Dette er den tidligste annonsen[i] man kan finne i Nasjonalbiblioteket, som er rykket inn av en kvinne i en Sandefjords-avis. Man kunne jo håpet at den anledningen var blitt brukt til noe muntrere – men kanskje det var tilfellet i en av de foregående 12 årgangene av Sandefjords Tidende som, muligvis, er gått tapt.
Henriette Aastrøm, som hadde bestilt annonsen, var antagelig den samme som man finner i 1875-tellingen[ii] for Sandefjord under det fryktinngytende navnet Karen Olava Gorine Henriette Aastrøm, en da 33 år gammel dame født i Tønsberg og gift med den åtte år eldre gullsmedmesteren Carl Johan Aastrøm fra Norrkøping i Sverige.
Hun var kommet til verden i Tønsberg 5 desember 1841, og ble hjemmedøpt av Sogneprest Abel 12 samme måned. Denne dåpen ble stadfestet i kirken 30 januar 1842. Fadrene hennes ble Enkemadame Marÿ Maÿre; Jomfrue Karine Iversen fra Floor; Skibsreder Jochum Jørgensen fra Melsomvig; Skibscapitain Hans Sörensen fra Melsomvig; og Kontoirbetjent Anton Kaare fra Floor.
Foreldrene var Kjøbmand Henrik Næss og hustru Antonette Gurine Næss, født Kaare. De hadde giftet fem år tidligere. Enkemand, Skibsrehder og Skibscapitain Henrich Næss – opprinnelig fra Grimstad – og klokkerdatteren Nordre Sørbye i Våle ble viet[iii] i Tønsberg 23 mai 1836, da han var 44 og hun 27.
De fikk sitt første barn, en gutt, 26 februar 1837. Han ble hjemmedøpt av presten Hans Petter Abel. Da han ble døpt[iv] 17 mai fikk han navnet Anders og fadrene Madme Maren Sørensen; Jomfrue Frederikke N. Walløe; Kjøbmand Hr Anders Melsom; Høker Thor Henrich Bruun; og Skibscapitain Hans Melsom.
Neste barn var også en gutt – Anton Frederich. Han meldte sin ankomst 9 januar 1839 og ble hjemmedøpt av Hr Pastor Abel. Dåpen[v] ble bekreftet i kirken 18 oktober samme år. Fadrene ble Madame Jane Melhus; Jomfr: Karen Sørensen; Doctor Frederich Meier; Kjøbmand Peder Melsom; og Kjøbmand Andreas Melsom.
Så var det nok Henriettes tur – og efter henne er det ikke funnet noen barn.
At det kanskje ikke ble flere styrkes en anelse ved at man ikke finner Henriette hjemme hos foreldrene i 1865[vi], og at det heller ikke er noen andre unge mennesker i husstanden enn hennes to eldre brødre.
Henriette giftet seg da hun var omkring 23 år gammel. Hennes utvalgte var en svensk gullsmed, Johan Aastrøm, som var født i Nordkøping i 1834 og altså var rundt 8 år eldre enn henne. Som forlovere hadde de hennes far og bundtmakeren Edvard Jørgensen. Vielsen[vii] fant sted 3 november 1864.
Sitt første barn fikk de året efter. Sønnen Carl Henrik Vilhelm ble født 28 august 1865. Han ble døpt[viii] 15 oktober og hadde da fadrene Madam Olsen (Gjordemoder); Moderen; Faderen; Guldsmedsvend Ulrik Walter Hultberg.
Det ble holdt folketelling for 1865 – den ble tatt opp i januar 1866 – og i denne finner man Henriette, gullsmeden og Carl Henrich i Store Langgade, gård nummer 81.
Neste gang ble det en pike. Sofie Anthonette Henriette kom til verden 30 november 1866. Ved dåpen[ix] 14 april 1867 hadde hun fadrene Moderen; Jomfrue Emilie Abrahamsen; Seilmager Edvard Jørgensen; Faderen; og Guldsmedsvend Ulrik Walter Hultberg.
Mot slutten av 1860-årene pakket Henriette og mannen sammen sine eiendeler, barn, gods og gull (i dette tilfelle, sikkert bokstavelig talt) å reiste til Sandefjord. Da som nå var dette omkring 25-30 kilometer og med hest og vogn: de skulle vel ha klart det til middagstider, den dagen de flyttet.
Uansett, i 1870[x] er familien på plass. De har funnet tak over hodet i gård nummer 213 i Sandefjord, omtrent der Kongens Gate 40 ligger. Der bor de med begge barna, pluss en 19 år gammel svensk tjenestepike, Otilie Larsdatter fra Bohuslæn, og en svensk Guldsmeddreng på 27, Carl Carlsen.
Med flyttingen ble det også nødvendig med ett nytt stempel – de nedenfor er funnet i boken Norske sølvstempler[xi]:
Et par år efter ankomsten i Sandefjord fikk de sitt første Sandefjordsbarn, Anders Fredrik Næs. Han meldte sin ankomst 6 november 1871 og ble døpt[xii] 7 januar 1872. Fadrene var Mdme Christine Larsen Haukerød; Jomfrue Maren Nielsdatter Haukerød; Skibsfører Lars Larsen Haukerød; Handelsbetjent Jørgen Osmundsen; og Barnets Fader.
Neste barn så dagens lys på 17 mai-dagen 1874. Da han ble døpt[xiii] 9 august fikk han navnet Waldemar Melchior og fadrene Mdme Ida Bentsen; Barnets Moder; Bogtrÿkker Carl Bentsen; Gaardbruger Bernt Winge paa Sørbye; og Barnets Fader.
I 1875[xiv] var det folketelling igjen. Nå er familien flyttet til gård nummer 206, som også lå i Langgaden – omtrent der Kongens Gate 27 ligger: i moderne tid er det «Slappen» som holder til der. Så det var ikke mer enn 100 meter de flyttet.
De har alle barna hos seg – og har akkurat fått ett til, såpass ung at vedkommende ikke har fått navn ennå. Carl Johan hadde fått seg en ny gullsmedsvenn, Carl Nilsen – en 34 år gammel ugift mann fra Kristianstad i Sverige. Og i huset hadde hjelp av tjenestepiken Maren Olea Larsen. Hun var 25 år gammel og fra Lardal.
Gården de bodde var forholdsvis stor, og det bodde en annen familie der, også. Dette var Bogtrykker Carl Anton Bentsen, hans kone Ida Mathilde, og deres barn Carl Oscar. De var unge mennesker: 22, 20 og 0 år gamle.
Boktrykkeriet og familien fikk støtte fra to av Carl Antons søstre: 18-åringen Junine arbeidet som «Sætterske» og 12-åringen Jensine var barnepike. De hadde to lærlinger – Christian Thorvald Larsen fra Tjølling, og Christian Larsen fra Sandeherred, henholdsvis 24 og 18 år gamle. Og til slutt – den nærmest obligatoriske tjenestepiken, 21 år gamle Laura Mathilde Olsen fra Tønsberg.
Folketellingen for 1875 ble tatt opp 31 desember det året, og da var det navnløse barnet bare fire uker gammelt. Helga Constance kom til verden 9 desember 1875, og ble døpt[xv] først 5 mars 1876. Fadrene hennes ble Skipper Lars Larsen, Sandefjord; Mdme Christine Larsen; Barnets Moder Karen Henriette Aastrøm; Barnets Fader C. Aastrøm; og Bogtrykker Carl Bensen.
Helga Constance fikk ikke leve opp, men døde allerede 11 juli 1876. Hun ble begravet[xvi] 15 juli.
To år senere ble det barn igjen, denne gangen Johan Henrik som meldte sin ankomst annen juledag 1876 og ble døpt[xvii] 25 februar 1877. Denne gangen var fadrene Barnets Moder; Madame Kristine Larsen; Skibsfører Lars Larsen; Skibsreder Musikus Anders Kristian Larsen; og Barnets Fader.
Oskar Ludvig ankom 24 oktober 1878 og ble døpt[xviii] 29 desember. For denne gutten ble fadrene Mad Christine Larsen; Mad Henriette Aastrøm; Skibsfører Lars Larsen; Musiklærer Anders Larsen; og Faderen.
Så fulgte Conrad Sofus, som ble født 29 juni 1880 og døpt[xix] 10 oktober. De utvalgte fadrene var Mad Christine Larsen; Moderen; Musiklærer Larsen; Skrædder […]; og Faderen.
Året efter finner man at Gullsmed Aastrøm har fulgt sin kone – og averterer[xx] like oppunder jul:
Året efter, 25 februar 1882, kunne man lese i Sandefjords Tidende[xxi] at Aastrøm var lignet for en inntekt på 600 kroner og betalte kr 2.25 i Byskat og kr 0.55 i Fattigskat. Andre som tjente det samme var en bakersvenn, en 2 styrmann og en skibsfører.
Men forretningene gikk ikke godt, og bare to uker senere, 11 mars 1882, kunne man
lese at han hadde sluttført akkordforhandlinger. Så reddet han stumpene ved denne korsvei.
lese at han hadde sluttført akkordforhandlinger. Så reddet han stumpene ved denne korsvei.Og det så ut til å gå litt fremover – i 1884 var han lignet for 1000 kroner i inntekt og betalte kr 15.17 i skatt, et betydelig skritt oppover rent økonomisk.
Likevel, allerede 12 juli samme år kommer det nye tegn på ganske alvorlige økonomiske vanskeligheter. Noe slikt ser i det minste ut til å være den rimeligste forklaringen på en annonse (gjentatt flere ganger) i Sandefjords Tidende[xxii] den dagen:
Likevel – han var med: lørdag 31 januar 1885 var det premiekjøring med hest på Goksjø, arrangert av Sandefjords Travforening, og Guldsmed Aastrøm hadde stillet opp en ekstrapremie i 3 klasse, hester over seks år. Premien ble vunnet av «Frick», eiet av Tholvsen Haukerød[xxiii].
I mars blir butikklokalet hans avertert[xxiv] til leie – det er usikkert hvor det lå, men ved siden av butikken var det et sideværelse også. Eieren var C. Holth.
Det var kanskje husleien for butikken som hadde knekket Aastrøm, for det var den samme Underfoged C. Holth som ga støtet til at det ble holdt tvangsauksjon[xxv] for å inndrive de kr. 192.12 som han krevet:
Det ble holdt folketelling for 1885[xxvi]. Nå er familien flyttet fra Langgaden til Armgaden, og bor i gård nummer 225. I den tid på hjørnet av Sverres Gate og Landstads Gate – som den gangen het Armgaden – med en have som senere er bebygget og nå utgjør det samme hjørnet.
Ved denne tellingen finner man gullsmeden og konen sammen med barna Carl Henrik Wilhelm som er blitt 16 år og sjømann; Sofie Antonette Henriette (19); Anders Frederik Næss (14); Waldemar Melcior (11); Johan Henrik (9); Oskar Ludvig (7); og Konrad Sofus (5).
Flyttingen omkring, og fraværet av en tjenestepike er nok tegn på at familien slet økonomisk, og at gullsmedvirksomheten ikke kastet av seg så mye som man kunne trenge.
På tross av det finner man, året efter, at Aastrøm blir lignet for en inntekt på 800 kroner[xxvii], så helt slutt var det altså ikke. Samme inntekt hadde han i 1887[xxviii].
Midt oppe i de økonomiske vanskelighetene nedkom Henriette med en sønn 9 mars 1886. Dette var Finn Viktor, og da han ble døpt[xxix] 29 juli var fadrene Kjøbmand H. Hansen; Kjøbmand A. J. […]; Anne Tandberg; og Forældrene. De bodde nå i Bugaardsgaden – deler av den heter senere Prinsens Gate.
Dette var siste barn for gullsmeden og hans kone – men så var jo hun efter hvert i midten av firti-årene, så det satte jo enkelte grenser.
Finn Victor fikk ikke leve opp, men døde knappe to år gammel 20 februar 1888. Han ble begravet[xxx] 24 februar, og foreldrene satte en dødsannonse i Sandefjord Tidende[xxxi] 22 februar. Dødsårsaken var «Strubehoste» – senere mer vanlig kalt «ekte krupp». Familien bodde nå i Løkkegaden – det som senere skulle bli Dronningens Gate.
Og, dagen efter begravelsen[xxxii]:
Henriette fikk leve bare noe få år til – et hårdt liv, sikker mange sorger, og altfor mange barnefødsler tok vel på. Hun gikk bort 28 juli 1888, og ble begravet[xxxiii] 2 august. Hun var drøyt 47 år gammel. Dødsårsaken var «Lungeslag» – det kan ha vært en form for tuberkulose. Hun hadde ikke legetilsyn.
Samme år trykket avisene[xxxiv] ligningen, og nå ser man at Aastrøms inntekt var nede igjen på 600 kroner. Året efter var den 500 kroner[xxxv], og det samme i 1890[xxxvi]. og igjen i 1891[xxxvii].
Neste gang Aastrøm er nevnt i avisen har det ikke så mye med ham å gjøre, men kaster litt lys over hva slags arbeider han utførte[xxxviii]:
Noen arbeider som har overlevet finnes spredt, blant annet på Folkemuseet og Hvalfangst-museet:
I 1891 opplevet familien en liten skandale: sønnen Valdemar gjorde tilnærmelser til den unge tjenestepiken Johanne Mathilde Johannesdatter – resultatet var en gutt som kom til verd 15 april 191 og ble døpt[xxxix] 3 mai. Da fikk han navnet Valdemar efter faren og fadrene G. Josefine Nielsen; G. Maren Torgersen; Vognmand O. C. Haavaldsen; og Tømmermand Kristofer Nielsen.
Dette året, 1891[xl], var det igjen folketelling. Karl Johan Aastrøm bor fremdeles i Løkkegaden, og har seks sønner boende hos seg – Wilhelm Karl Henrik, 2den Styrmand; Anders Frederik Næs, Matros; Waldemaar Melchior, Letmatros; samt Johan Henrik; Oskar Ludvig; og Konrad Sofus.
I 1894 ble Aastrøm lignet for 500 kroner i inntekt[xli].
Det fantes flere med efternavnet Aastrøm i Sandefjord, men det ville ikke være overraskende om Karl Johan, som enslig far til en skokk gutter, hadde mistet litt kontroll og dermed latt denne situasjonen oppstå[xlii]:
Aastrøms inntekt i 1895 var 500 kroner[xliii].
I mars 1895 stod en litt mystisk annonse[xliv] i avisen – men den viser i det minste at Aastrøm fremdeles var i virksomhet som gullsmed:
Efterhvert hadde Carl Johan Aastrøm fått nok og bestemte seg for å reise sin vei. Det kom til uttrykk i en annonse[xlv] i Sandefjords Blad 8 juni 1895:
Og med det forsvinner Carl Johan Aastrøm.
[i] Sandefjords Tidende, lørdag 3. januar 1874; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordstidende_null_null_18740103_13_1_1
[iii] Tønsberg kirkebøker, SAKO/A-330/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1827-1836, s. 368-369
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070426610080
[iv] Tønsberg kirkebøker, SAKO/A-330/G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. 2, 1827-1854, s. 130-131
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070425650637
[v] Tønsberg kirkebøker, SAKO/A-330/G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. 2, 1827-1854, s. 158-159
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070425650651
[vii] Tønsberg kirkebøker, SAKO/A-330/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1855-1864, s. 258
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051017041064
[viii] Tønsberg kirkebøker, SAKO/A-330/G/Ga/L0004: Klokkerbok nr. 4, 1865-1874, s. 15
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070425660450
[ix] Tønsberg kirkebøker, SAKO/A-330/G/Ga/L0004: Klokkerbok nr. 4, 1865-1874, s. 43
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070425660478
[xi] Fossberg, Jorunn; Norske sølvstempler: gullsmedhåndverk i byene på Østlandet før 1870: Universitetsforl., 1994; pp 169 og 171; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100608101
[xii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1872-1882, s. 1
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060125010799
[xiii] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1873-1879, s. 14
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061106350141
[xv] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1873-1879, s. 30
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061106350157
[xvi] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1873-1879, s. 237
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061106350268
[xvii] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1873-1879, s. 40
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061106350168
[xviii] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1873-1879, s. 63
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061106350191
[xix] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1880-1894, s. 7
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060628060460
[xxix] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1880-1894, s. 56
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060628060510
[xxx] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1880-1894, s. 231
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060628070107
[xxxiii] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1880-1894, s. 232
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060628070108
[xxxviii] https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestfoldsandefjordatten_null_null_18910820_11_91_1
[xxxix] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1880-1894, s. 91
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060628060546