Justine ble født 8 september 1810 og døpt[i] i Aker Kirke 30 samme måned. Fadrene hennes var Cathrine Pedersdatter; Anne Arnesdatter; Lars Christensen; og Samuel Pedersen.
Foreldrene var Halvor Christensen og Anne Pedersdatter og de bodde på Ladegaardsøen, altså Bygdø.
Hvordan og hvorfor Justine hadde forvillet seg til Nøtterø får forbli et mysterium, men da hun først var der fant hun ungkaren og matrosen Abraham Svendsen på Torbjørnrød – en gård som ligger nokså lang syd på Nøtterø – og falt for ham. Hun var 33, og han tre år eldre. De ble viet[ii] i Nøtterø Kirke 17 april 1844.
Familien ankom Sandefjord før 5 februar 1845, for da ble datteren Helvig Betsy født i byen. Hun ble hjemmedøpt av jordmoren. Denne dåpen[iii] ble bekreftet i kirken 18 mai og da var fadrene Madme Nilia Lÿngaas og Frue Ramberg fra Tønsberg; Jfr. Emilie Christensen; […] Anders Norr fra Larvik; Skrædder Andreas J: Lotte fra Laurvig; og Garver Christen Holm.
Neste barn var Isak Hjalmar. Han ble født 24 november 1848 og hjemmedøpt av jordmoren. Denne dåpen[iv] ble stadfestet i kirken 4 februar 1849. Da var fadrene Madme Lÿngaas; Lene A: Hutzelsieder; Søren Hansen Skaagen; Hans Jacob Olsen; og Hans Oluf Andersen. Denne gangen benevnes Abraham Svendsen «Restaurateur».
Datteren Anna så dagens lys 16 juni 1851 og ble hjemmedøpt av jordmoren, hun også. Denne dåpen[v] ble bekreftet i kirken 21 september og da var fadrene Madam Lyngaas; Jomfrue Jørgensen; Carl Undersrød; Søren Sjulstok; og Johan Christophersen Hÿtten. Også denne gangen omtales Abraham Svendsen som Restauratør.
Det skulle visst ikke ble noen flere barn og i 1865[vi] finner man Justine og mannen i gård nummer 133 i Sandefjord, der begge skulle leve resten av livet. Sammen med dem bodde Hedevig Betsy, Isak Hjalmar og Anne – ingen av barna hadde noe yrke ennå, så de hjalp vel til eller fikk utdannelse.
Utenom familien bestod husstanden av Sophie fra Nøtterland, en 23 år gammel tjenestepike, og et par som var leieboere: Skipperborger Bull og hans kone Margrete – de var henholdsvis 75 og 71 år gamle, og hun var fra Staværn.
I 1870[vii] bor familien samme sted, og Abraham Svendsen er fremdeles Restauratør og Justine er hans hustru. Begge døtrene bor hjemme – det gjør sønne Isak også, som nå er blitt skibsfører. De har en leieboer i skibsføreren Hans Olsen Waggestad fra Sandeherred, en kar på 32 år; og en tjenestepike som Inge Marie Olsen og var 17 år gammel.
Første gang Svendsens Hotel er nevnt i de lokale avisene er i Sandefjords Tidende[viii] er lørdag 14 november 1874, i en annonse for piano-tekniker som har tatt inn der og tilbyr sine tjenester til publikum:
Det vil si, i «Glimt fra hverdagslivet i Sandefjord før 1900» er det tatt med et kort utdrag fra en avis[ix] i annet kvartal 1872:
Året 1875 opprant, og med det en folketelling. Men før det, i perioden 1870 til 1875 hadde i hvertfall to av barna giftet seg.
Helvig fant Sondre Nilsen Bakke fra Tinn, men bosatt i Sandefjord. Som forlovere hadde de Kjøbmand Knud Bakke og Skipper Isak Svendsen. Vielsen[x] fant sted i Sandar Kirke 21 januar 1872.
Dette ekteskapet, i det minste i sine første måneder, må ha vært riktig vellykket, for Anna velger en bror av Sondre som sin ektemann. Kjøbmand Knud Nilsen Bakke og Jfr. Anna Svendsen hadde Sondre Nilsen Bache og Isak Hjalmar Svendsen som forlovere og ble viet[xi] i Sandar Kirke 29 desember 1872.
Isak Hjalmar fant sin Hanna Frandsen, hun var tre år yngre enn ham og født i Kristiania, men bosatt i Sandefjord der hennes far var Underfoged. De ble viet[xii] i Sandefjord Kirke 2 mars 1873.
I folketellingen[xiii] finner man Justine og mannen der man kunne vente og Abraham er fremdeles restauratør. Isak Hjalmar bor hjemme sammen med sin unge kone, og de har fått to barn allerede – Vagn født i 1873 og Gerda i 1875. Gerda skulle senere bli en fetert operasangerinne[xiv].
Ved siden av familien finner man fem andre: Husjomfrue Josefine Tovsen (39) fra Tønsberg; Leieboeren Skibsfører Andreas Bøckmann (30) fra Tananger; leieboeren Matros Gustaf Jonsson (18) fra Øland; og tjenestepiken Karoline Abrahamsen Thorød (19) fra Tønsberg.
Folketellingen i 1875 ble tatt opp 3 januar 1876, og bare drøyt 14 dager senere døde Justines sønn Isak Hjalmar. Han gikk bort 20 januar 1876 og ble begravet 26 samme måned. Skibsfører Isak Hjalmar Svendsen ble felt av skarlagensfeber i en alder av 27 år.
Det stod en dødsannonse[xv] i Morgenbladet 11 mars 1876:
Over de neste årene ble annonsen for pianostemming, med små variasjoner, gjentatt 8 ganger frem til mai 1878.
25 januar 1879 kunne man gå til Svendsens Hotel og få seg herreklær fra Kristiania[xvi]:
Også denne annonsen ble gjentatt en gang eller to, og så kom pianostemmeren tilbake 22 oktober 1879[xvii]:
Han var tilbake på våren og tilbød sine tjenester fra Svendsens Hotell 15 1880[xviii].
Har man vært på hotell om kvelden, kan det godt skje at man mister noe på veien hjem slik en sjømann gjorde i slutten av oktober 1882, og derfor averterte i Sandefjords Tidende 1 november 1882:
Dagen før 17 mai i 1884 døde Justines mann, Hotelvert Abraham Svendsen, 76 år gammel. Dødsårsaken var «Indeklemt Brok». Han ble begravet[xix] 21 mai.
Dødsannonsen[xx] kom både i Vestfold og i Sandefjords Tidende 17 mai.
Lørdag 23 august var det enn annen som hadde vært på Svendsens Hotell, og klarte å miste paraplyen på veien derfra[xxi]:
I 1885[xxii] var det folketelling og der finner man naturligvis Justine Svendsen, en 75 år gammel «Enke, Hotel», som hun beskrives. Der, hos henne, bor også barnebarna Gerda og Vagn. Justine – eller hotellet, det er vel vanskelig å skjelne mellom disse – holder seg med en tjenestepike, Marie Gulliksen, en 23 år gammel dame fra Gjermestad Sjøsogn. Med samt en som antagelig var leieboer – Børsemager Johan Peter Todberg, en 30 år gammel kar fra Tønsberg.
Svendsens Hotell tok også imot badegjester i sesongen, og 5 juli 1888 kan man lese i Sandefjords Tidende[xxiii] at Grosserer John Widness fra Newyork og Farmer Hans Widness fra Ada i Minnesota hadde tatt inn her.
Lørdag 9 februar 1889 annonseres de i Vestfold at Kemnerkontoret er på flyttefot, og indirekte hjelper det til å lokalisere Svendsens Hotell:
Med andre ord, Svendsens Hotell lå omtrent på hjørnet av Skolegaten og Kongens Gate, syd for den nåværende Byparken.
Folketellingen i 1891[xxiv] viser Justine hjemme hos seg selv. Datteren Hedvig Betzy er blitt enke, og i den forbindelse også Skibsrederinde og Huseier. Justines barnabarn bor fremdeles hos henne – Vagn er nå 18 år gammel og matros; Gerda har ikke noe yrke – men er bare 16. Og en tjenestepike som heter Anthonie Johansen, 25 år gammel og fra Sandeherred.
I januar 1892 kunne man lese i Sandefjords Tidende[xxv] et opprop som var undertegnet av en rekke av byens ledende menn – og kvinner, deriblant 82 år gamle Justine Svendsen:
“Da vi af Bademester Benjaminsons Avertissement i «Sandefjords Tidende» ser, at det er i Anledning af Melkekunder, at Forbudet mod Kjælkeagning i Hjertnæsbakken er fremkommen, erklærer vi herved, at vi intet har imod Agningen, men deler det almindelige Ønske om, at Forbudet snarest maa ophæves.
Sandefjord den 14-12-1892.
A. Marcussen. Hj. Johannesen.
Anne Olsen. Olaf Th. Andersen.
C Castberg Jean B. Linaae.
Adrea Aarøe. Magda Nilsen.
S. N. Sandberg. Marie Andresen.
Serine Andersen. I. C. Andersen
O. Andersen. Alvilde Hansen.
Mathilde Linaae. C. M. Bryde.
Sofie Melsom. Justine Svendsen.
Knud Bache. Johan Borgesen».
S M. Pettersen. Styrmand Nordstrøm
Chr Christophersen. Peder Abrahamsen.
Harriet Berggren. Trine Larsen”.
Justine Svendsen, Hoteleierske, skulle bli en meget gammel dame. Hun døde 23 august 1900 og ble begravet[xxvi] 29 samme måned. Dødsårsaken var alderdomssvekkelse.
Dødsannonsen[xxvii] stod i Sandefjords Blad 25 august:
[i] Aker prestekontor kirkebøker, SAO/A-10861/F/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1810-1819, s. 7
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060208040804
[ii] Nøtterøy kirkebøker, SAKO/A-354/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1839-1852, s. 554-555
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051019010889
[iii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 290-291
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051018050984
[iv] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1847-1860, s. 14
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051018040020
[v] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1847-1860, s. 111
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051018040118
[ix] Kaldager, Johan; Glimt fra dagliglivet i Sandefjord før 1900 : (samt noen personlige artikler efter 1900). 1 : (Inntil 1890); xx#:Forfatteren, 1981; p 42; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014012208091
[x] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1872-1882, s. 1
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061106330343
[xi] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1872-1882, s. 10
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061106330354
[xii] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1873-1879, s. 181
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061106350235
[xix] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1880-1894, s. 223
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060628070099
[xxvi] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1894-1905, s. 261
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060628070457