sophie Lovise gravid. Hun fødte en datter 4 juli 1879, og kalte henne Hansine – men pikebarnet døde [xlviii]før hjemmedåpen kunne stadfestes i kirken.
I 1885, står det i avisen Vestfold[xlix], vant Louise Christensen et lite sengeteppe, på lodd nummer 26, et lite sengeteppe på Hedningmisjonens basar i slutten av november.
Et maleri som påstås å vise Louise Christensen ligger ute på nettet[l].
Ved folketellingen for 1885[li] kalles Louise «Huseier og Rederinde» og bor i 2 etasje i huset sitt. Datteren Sofie Bryn, enke og Rederinde, hun også, er flyttet hjem til sin mor sammen med datteren Lovise, som nå er åtte år gammel. Familien holdt seg med en tjenestepike, 25 år gamle Olava Iversen fra Sandeherred.
Ved siden av familien er det 7 leieboere. Her finner man den 41 år gamle Hans Christian Anton Michelsen fra Stokke, han er Skibsfører & Reder» – det er rene Rederforbundet her – og hans kone, 26 år gamle Henny Elise. De har ikke noen barn, men en tjenestepike er på plass, 18 år gamle Ingeborg Sophie Abramsen fra Sandefjord.
Og til sist, Skibsfører Peter Marinius Aarøe (39) fra Sandeherred og hans kone Andrea Amalie (28). Disse to har barn – Petra Martine (f 1879) og Christiane Mathilde (f 1882). Her er det også en tjenestepike, 16-årngen Sophie Haugberg fra Sandeherred.
Louises datter Augusta, gift med Christen Christensen, døde på Framnes 8 juli 1888 og ble begravet[lii] i Sandar 12 samme måned. Hun døde på barselseng den sjette dagen – til tross for legetilsyn.
Efterhvert var Sandefjord blitt såpass stor som by, at man gjerne burde avertere, om man drev med utleie – og det gjorde Louise. Man finner en annonse i avisen Vestfold[liii] 4 juni 1889:
Noen uker senere flyttet nok Sophie Lovise ut igjen, for 29 juni 1889 giftet hun seg for annen gang. Den utvalgte var Skibsfører Christen Christensen: svogeren som hadde vært gift med Augusta Frederikke.
Neste gang det var folketelling var i 1891[liv]. Nå bor Louise, «Reder og Huseier», for seg selv, i samme hus, og sammen med «Enepige» Inger Berthine Iversen – en 19-åring fra Sandar. Louise er registrert som «Skibsreder, Huseier» Louise bodde i 2 etasje, og 1 etasje og en sidefløy var delt mellom skipsføreren O. Møller med familie, og skipsfører O. Johnsen med familie[lv]. Til sammen var det ni personer som holdt til i bygningen.
Den siste folketellingen der man kan finne Louise er den i 1900[lvi]. Hun er fremdeles «Skibsreder Huseier», og bor i annen etasje i sitt eget hus – men nå med ny tjenestepike. Dette er Inger Iversen fra Sandefjord, og hun er eldre enn sine forgjengere, hun er 28.
Hun har fremdeles flere leieboere[lvii] – blant dem Karsten Grøn, en 27 år gammel skipsreder[lviii] fra Kristiania og hans kone, Guste, en 22 år gammel Sandefjordsdame. Disse to har én datter, Augusta, som er født 28 mars 1900 – og altså bare noen måneder gammel. De har også en tjenestepike, Anna Nielsen (også 22) fra Sandherred – og metodist[lix].
Karsten skal[lx] ha vært en pleiesønn av Peter Anton Grøn og Ellen Cathrine; hun var datter av Christen Christensen og hans første kone Augusta, og altså datterdatter av Louise. De hadde giftet[lxi] seg i Sandar Kirke 7 september 1899.
De andre leieboerne[lxii] var enken Cathrine Hansen, en 74 år gammel dame som har «Underhold af sine børn» – ett av disse, den 26 år gamle skomakersvennen Olaf Hanssen – bor sammen med henne.
Louise var efter hvert, i sin samtid, en meget gammel kvinne, og det er ikke overraskende å oppdage at hun gikk bort i 1907 – 88 år gammel. Enkefru Louise Sofie Augusta Christensen, født Hutzelsieder, døde 27 juni og ble begravet[lxiii] 2 juli dette året. Dødsårsaken oppgis å være «Alderdomssvaghed», og legen som så efter henne hadde vel ikke så mange midler mot det. Det var vel alderdomssvakheten som gjorde at hun er notert som bosatt i Torvgaten – det var der datteren Thrine og mannen Peter Anton Grøn bodde, så hun var flyttet til dem.
Og akkurat det bekrefter Sandefjords Blad[lxiv] så sent som i 1954:
«I 1905 solgte hun Prinsens gt. 18 til kjøpmann Borge Børresen og flyttet selv ned til sin datter fru Grøn i Torvgaten 1 …»
Det var Thrine som sørget for dødsannonse[lxv] i Sandefjords Blad 27 juni:
