Inga Sofie Zimmerlund

Inga Sofie Zimmerlund kom til verden 12 juni 1855 og ble døpt[i] i Sandar Kirke 15 juli samme år. Fadrene hennes var Glarmester Andersen; Blikkenslager Skjulstok; Bundtmager Renstrøm; Caroline Hansen; og Sofie Simonsen.
 
Ingas foreldre var Malermester Johan Oluf Simmermann [sic] og Anne Tomine Simensdatter. Han var opprinnelig fra Larvik og hun fra Kristiansand, men det ser ut til at de møttes i Sandefjord, der de giftet[ii] seg 26 oktober 1854, da han var 28 og hun 24 år gammel.
 
Første barn var altså Inga, og efter henne fulgte lillesøsteren Caroline, som ble født 17 februar 1857. Da hun ble døpt[iii] 14 april var fadrene Olava Olsen; Jomfrue Mortensen; Schjulstok; Bundtmager Reenstrøm; og Skrædder Ønvig.
 
Så fulgte to gutter. Først av disse var Lars Sigvard. Han meldte sin ankomst 10 april 1859 og ble døpt[iv] 15 mai samme år. Denne gangen ble fadrene Karen Sjulstok; Thorine Tholfsen; Snedker Johan Christian Olsen; Anders Nord; og Christian Jørgensen.
 
Den andre gutten var Hakon Fredrik, han så dagens lys 14 september 1861 og ble døpt[v] 20 oktober samme år. Som fadre fikk han Madme Ingeborg Hansen; Jfr Elen Tolfsen; Bager Oftedahl; Carl Reenstrøm; og Anders Jørgensen.
 
Enda en gutt, Axel Thorvald, begynte sitt jordiske liv 7 september 1863. Ved dåpen[vi] 11 oktober var fadrene Emilie Nord; Hanne Petersen; Ole Oftedahl; Anders Jørgensen; og Frederik Petersen.
 
Valborg Caroline ble født 4 oktober 1865 og døpt[vii] 5 november. Til fadre fikk hun Madme Andresen; Pige Oline Nord; Skomager Jacob Rove; Maler Tandberg; og Søren Jensen Sjulstok.
 
I folketellingen for 1865[viii] – tatt opp i januar 1866 – finner man Inga og familien i gård nummer 192 i Langgaden. Sammen med dem bor en tjenestepike, 18 år gamle Anne Marie fra Sandar, og læregutten Søren – begge uten efternavn – som er like gammel og fra Kodal.
 
Ingas lillebror Einar meldte sin ankomst 17 november 1867 og ble døpt[ix] 29 desember. Som fadre hadde han Madme Anne Reenstrøm; Marie Olsdatter; Bygmæster Andresen; Smed A. Nord; og Snedker Peder Andresen – alle fra Sandefjord.
 
Olga ble født 15 november 1869 og døpt[x] annen juledag samme år. Fadrene var Mdme Anne Reenstrøm; August Sjulstok; Snedker P. Andresen; Skomager J. Rove; og Smed Anders Nord.
 
Året efter, 2 oktober 1870, ble Inga konfirmert[xi] i Sandar Kirke. Hun fikk karakteren «meget godt» og er ført opp som nummer 8 av 39 piker. Sammen med de 36 guttene var altså kullet på 75 ungdommer for presten denne høstsøndagen. Antagelig ble hun konfirmert av Magnus Brostrup Landstad – han med salmeboken.
 
Ved folketellingen for 1870[xii] kan man nok regne med at familien bodde samme sted, selv om det ikke sies eksplisitt. Alle søsknene lever – ikke så verst for den tiden. Og de har skiftet tjenestepike – den de har nå er 22 år gamle Anne Abrahamsen fra Sandefjord.
 
Det skulle bli ett barn til, en gutt, fikk navn efter sin far. Johan Olaf kom til verden 13 desember 1872 og ble døpt[xiii] i den neste helt nye Sandefjord Kirke 26 januar 1873. Fadrene var Madme karen Olea Andersen; Jfr Martine Oftedahl; Bundmager Reenstrøm; Sømand Julius Jørgensen; og Peder Nord.
 
Hvilken utdannelse Inga fikk er det ingen kilder som forteller, men bortsett fra å lese og skrive og slikt som man får på en vanlig skole, har hun nok lært seg en del søm og lignende, for 25 april 1874, da hun var knapt 19 år gammel, finner man denne annonsen i Sandefjords Tidende[xiv]:
 
Det var folketelling igjen for 1875[xv]. Denne gangen er de klart plassert i Langgaden, der hun og alle søsknene bor sammen med foreldrene. Inga er den eneste i flokken som har fått seg et yrke: hun er «Modehandlerinde» og altså selvstendig næringsdrivende. Tjenestepiken heter nå Anna Petra Nilsen, hun er 23 år gammel og fra Larvik. Ved folketellingen var ikke Inga hjemme, men i Sem – et eller annet sted.
 
Yngstegutten i familien, Johan Olaf, døde 6 januar 1877 og ble begravet[xvi] 11 samme måned. Dødsårsaken var «Strubehoste og Diphterit».
 
Dødsannonsen[xvii] kom i avisen 10 januar:
 
 
 
 
 
 
 
Foreldrene satte en takkeannonse i Sandefjords Tidende[xviii] efter begravelsen:
 
 
 
 
 
 
 
 
Sommeren 1879 hadde Inga bestemt seg til å avvikle Modehandelen, og solgte ut  restbeholdningen av varer:
 
I den tiden var det svært vanlig å handle på kreditt, og det kunne skape vanskeligheter for de som drev forretning – det var ikke alltid folk betalte det de skyldte, når de skulle. Dermed finner man en annonse i Sandefjords Tidende[xix] lørdag 29 mai 1880, som viser at Inga for hjelp til inndrivelsen av det hun fremdeles har til gode fra Joh. Christensen, som man skal få høre mer om:
 
Grunnen til at Inga gav seg med forretningslivet var egentlig positiv: hun skulle gifte seg. Hennes hjertes utkårede var den jevngamle kontoristen Johan Christensen fra Sandefjord, men født i Sem – de hadde nok kjent hverandre en stund. Vielsen[xx] fant sted i Sandefjord Kirke 26 oktober 1879.
 
De fikk ikke noen barn de første årene, og neste gang man får øye på dem er i folketellingen for 1885[xxi]. Da bodde de i gård nummer 124 beliggende i datidens Kirkegade – det meste av den er borte – omtrent der Halvorsens Konditori ligger. Johan arbeider for R. O. Andersen[xxii] – antageligvis Richard Olaus Andersen som var kjøpmann og holdt til i gård nummer 109c i Storgaten – på andre siden av det som senere fikk navnet Hvidts plass.
 
På et eller annet tidspunkt, antagelig før 1891 da det var folketelling for byene og hverken Inga eller Johan er å   finne, flyttet paret til Stokke, der man finner dem bosatt på Vold i 1900[xxiii], de er leieboere hos «Gaardeier og Skibsreder» Julie Marie Augusta Gjein og hennes familie. Johan er fremdeles kontorist, Inga er husmor – og noen barn er det ikke blitt.
 
Ti år senere, i 1910[xxiv], bor Inga og Johan på «Eiktun» i Stokke. Johan er nå «Agent», Inga fortsatt husmor, og de har tatt til seg et pleiebarn, Ragnhild Zimmerlund Berge. Pikebarnet oppgies i folketellingen å være født i Sandefjord 20 august 1903, men det er ikke lykkes å bekrefte dette. Antagelig var Ragnhild en datter av Ingas lillesøster Valborg Karoline, som i 1891 hadde giftet seg med Konditor Anton Berge.
 
Enda ti år senere, i 1920[xxv], er Inga og Johan alene på «Eiktun» igjen – og i mellomtiden er han blitt «Asistent og revisor i Stokke Sparebank, sekretær i Herredstyre».
 
I 1929 dukker paret opp i Sandefjords Blad[xxvi], 25 oktober kunne man lese:
 
«Guldbryllup
 
Bankrevisor Johan Christensten og hustru Inga, født Zimmerlund, kan feire sit guldbryllup lørdag førstk. den 26. ds. — éuldbruden er født i Sandefjord, guldbrudgommen i Sem, begge i 1855. Parret er nu bosat paa «Eiktun» ved Stokke stasjon og skal feire dagen hos sin pléiedatter Ragnhild, gift med speditør C. G’. Carlsen, adr. Soltun, Øvre Smestad pr. Oslo.
 
Bl. a. har hr. Christensen været revisor i Stokke Sparebank i mange aar og sekretær i Stokke herredsstyre i omkring 30 aar. Da han var Sandefjordsborger var han et interessert medlem av saavel Sandefjords Sangforening som Sandefjords Skytterlag. Han har været formand i begge foreniger».
 
Både Inga og Johan skulle bli riktig gamle, og kunne feire diamantbryllup i oktober 1939 – dette fra Sandefjords Blad[xxvii] den 21 den måneden:
 
To år senere døde Johan, og 18 juni 1941 stod dødsannonsen på trykk i Sandefjords Blad[xxviii]:
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Inga skulle komme seg gjennom hele krigen, og opplevet at det ble fred igjen. Men da hun var blitt enke tok pleiedatteren Ragnhild seg av henne og ga henne et hjem hos seg selv, ved Gressbanen på Smestad.
 
Der døde Inga 9 juli 1945, 90 år gammel. Dødsannonsen stod i Sandefjords Blad[xxix] 11 juli:
 
Og helt til slutt, en liten nekrolog som stod på trykk i Sandefjords Blad[xxx] 25 juli 1945:
 
«In memoriam.
 
En gammel Stokke-dame, fru Inga Christensen, f. Zimmerlund, enke etter formannskapssekretær og bankrevisor Johan Christensen, er nå vandret bort. Hun feiret sin 90 års dag 12. juni, frisk og glad, omgitt av slekt og kjære venner, ‘månedsdagen etter ble hun bisatt i i det nye krematorium, Oslo. — Fru Christensen var det en glede å møte, alltid hadde hun et vennlig ord og et lyst smil å gi, og hun vandt venner hvor hun kom. Med fru Christensen er en hjertefin, gammel dame vandret bort. Hennes aske vil fredag 27 juli kl. 13 bli gravlagt på Stokke kirkegård, på hennes manns gravsted.
 
Vi lyser fred over fru Inga Christensens minne.
 
M — R».
[i] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1855-1861, s. 87
[ii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1847-1860, s. 446
[iii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1855-1861, s. 105
[iv] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1855-1861, s. 53
[v] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1855-1861, s. 81
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051018040536
[vi] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1862-1871, s. 46
[vii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1862-1871, s. 96
[ix] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1862-1871, s. 154
[x] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1862-1871, s. 197
[xi] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1862-1871, s. 318
[xiii] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1873-1879, s. 1
[xvi] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1873-1879, s. 239
[xx] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1873-1879, s. 203