Amalie Mathilde Catharina kom til verden i København 27 august 1837. Hun ble døpt[i] i Garnisons Kirke 3 juni 1838. Da fikk hun som fadre Forældrene; Hr: Capit: v: Falbe; og Gjordmor Lund.
Foreldrene var Frederik Emilius Holmsted, Kommanderseargeant ved Artilleriet, og hans kone Caroline Bertine Hutzelsider.
Caroline Hutzelsieder var født i Larvik i Norge 7 februar 1811. Kirkebokinnførselen[ii] forteller at 2 april det året:
«lod Gartner August Peter Frederik Hützelsieder og Kone Marthe Margrethe Lindgreen confirmere Daaben over deres den 7de Febr. Og 15de S: M. hjemmedøbte Datter kaldet Caroline Frederiche Berthine. Fadderne Madame Künholst; Jomfr: Abrahamine Bjull; Hr Regimentsfeltskjær Kragh; Hr Apotheker Schriver; Hr: Doctor Heiberg; Her Captain Jensen; og Herløv».
Fra før av hadde foreldrene sønnen, Mathildes eldre bror, August Ferdinand, som hadde meldt sin ankomst 8 mai 1836. Han var født 8 mai 1836, og da han ble døpt[iii] i Garnisonskirken 10 juli fikk han fadrene «Forældrene og Gjordm; Lund».
Lillesøsteren Adelaide Eleonore Camilla så dagens lys, også i København, 9 august 1840. Da hun ble døpt[iv] i Garnisonskirken. Fadrene var hennes foreldre og Gjordmor Lund. Ved denne anledning er faren notert som «Sergeant ved det Kgl. Artillerie».
I 1840[v] var det folketelling i Danmark, og i den finner man Mathilde sammen med moren og søsteren Wilhelmine i Dronningens Gade – hus nummer 251, 1 sal, 6. Faren er ikke tilstede – han er notert som «Manden i kongelig Tjeneste, Commander Sergent ved Kgl. Artellerie». Eldstemann i søskenflokken er ikke med, heller ikke Adelaide.
Hvor det er blitt av Adelaide og August, eller hvornår Wilhelmine kom til verden og ble døpt, er ikke slått fast – kan hende ble Adelaide til verden efter folketellingen!
Det sies[vi] at Mathildes mor gikk bort i 1839, men det er ikke funnet dokumentarisk belegg for dette.
Fem år senere var det, igjen, folketelling in Danmark. I 1845[vii] finner man Mathilde hos sin far, enkemannen Frederik Emilius Holmsted, som nå er «Gymnastiklærer ved Fattigvæsenet og Qvarteermester ved Holmens Arbeidshuus». Der er også lillesøsteren Camilla Eleonore. De bor i «Sankt Annæ Øster Kvarter, Holmens Arbeidshuus, Store Kongensgade 269».
I 1850[viii], da det igjen var folketelling, ser det ut til at også Mathildes far er borte – hun og søsteren Camilla Adelheide bor hos den 40 år gamle Mecanicus Carl Fredrik Tesner fra Marienborg i Tyskland, og hans 36 år gamle kone Caroline Frederikke Tesner fra Laurvig. Begge pikene er ført opp som deres barn, men mindre feil er ikke ukjent i folketellinger – og det samme gjelder Caroline Frederikkes alder. Og i tillegg har ekteparet Tesner har en sønn som er fire år gammel og født i København. I tillegg finner man en leieboer, cand. med. Daniel Kold. Familien bor i Nørre Kvarter III, Teglgaardsstræde 189, forhuset.
På den annen side kan feilen være en annen, at Mathildes og Camillas mor ikke døde, men at foreldrene ble skilt, og at det er moren som er gift med Tesner: det ville også forklare at begge pikene er ført opp som barn, heller enn pleiebarn eller tilsvarende. Alt dette er, imidlertid, spekulasjon.
Mathilde burde være konfirmert omkring 1850/1851 eller så, men noen slik er ikke funnet.
Neste glimt av Mathilde får man idet hun gifter seg i Sandar Kirke. Hennes utkårede var Carl Martin Grønn, en 25 år gammel sønn av Hans Eriksen Grøn paa Lasken[ix]. Som forlovere hadde Carl Martins far og Christen Christens – antageligvis rederen. Vielsen[x] – forlangt av Brudgommen personlig – fant sted 10 desember 1860. Han var skipsreder – på et vis. Det vil si: han hadde part i fartøyer som han førte, for eksempel «Admiral Peter Tordenskjold» i 1864 og «Anna» i 1871, «Kathrine» og andre[xi].
Paret slo seg ned – ikke overraskende – i Sandefjord, der de fikk sitt første barn 16 november 1861. Dette var Anna Amalia og hun ble døpt[xii] i Sandar Kirke lille julaften samme år. Fadrene hennes var Mdm Lovise Christensen; Jfr. Joachimine Christine Grønn; Ole Halvorsen; og Hans Albert Grønn.
To år senere fikk de sønnen Emil. Han meldte sin ankomst 28 september 1863 og ble døpt[xiii] 27 november. Denne gangen var fadrene Madm Olava Halvorsen; Jfr. Frederikke Hedmark; Skibsfører Thom. Bryn; P. A. Grønn; og Skibsfører Albert Grønn.
Et tredje barn kom til verden 27 september 1865. Navnet ble Caroline Frederikke da hun ble døpt[xiv] 15 desember. Til fadre fikk hun Madme Trine Grønn; Jfr. Kathrine Christensen; Jean B. Linaae; Agent-Skipper Albert Grønn; og Agent-Skipper Petter Grønn.
I 1865[xv] finner man familien i gård nummer 175 i Løkkegaden i Sandefjord. Dere er begge ektefellene – han er notert som skipsfører – og de tre barna, Emil (2); Anna Amalia (4); og Caroline (1). De hadde to tjenestepiker – Inger Sophie Andersdatter (25) og Antonine Aagesen (21), begge fra Sandeherred. Huset deres lå vel et sted rett nord for der Gleditsch-gården nå ligger[xvi].
Så gikk det to år, og en sønn meldte sin ankomst, 15 april 1867. Carl ble døpt[xvii] 2 juni og fikk fadrene Madme Elen Brÿde; Jfr. Christine Christensen; […]fører H. Klavenæs; Handelsbetjent Jacob [?] Wetlesen – af Sfjord.
Carl skulle ikke få leve opp. Han døde, bare tre og en halv måned gammel, 1 september 1867. Begravelsen[xviii] fant sted 5 samme måned.
Ett år senere fikk de en pike. Emma kom til verden 5 september 1868 og ble hjemmedøpt av pastor lange. Denne dåpen[xix] ble stadfestet i kirken først 20 mai 1869 – faren hadde vel vært på reise – med fadrene Barnets Moder; Jomfru Susanna Tveten; Læge Wilhelm Gedde Winsnæs; Kjøbmand R. C. Pedersen; og Skibsreder Kristen Kristensen.
Da en gutt meldte seg igjen 2 september 1870 var det vel naturlig at han fikk navn efter han de hadde mistet, og ble hetende Carl. Dette barnet ble døpt[xx] 30 september og fikk fadrene Madm. Augusta Brÿn; Jfr. Sofie Christensen; Kjøbmand P. Chr. Christiansen; Skibsfører J. Brÿde; og Kandidat Blix.
Enda et år gikk, og så ble Halfdan født 18 august 1871. Ved dåpen[xxi] 4 oktober samme år ble fadrene Madm Thrine Grønn; Jfr. Hanne Haakonsen; Skibsfører O. Halvorsen; Skibsfører T. Grønn; og Petter Brÿn.
Og dernest, en pike. Magda så dagens lys 2 mai 1873 og ble døpt[xxii] 8 juni samme år. Som fadre hadde hun Madm Mathilde Linaa; Jfr Caroline Halvorsen; Skipper Carl M. Brÿde; Skipper Paul Thomassen; og Barnets fader.
Helt i begynnelsen av 1876[xxiii] var det folketelling for å fastslå befolkningen i 1875. Her finner vi Mathilde og mannen – nevnt som «skibsreder» – i Løkkegaden gård nummer 175, som ti år tidligere. Og alle barna: Anna (14); Emil (12); Caroline (10); Carl (5); Halfdan (4); og Magda (2).
De holdt seg med to tjenestepiker, Oline Christiansen (41) fra Svenneby i Sverige, og Petrea Andreasen (21) fra Sandeherred.
Siste barn i flokken var Signe. Hun ble født 15 oktober 1878 og ble døpt[xxiv] 6 november. Fadrene var Moderen; Fr. Anna Grønn; Skibsreder Thomas Brÿn; Skibsreder Albert Grøn; og Faderen.
Det nokså harmoniske – muligvis ikke så – bildet man får i 1875 varte ikke ved, for 14 februar 1882 døde Carl Grønn. Han ble begravet[xxv] 20 samme måned, bare 46 år gammel. Dødsårsaken var leversykdom – kan hende hepatitt, kan hende en tår over tørsten. En referanse på latin er med, men ikke tydet.
Drøyt to år senere giftet Mathildes eldste datter, Anna Amalia, seg. Hennes utkårede var Handelsreisende Hans Olaf Borgen, født i Tønsberg, konfirmert i Larvik, bosatt i Sandefjord og jevngammel med Anna. Som forlovere hadde de Hans Albert Grøn og Emil Grønn. Vielsen[xxvi] fant sted i Sandefjord Kirke 23 oktober 1884.
Datter nummer to, Caroline Frederikke, giftet seg året efter. Hennes tilkommende var sakføreren Randius Andersen fra Skien, men bosatt i Sandefjord. Han var 12 år eldre enn Caroline. Som forlovere hadde de Kbmd Eliseus Sanne Vetlesen og Christian Vilhelm Grønvold. Vielsen[xxvii] fant sted i Sandefjord Kirke 18 oktober 1884 – og det var første ekteskap for dem begge.
Dermed finner man Mathilde som enke, i 1885[xxviii], engasjert i «Skibsrederi» og fremdeles bosatt i Løkkegaden, der man også finner Emil som er blitt sjømann; og de barna som er for unge til å ha et yrke ennå. De er Carl; Halfdan; Magda; og Signe.
Mathilde holder seg fremdeles med to tjenestefolk – 28 år gamle Lovise Olsen fra Sandeherred, og 27 år gamle Emanuel Johannesen fra Sverige: han var der nok mer for handelsvirksomheten enn for huset.
Datteren Anna Amalies ekteskap ble kortvarig. Hans Olaf Borgen bosatt i Nygaden, mannen hennes, døde allerede 4 mai 1886, og ble begravet[xxix] 8 samme måned. Han ble bare 25 år gammel. Dødsårsaken var Typhoidfeber m. V.
Så var det folketelling igjen, i 1891[xxx]. Mathildes rolle i verden er fremdeles «Skibsrederi husejerske» og sammen med henne bor sønnene Carl og Halfdan, begge er blitt 2 styrmmenn; og døtrene Magda og Signe. Hun har nå bare én tjenestepike, 21 år gamle Laura Jakobine Larsen fra Ramnes.
Dessuten er datteren Anna Amalie flyttet hjem efter at hun ble enke, og har med seg sine to døtre, Magnhild (f 1885) og Harriet Anna (f 1886). Selv ernærer Anna seg ved «Haandarbeide og Maskinstrikning».
Tre år senere giftet Magda seg. Hun valgte seg en brudgom litt utenom den vanlige Sandefjords-kretsen, en 16 år eldre bonde fra Østre Toten, Jens Pedersen Hanvolden, sønn av gårdbruker Peder Jakobsen. Forloverne deres var gårdbruker H. Sommerfelth og gårdbruker P. H. Nettum, begge fra Toten. Vielsen[xxxi] fant sted i Sandefjord Kirke 24 oktober 1894.
En eller annen gang i løpet av 90-årene ble Signe eventyrlysten, og i 1900[xxxii] finner man henne som kassererske i en kolonial i Kristiania. Hun har leiet seg inn hos en underoffiser og bokholder, Johan Antonsen Foss og hans familie i en leilighet i Elisenbergveien 4.
Derfor er Mathilde «alene» med sine to sønner i 1900[xxxiii], og fremdeles i Løkkegaden. Begge er ugifte, og Carl er «Formand ved Guld-gruber» mens Halfdan er blitt på sjøen og seiler som styrmann.
Carl var antagelig en nokså vilter ung mann, for han arbeidet ikke ved noen alminnelig gullgruve i utkant-Norge, men i Syd-Afrika, forteller Kristiania-avisen Landsbladet[xxxiv] i juni 1899:
«Landet rundt.
Sandefjord.
En ung Mand her fra Byen, Styrmand Carl Grøn, Søn af Enkefru Mathilde Grøn, drog for ca. 6 Aar siden ned til Afrika for i Matabelelandet langt ind i Sydafrika at grave efter Guld, meddeler «Sandefj. Bl». Han var ogsaa i kort Tid saa heldig, under yderst farefulde Forholde at opdage og sikre sig en hel Del Skjærp (claims); men saa udbrød i 1896 Matabelernes Krig eller Oprør mod Engelskmændene, saa han med en del andre Europæere maatte flygte med Fienden lige i Hælene paa sig ned til Grænsefæstningen Tuli. For ikke at gaa der ørkesløs under Krigstiden (ca. 1 Aar) lod han sig lige saa godt hverve som Soldat hos Engelskmændene og deltog i hele Krigen, deriblandt i det blodige Slag ved Matoppohøiderne.
Hr. Grøn opholder sig fremdeles hernede ved Guldminerne, men forlede ankom der til hans Adresse hos Moderen hersteds en smuk Erindringsmedalje med Diplom i Anledning hans Deltagelse i Krigen.
Medaljen, som Bladet har havt Anledning til at se, er adskillig større end et 2-Kronestykke og bærer paa Forsiden Dronning Victorias Billede og paa Bagsiden det engelske Vaaben og Inscriptionen «Rhodesia 1896» – British south Africa company. Paa den ydre Kant er indgraveret Hr. Grøns Navn som tilhærende Maxine troup».
Historien ble gjengitt i aviser over hele landet.
Ti år senere er det, igjen, folketelling og i 1910[xxxv] finner man Mathilde som «Huseier» i Dronningens Gate 5 – hun har ikke flyttet, men gaten har fått nytt navn og huset nytt nummer. Sammen med henne bor datteren Anna, som er «Forretningsdame» og hennes datter Magnhild, som nå er blitt 25 og driver «Husgjerningen».
Hvor det er blitt av Harriet Anna er ikke klart i folketellingen, men 7 juli 1912 giftet[xxxvi] hun seg i Fjære Kirke med gårdbrukeren Arne Beisland på gården Hisø – han var tre år eldre enn henne.
De neste årene ser man ikke noe til Mathilde, men hun var jo efter hvert litt opp i årene. Høsten 1914 var hun på Stensrud på Toten, da hun døde. «Skibsrederenke Mathilde Grønn» gikk bort[xxxvii] i 16 november 1914, og ble begravet[xxxviii] i Sandefjord 21 samme måned. Dødsårsaken var lungetuberkulose.
Barna sørget for en dødsannonse[xxxix] i Aftenposten:
[i] Garnisons Sogn, Kontraministerialbog, p 237/400; 1831-1843; https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=150096#150096,24862730
[ii] Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. I 2, 1807-1830, s. 22-23
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070502640088
[iii] Garnisons Sogn Kontraministerialbog; p 228/405; https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=150091#150091,24861128
[iv] Garnisons Sogn, Kontraministerialbog, p 312/400; 1831-1843; https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=150096#150096,24862730
[v] FT-1840, C9569; https://ddd.dda.dk/asp/alle_opl.asp
[vii] FT-1845, C3485; https://ddd.dda.dk/asp/alle_opl.asp
[viii] FT-1850, C1883; https://ddd.dda.dk/asp/alle_opl.asp
[ix] Berg, Lorens; Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold; Kristiania : I kommission hos Norli, 1918; pp 275-276; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100924001
[x] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1855-1861, s. 336
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051018040759
[xi] Hougen, Knut; Sandefjords historie. 2 : Kjøpstaden : fra 1845 til 1930; xx#:i kommisjon: Cammermeyer, 1932; p 168; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060806092
[xii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1855-1861, s. 157
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051018040624
[xiii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1862-1871, s. 49
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051018040983
[xiv] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1862-1871, s. 100
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051018041036
[xvii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1862-1871, s. 140
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051018041082
[xviii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1862-1871, s. 146
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051018030159
[xix] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1862-1871, s. 183
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051018041130
[xx] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1862-1871, s. 213
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051018041166
[xxi] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1862-1871, s. 234
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051018041191
[xxii] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1873-1879, s. 4
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061106350130
[xxiv] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1873-1879, s. 60
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061106350188
[xxv] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1880-1894, s. 218
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060628070094
[xxvi] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1880-1894, s. 182
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060628070061
[xxvii] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1880-1894, s. 184
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060628070063
[xxix] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1880-1894, s. 226
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060628070102
[xxxi] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1885-1903, s. 185
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061117060236
[xxxiv] Landsbladet (Oslo), onsdag 21. juni 1899; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_landsbladetoslo_null_null_18990621_7_140_1
[xxxvi] Fjære sokneprestkontor, SAK/1111-0011/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3.1, 1903-1920, s. 39
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060509060039
[xxxvii] Østre Toten prestekontor, SAH/PREST-104: Klokkerbok nr. 8, 1913-1929, s. 211
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060420020610
[xxxviii] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1906-1915, s. 267
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051014031005
[xxxix] Aftenposten, torsdag 19. november 1914; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19141119_55_588_2