Verdensdagen for Psykishelse 1993-2022, sett gjennom Sandefjords Blads Spalter

Sandefjords Blad[1], 7 oktober 1993

A close-up of a paper

Description automatically generated

Sandefjord[2], 5 oktober 1995

A black and white poster

Description automatically generated

Sandefjords Blad[3], 5 oktober 1996

A black and white paper with text

Description automatically generated

Sandefjords Blad[4], 7 oktober 1996

A black and white paper with text

Description automatically generated

Sandefjords Blad[5], 21 oktober 1996

A black and white sign with white text

Description automatically generated

Sandefjords Blad, 23 oktober 1996

A black and white sign with black text

Description automatically generated

Sandefjords Blad[6], 9 oktober 1997

A person in a newspaper

Description automatically generated

Sandefjords Blad[7], 4 oktober 1999

A black and white paper with text

Description automatically generated

Sandefjords Blad[8], 9 oktober 1999

A close-up of a newspaper

Description automatically generated

Sandefjords Blad[9], 11 oktober 1999

A newspaper with a person in a suit

Description automatically generated

Sandefjords Blad[10], 5 oktober 2000

A white sign with black text

Description automatically generated

Sandefjords Blad[11], 7 oktober 2000

A close up of a paper

Description automatically generated

Sandefjords Blad[12], 10 oktober 2000

A newspaper article with a picture of a gardenDescription automatically generated
Sandefjords Blad[13], 20 oktober 2000
A newspaper with text on it

Description automatically generated Sandefjords Blad[14], 4 oktober 2001

A close-up of a newspaper

Description automatically generated

Sandefjords Blad[15], 4 oktober 2001

A newspaper with black text

Description automatically generated

Sandefjords Blad[16], 10 oktober 2001

A close-up of a newspaper

Description automatically generated

Sandefjords Blad[17],[18], 10 & 11 oktober 2001

A black and white sign with text

Description automatically generated

Sandefjords Blad[19], 12 oktober 2001

A newspaper article with people standing in front of a sign

Description automatically generated

Sandefjords Blad[20], 5 oktober 2002

A black and white paper with text

Description automatically generated

Sandefjords Blad[21], 8 oktober 2002

A close-up of a document

Description automatically generated

Sandefjords Blad[22], 10 oktober 2002

A close up of a newspaper

Description automatically generated

Sandefjords Blad[23], 11 oktober 2002

A close-up of a person

Description automatically generated

Sandefjords Blad[24], 4 oktober 2003

A close-up of a paper

Description automatically generated

Sandefjords Blad[25], 10 oktober 2003

A black and white paper with white text

Description automatically generated

Sandefjords Blad[26], 13 oktober 2004

A newspaper with a couple of people

Description automatically generated

Sandefjords Blad[27], 14 oktober 2004

A close-up of a sign

Description automatically generated

Sandefjords Blad[28], 6 oktober 2005

Medium shot of women sitting at a table

Description automatically generated

Sandefjords Blad[29], oktober 2005

A black and white poster with text

Description automatically generated

Sandefjords Blad[30], oktober 2005

A person sitting at a table

Description automatically generated

Sandefjords Blad[31], 10 oktober 2005

A black and white sign with text

Description automatically generated

Sandefjords Blad[32] 11 oktober 2005

Sandefjords Blad[33], 12 oktober 2005

A white sign with black text

Description automatically generated

Sandefjords Blad[34], 13 oktober 2005

A black and white advertisement

Description automatically generated

Sandefjords Blad[35], 9 oktober 2006

A person in a newspaper

Description automatically generated

Sandefjords Blad[36], 28 oktober 2006

A close-up of a newspaper

Description automatically generated

Sandefjords Blad[37], 23 august 2007

A newspaper with black text and numbers

Description automatically generated

Sandefjords Blad[38], 27 september 2007

 Sandefjords Blad[39], 3 oktober 2007

 

Sandefjords Blad[40], 8 oktober 2007

A close-up of a paper

Description automatically generated

Sandefjords Blad[41], 11 oktober 2007

 Sandefjords Blad[42], 10 mai 2008

A group of people sitting at a table

Description automatically generated

Sandefjords Blad[43], 11 september 2008

A person and person in a newspaper

Description automatically generated

Sandefjords Blad[44], 12 september 2008

A newspaper article of a person and person

Description automatically generated

Sandefjords Blad[45], 19 september 2008

A newspaper with a person smiling

Description automatically generated with medium confidence

Sandefjords Blad[46], 9 oktober 2008

A close-up of a newspaper

Description automatically generated

Sandefjords Blad[47], 9 oktober 2008

A close-up of a newspaper

Description automatically generated

A person smiling in a newspaper

Description automatically generated Sandefjords Blad[48], 10 oktober 2008

Sandefjords Blad[49], 10 oktober 2008

A newspaper with black and white text

Description automatically generated

Sandefjords Blad[50], 10 oktober 2008

A person leaning against a wall

Description automatically generated

Sandefjords Blad[51], 10 oktober 2008

A person sitting on a couch reading a magazine

Description automatically generated

A person smiling in a newspaper

Description automatically generated

Sandefjords Blad, 8 august 2009

A brown rectangular sign with white text

Description automatically generated

Sandefjords Blad, 17 august 2009

A group of women sitting at a table

Description automatically generated

 

Sandefjords Blad[52], 10 oktober 2011

Prisvinner tok grep for åpenhet

 -

John Andersen nektet å innse sin mentale sykdom. Så ble han åpen om det – og nå har han vunnet pris.

Mandag ble John Andersen (46) tildelt Åpenhetsprisen for sin innsats og virke for mentalt syke i Sandefjord, både for sin egen og andres sykdom.

– En artig pris å få. Dette betyr mye for meg, sier Andersen til Sandefjords Blad

Ville ikke innse

Han føler han har inspirert andre til å være åpne om sin egen sykdom. Og han vet hvor vanskelig det kan være.

– Nei, jeg har ikke alltid vært åpen. Jeg ville ikke innse at jeg var syk og syntes det var urettferdig hver gang jeg ble lagt inn.
I 1984 fikk han diagnosen schizofren. 18-åringen fungerte dårlig og var mye deprimert. Først i 2003, etter en ny innleggelse, bestemte han seg for å ta tak i problemene og komme seg ut av dem.

Ser etter muligheter

De siste årene har han jobbet i SK-Design, der han både er vaktmester og tillitsvalgt, i tillegg til selv å sy og hekle.

– Jeg har en plan om en ordinær jobb, men det ser vanskelig ut. Vi får se om det byr seg noen muligheter, sier Andersen.

Når treffer sine 16 kolleger på jobb i dag regner han med at det vanker noe gratulasjoner. Det gjorde det også, da prisen ble delt ut av varaordfører Vidar Andersen på biblioteket mandag. Anledningen var Verdensdagen for psykisk helse.

Sandefjords Blad[53], 9 september 2012

Vil prise åpenheten

A group of people standing on a hill

Description automatically generated

Større åpenhet rundt det tabubelagte emnet psykiske lidelser, skal Åpenhetsprisen 2012 bidra til.

– Det er sikkert noen sandefjordinger som fortjener ros for å bidra til å skape åpenhet om psykiske lidelser.

Det mener komiteen som i disse dager ønsker forslag på kandidater til Åpenhetsprisen 2012.

Prisen deles ut til en person, gruppe, forening eller organisasjon som har gjort en innsats for å øke folks kunnskaper om psykisk helse og dermed gjort slike lidelser lettere å snakke om og akseptere.

Alle drypp hjelper

– Psykisk helse er fremdeles tabubelagt. Det skjer en endring, men den går sakte. Det er ikke alle som ønsker å si at de sliter psykisk, sier Elisabeth Fevang, som er leder i Frivilligsentralen og en av komiteens medlemmer.

Alle små drypp i det offentlige rom som kan bidra til mer åpenhet og innsikt vil hjelpe, mener hun.

Livet ble lettere

Anne Bente Løvdal Nygård er hjertens enig.

Hun kan fortelle om en person som syntes det var veldig vanskelig å takle sin psykiske lidelse, og holdt problemene for seg selv. Da det ikke lenger var noen hemmelighet at hun slet, ble livet lettere for henne.

Erfaringer viser at det hjelper å snakke om tingene på en åpen måte. Det burde være like naturlig å snakke om en psykisk lidelse som det er å snakke om at man har vondt i ryggen, mener komiteen.

Utdeling for fjerde gang

Nå etterlyser komiteen, som er sammensatt av representanter fra ulike foreninger og organisasjoner, kandidater til Åpenhetsprisen 2012. De ønsker å kåre en prisvinner som virkelig fortjener det.

Det er fjerde gang prisen deles ut. Tidligere prisvinnere er Bjørg Pettersen, Ellen Torp og John Andersen.

Prisen skal deles ut under et større arrangement i bystyresalen 10. oktober, som er verdensdagen for psykisk helse.

Sandefjords Blad[54], 12 oktober 2012

Vant pris for åpenhet

 Foto: Per Langevei

I 30 år har Laila Fossum Withbro slitt med psyken. Onsdag fikk hun pris for sin åpenhet rundt lidelsen.

«Prisvinneren levde et tilsynelatende normalt liv for alle rundt henne. Helt til det plutselig smalt. Prisvinneren har slitt med sin psykiske lidelse i over 30 år, og har vært stor bruker av og pasient i psykiatritjenesten. Prisvinneren husker svært lite av disse 30 årene, og forteller at hun var vettskremt for livet. (…) Prisvinneren har etter lang og riktig behandling blitt frisk. Prisvinneren snakker om sin psykiske lidelse på en fordomsfri og åpen måte, og sto fram og fortalte sin historie på Verdensdagen i fjor (…)».

Dette var noe av juryens begrunnelse, lest opp av varaordfører Vidar Andersen, for at Laila Fossum Withbro fikk årets lokale Åpenhetspris. Det skjedde under markeringen av Verdensdagen for mental helse i bystyresalen onsdag kveld.

– Fortjente ikke pris

Fossum Withbro takket pent for blomster, diplom og maleri, men var usikker på om hun fortjente prisen.

– Det er sikker andre som fortjente prisen mer enn meg, men grunnen til at jeg fikk den er vel fordi jeg aldri har skammet meg over å være psykisk syk. Det var ikke noe jeg valgte. Det bare ble sånn, forteller hun, og legger ingen skjul på at det har vært stritt.

– Jeg har holdt på i over 30 år. I juryens begrunnelse ble det nevnt at jeg er frisk. Det er feil. Jeg er ikke frisk, men godt og riktig medisinert. Den lidelsen jeg har blir du ikke frisk av, men du kan leve med den.

Bipolar

Fossum Withbro er bipolar. Ifølge Rådet for psykisk helse er bipolar lidelse en samlebetegnelse for flere lidelser, men som har til felles at det er store variasjoner i stemningsleiet. Noen kan ha hyppige oppstemte perioder, med en påfølgende nedstemt periode. Andre kan ha lange perioder med nedstemthet som avløses av uventet oppstemt periode.

– Jeg synes ikke bestandig livet er så storveis, men det er greit. Nå har jeg en liten deltidsjobb som jeg mestrer, Ikke mye, men litt. Jeg har dager som er skikkelige dårlige, og sånn vil det alltid være, men jeg har ikke hatt innleggelse på over 15 år, forteller Withbro.

Sandefjords Blad[55], 31 oktober 2012

Ønsker optimisme rundt psykisk helse

 -

Brukere av Optimisten mener det må være like akseptabelt å snakke om en brukket sjel, som det er å snakke om en brukket arm.

– For slik som samfunnet er nå, er det fortsatt tabu, forteller de.
På et møterom treffer Sandefjords Blad både menn og kvinner som er, eller har vært, rammet av en psykisk lidelse. Og som er faste brukere av det kommunale dag – og aktivitetssenteret Optimisten.

De føler seg hjemme her. De er blant likesinnede. Her er det lov å gråte i krokene, og det er lov til å prate om sine problemer. Mellom 20–25 personer er innom hver dag. Men hvorfor må de hit for å få utløp?

– Det er mer akseptert å være seg selv her. Vi slipper å ta på oss en maske, forteller Kari Martha Hultberg.

Tør ikke

Alle nikker. Men hvorfor gjør de det? Hvorfor føler de at maska må på utenfor Optimistens vegger?

– Det generelt for liten kunnskap og åpenhet om psykisk helse blant folk. Det er ingen som tør å spørre hvordan det går med deg, hvis de vet at du har vært innlagt med en psykisk lidelse, eller har vært deprimert i en lengre tid, forteller Hilde Gunn Gustavsen som tror årsaken ligger i at folk er redde.

– Jeg tror mange er redd for å gjøre vondt verre. Gjøre personen mer syk, sier hun.

– Men sånn er det altså ikke?

– Nei. Det er heller det Det generelt for liten kunnskap og åpenhet om psykisk helse blant folk. Det generelt for liten kunnskap og åpenhet om psykisk helse blant folk. motsatte. Det er godt å føle at noen bryr seg, og at du faktisk betyr noe for dine medmennesker, sier hun.

Har ressurser

Ifølge Folkehelseinstituttet omfatter psykiske lidelser alt fra plager som enkle fobier, depresjoner og angst, til alvorlige sykdommer som schizofreni, paranoia og bipolar lidelse (manisk-depressiv lidelse). Felles for alle psykiske lidelser er at de påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre.

– Men vi er jo ikke dumme selv om vi har en psykisk lidelse. Brukere av Optimisten for eksempel sitter inne med enorme ressurser. Selv om en vanlig jobb kanskje blir for mye å takle i perioder, sier Ole Mats Gjervoldstad.

En egen dag

Det er dette budskapet Optimisten vil spre på Verdensdagen for mental helse 10. oktober, som i Sandefjord vil markeres i Bystyresalen.

Samt kunnskap. Masse kunnskap om det som er så nært for mange, men fjernt for andre.
– Vi er ikke sykdommen vår. Vi har en sykdom. Vår sykdom er på lik linje med hjerteproblemer eller diabetes. Det er bare vanskeligere å snakke om, sier Gustavsen.

Dyr regning

Prosjektleder for Verdensdagen, Rikke Phillipi, mener åpenhet er alfa og omega rundt psykisk helse.

Også for dem som ikke er syke.

– Jeg er overbevist om at hvis flere ble oppmerksomme på at de har en psykisk helse før den blir dårlig, så ville vi i mye større grad hatt anledning til å forebygge psykiske helseplager, sier hun.
Ifølge Folkehelseinstituttet koster psykiske plager det norske samfunnet 77 millioner kroner i året.

– Tenk så mye det er å spare på å forebygge mer. Blir vi bevisste på hva som gjør oss godt i hverdagen, vil flere mestre opplevelser som ellers kunne preget oss sterkt psykisk, sier Phillipi.

Sandefjords Blad[56], 31 oktober 2012

Fakta om verdensdagen for psykisk helse

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE

  • Verdensdagen for psykisk helse er en årlig markering som holdes over hele verden den 10. oktober.
  • Årets tema er «Vær med! Spre kunnskap og snakk sammen».
  • Verdensdagen for psykisk helse begynte i 1992.

Sandefjords Blad[57], 31 oktober 2012

Gir bort sykkel

 -

Arbeidsgruppa bak markeringen av verdensdagen for psykisk helse i Sandefjord lokker med sykkel.

– Det er viktig å sette fokus på psykisk helse, derfor håper vi å trekke mest mulig folk til markeringen av dagen i Bystyresalen 10. oktober med å gi en av de heldige publikummerne en sykkel, forteller arbeidsgruppa bestående av representanter fra Optimisten, Fønix, Varden familiesenter, Mental Helse, Voksne for barn, Lærings- og Mestringssenteret og sanitetsforeningene.

Alle som kommer på markeringsdagen vil få en billett med et nummer, og en sykkel sponset av Sykkelglede og Cosmic Bygg As vil bli trukket en gang i løpet av kvelden.
– Ifølge kommuneoverlegen sliter 10 prosent av Sandefjords befolkning med psykiske problemer. Selv om de fleste vet om, kommer til å få, har hatt, eller kjenner en med psykiske lidelser, er det fortsatt tabu å snakke om i samfunnet. Det vil vi endre på, sier Svein Haraldsen.

Sandefjords Blad[58], 4 september 2013

Få vil stå fram med sin psykiske lidelse

 -

Utmerkelsen skal bidra til økt kunnskap og forståelse om psykisk helse. Nå deles Åpenhetsprisen ut for femte gang i Sandefjord.

Vi er helt overbevist om at det finnes mange verdige kandidater til Åpenhetsprisen. Vi har allerede fått inn forslag, men vil gjerne ha flere, sier Elisabeth Fevang i Frivilligsentralen.

Med seg i nominasjonskomiteen har hun Kirsten Muhle fra Sandefjord bibliotek, Svein Haraldsen fra Optimisten, Elsa Adler fra Mental Helse, politisk representant Ove Holter Jørgensen og Berit Ulseth fra sanitetsforeningen.

Inkluderende

Åpenhetsprisen i Sandefjord deles i år ut torsdag 10. oktober på Verdensdagen for psykisk helse.

Utmerkelsen skal gå til en gruppe eller enkeltperson bosatt i Sandefjord som har fremmet åpenhet og på den måten økt folks kunnskap om psykisk helse.

– Kandidaten må ha markert sin åpenhet på en fordomsfri og inkluderende måte, og på den måten ha bidratt til å redusere fordommer, forteller Elisabeth Fevang.

Første mottaker i Sandefjord var tidligere leder for Mental helse, Bjørg Pettersen, i 2009. Senere har Ellen Synnøve Torp (2010), John Andersen (2011) og Laila Fossum Withbro (2012) fått prisen.

På landsplan er Åpenhets-prisen delt ut siden 2004 av Mental Helse Norge. Blant mottakerne er tidligere fotballproff Stig Inge Bjørnebye, forfatter og musiker Simon Flem Devold, tidligere politioverbetjent Finn Abrahamsen og psykolog Arnhild Lauveng.

Krever mot

Angst, depresjoner, personlighetsforstyrrelser og psykoser som paranoia og schizofreni, er ulike typer psykiske lidelser.

– Å våge å stå fram og fortelle om sin egen situasjon, krever mot. Psykisk helse er fremdeles tabubelagt. Det skjer en endring, men den går sakte, konstaterer Elisabeth Fevang.

Sandefjords Blad[59], 11 oktober 2013

Orker ikke ha det vondt

 -

Da overgangshormonene spente bein på Trine Lise G. Barths psykiske helse, valgte hun å fortelle om det. Torsdag fikk hun Åpenhetsprisen.

Mens tårene triller, hører hun applausen. Under arrangementet i biblioteket torsdag kveld, der Verdensdagen for psykisk helse ble markert, var det Trine Lise G. Barth det ble klappet for.

Åpenhetsprisen går til en person eller gruppe som har gjort en spesiell innsats for åpenhet om psykiske lidelser.

– Å, jeg blir litt rørt! For halvannet år siden sa jeg til sjefen min at jeg ikke klarte mer, fortalte Barth til de frammøtte.

I motsetning til enkelte andre sjefer, valgte Hans Gunnar Wolf – leder av Meny Indre Havn – ifølge Barth å stille opp, støtte, legge til rette og hjelpe.

– Han har så stort hjerte at jeg aldri har møtt maken, mener Barth.

Da hun kom i overgangs- alderen for seks år siden, ble alt vondt og vanskelig. Hormonforandringene sendte henne rett i kjelleren. Hun gråt og gråt. Det tunge overskygget alt hun før hadde gledet seg over. Likevel valgte hun å være åpen på jobben og overfor andre.

Psykiater Anette Thoresdatter, som har daglig kontakt med mennesker som sliter psykisk, hører historier om at åpenhet har sin pris. Mange som våger å løfte på sårbarhetssløret, møtes med fordommer og lite raushet.

Når det er så stor risiko for å møte fordommer, hvorfor i all verden ville Trine Lise G. Barth da fortelle omgivelsene at hun hadde det så strevsomt?

– Jeg orker ikke å ha det så vondt! Ved å fortelle om det, finner man løsninger, mener hun.

Hennes kom via et TV2-program som sjefen hadde meldt henne på. Det førte henne inn i en verden av fysisk trening, blant annet yoga.

– Trening, trening og atter trening har hjulpet meg masse. Men det tok meg månedsvis å bli glad inni hodet, sier hun.

Sandefjords Blad[60], 14 juli 2014

Vil ha debatter med stor takhøyde

Foto: Flemming H. Tveitan

Den som har sansen for diskusjoner og mingling, kan glede seg til høsten

Sandefjord bibliotek har nemlig store ambisjoner om å være stedet der det foregår samtaler med stor takhøyde for diskusjon.

Dét har de til felles med bibliotekene i Larvik, Horten og Tønsberg/Nøtterøy, og sammen utgjør de prosjektet Litteraturhus Vestfold.

I samarbeid med Vestfold fylkesbibliotek skal de fire bibliotekene under felles profil styrke arbeidet med å være lokale arenaer for debatt, kunnskapsformidling og litterære opplevelser, hver med sitt lokale særpreg.

Som et resultat av dette, blir det i høst derfor arrangert flere debattsamlinger i biblioteket i Sandefjord.

Første møte i «Debatt og mingling»-serien er 16. september. Møteleder er Ragnar Aamodt og diskusjonstemaet er om Norge har for mange eller for få kommuner.

Utgangspunktet er at land som Norge sammenlikner seg med, gjennomgående har færre kommuner. Både rådmenn, ordførere og engasjerte politikere er invitert med i panelet. Der stiller også Norges eneste professor ved Oxford-universitet, Stein Ringen, som mener vi må ha flere kommuner.

22. september er temaet litterære magasiner i Vestfold. Da presenteres kultur- og samfunnsmagasinet Kult og det litterære tidsskriftet Stemmer. Presentasjonen etterfølges av debatt om det er behov for slike magasiner, og om vi trenger egne papirmagasiner i Vestfold for å formidle kunst og kultur.

9. oktober – dagen før Verdensdagen for psykisk helse – er pasienter, pårørende, interesseorganisasjoner, politikere, behandlere og andre interesserte invitert til biblioteket til debatten «Jo galere, jo bedre».

Her er utgangspunktet Haakens Berghs foredrag fra 1928 med tittelen «Omkring det norske galskapsvesen og erindringer fra en elleveaarig indesperring paa Galehuser». Ragnar Aamodt har studert Berghs skjebne, og sammenlikner den med dagens psykiatri og behandlingsmåter.

Høstens siste «Debatt og mingling» skjer 27. november, og handler om matpolitikk. Da skal maten og dens ingredienser under lupen, og det skal blant annet diskuteres om kortreist mat er bedre enn annen mat.

Sandefjords Blad[61], 22 august 2014

Sparker i gang debattene

 -

Meningsutveksling, gode samtaler og uformell mingling er tre dekkende stikkord for de kommende månedene i Sandefjord bibliotek.

Høs­ten 2013 fikk San­de­fjord bib­lio­tek sta­tus som så­kalt litteraturhusbibliotek. Det in­ne­bæ­rer at sta­ben på 18 per­so­ner i mur­steins­byg­nin­gen ved si­den av råd­hu­set, i sam­ar­beid med Vestfold fyl­kes­bib­lio­tek og bib­lio­te­ke­ne i Hor­ten, Tøns­berg og Lar­vik, enda mer enn tid­li­ge­re skal være et rom for de­batt, kunn­skaps­for­mid­ling og sam­ta­le.

Den opp­ga­ven har sta­ben tatt skik­ke­lig se­ri­øst. Det er det fers­ke høst­pro­gram­met de an­sat­te vi­ser fram, et udis­ku­ta­belt be­vis på.

Moderne torgmøter

Det of­fi­si­el­le pro­gram­met star­ter tirs­dag klok­ka 12. Da er Ise­lin Alme på plass med fore­dra­get «Mum­le Gåsegg», om for­fat­te­ren Jo­han Bor­gen og hans iro­nis­ke pe­ti­ter un­der star­ten på den tys­ke ok­ku­pa­sjo­nen i krigs­å­re­ne.

Da­gen et­ter klok­ka 18 er det dags for en ny­vin­ning i bib­lio­te­ket; fi­lo­so­fisk sa­long. Her mø­ter vi fi­lo­so­fen Elin Ki­ra­ly som le­der fi­lo­so­fis­ke sam­ta­ler. Un­der den før­s­te sa­lon­gen stil­les spørs­må­let: Hva vil det si å sør­ge for seg selv?

Ki­ra­ly føl­ger opp 8. ok­to­ber med spørs­må­let «hva er transhumanisme?», og er at­ter på plass 3. de­sem­ber med et nytt tema.

16. sep­tem­ber er ny­vin­ning num­mer to den­ne høs­ten et fak­tum: «De­batt og mingl­ing». Et­ter ini­tia­tiv fra tid­li­ge­re for­lags­sjef Ragnar Aamodt blir det ar­ran­gert en se­rie de­bat­ter som både sne­ier inn­om den klas­sis­ke pa­nel­de­bat­ten, og som åp­ner opp for en mer ufor­mell sam­ta­le­form, nem­lig mingl­in­gen.

– Vi øns­ker å ufar­lig­gjø­re de­bat­ten og me­nings­ut­veks­lin­gen. Folk skal føle seg hjem­me i bib­lio­te­ket og kan kom­me som de er uten for­kunn­ska­per. Slik tor­vet fun­ger­te i gam­le da­ger, sier lo­kal pro­sjekt­le­der for Lit­te­ra­tur­hus i Vestfold, Kirs­ten Muh­le og si­te­rer bib­lio­tek­sjef Hans Gjer­løw: «Bib­lio­te­ket skal være al­les stue».

Sandefjords Blad[62], 24 august 2014

Hedrer mot og åpenhet

 -

Vet du om noen som offentlig har fortalt om psykiske lidelser? Slik åpenhet skal æres med pris, men da trengs forslag til kandidater.

Vi falt for bildene til Verena. De er tvers igjennom menneskelige og fulle av følelser. Symboler som beskyttelse, ryggsekk og vinger er jo noe vi alle trenger og bærer med oss.

Det sier Kirsten Muhle, medlem av komiteen som skal avgjøre hvem som får Åpenhetsprisen 2014.

Nylig var komiteen i atelieret til Sandefjord-kunstneren Verena T. Waddell. Ett av hennes bilder skal overrekkes årets prisvinner.

Gir av seg selv

– Det er veldig hyggelig. Slik får jeg også gitt av meg selv til dette formålet. Jeg liker ikke så godt banaliteter. Bildene mine har mange lag – du kan nøye deg med det vakre om du ikke orker å gå inn i følelsene i dem, sier Waddell.

– Bildene rommer imidlertid mye glede også, mener Muhle.

Men hvem skal få bildet komiteen velger ut? Nå kan alle som vil, foreslå kandidater.

– Mange psykisk syke har mye i «sekken» uten å våge å snakke om det. Men kandidater til prisen må ha stått fram i media og satt ord på psykiske lidelser, sier Elisabeth Fevang. Hun sitter i priskomiteen på vegne av Frivilligsentralen.

I alles hverdag

I komiteen er også Ann Kris­-tin Taugland. Hun er brukerrepresentant for Optimisten, et dagtilbud for personer med psykiske utfordringer.

– Psykisk helse er en naturlig del av hverdagen til både friske og syke. Det som er vanskelig for dem som er psykisk syke, er at de blir ekstra slitne og sår-bare under stress eller andre påkjenninger, sier Taugland.

Frist for kandidatforslag er 20. september. Prisen skal nå deles ut for sjette gang. Det skjer i biblioteket på Verdensdagen for psykisk helse, fredag 10. oktober.

Mer om Åpenhetsprisen

  • Deles hvert år ut til en person, gruppe eller organisasjon i Sandefjord som har fremmet åpenhet og kunnskap rundt psykisk helse, på en fordomsfri og inkluderende måte som bidrar til å redusere fordommer om psykiske lidelser.
  • Forslag til kandidater til årets pris må inneholde en (kort) begrunnelse og vise til medieomtale. Frist: 20. sept.
  • Forslag kan komme via samtale, SMS, e-post eller annet.
  • Telefon: 960 95 180 (Elisabeth Fevang, Frivilligsentralen) og 33 41 51 50 (Frøydis Tveita, Sosialmedisinsk senter)
  • E-post: leder@sandefjord.frivilligsentral.no

Sandefjords Blad[63], 7 september 2014

Hver lapp er utformet av en etterlatt

 -

Hvert år begår flere enn 500 mennesker i Norge selvmord. «Minneteppet» retter søkelyset mot ett av vår tids store samfunnsproblemer.

Lørdag åpnet utstillingen med Eline Medbøes minnetepper og Eline Smiths malerier i Sandefjord Kunstforening. Marit Børresen bidro med vakker sang.

120 historier

I artoteket er belysningen dempet. «Minneteppet» er et kunstverk drevet i samarbeid med LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord. Det består av 120 lapper på 10 tepper. Hver lapp er utformet av en etterlatt, til minne om den de har mistet: barn, foreldre, kjærester, ektefeller, søsken, barnebarn, beste‑ foreldre, onkler, tanter og venner. Hver lapp har sin historie. At mange av lappene inneholder tekstiler eller minner etter den avdøde er med på å forsterke utrykket.

– Det er godt å få muligheten til å jobbe med noe som virkelig betyr noe for meg og andre, sier tekstilkunstner Eline Medbøe, som er utdannet ved Statens håndverks- og kunst- industriskole.

Hun var 21 år da moren tok sitt eget liv.

Blant de besøkende var lærer og skoleleder gjennom 40 år, Lars Flagstad.

– Jeg har opplevd at elever har tatt sitt eget liv. I den sammenheng er det naturlig å lure på hva man kunne ha gjort annerledes. Hvilken rolle har skolen? Blir presset og maset så sterkt at det går på helsa løs? Skolen må i mye større grad enn i dag rette søkelyset mot psykisk helse blant barn og unge, mener han.

Rått og brutalt

Bærum-kunstner Eline Smith, som er er utdannet billedkunstner fra Kunsthøgskolen i Oslo, viser abstrakte malerier i utstillingen «Å male, det er vakkert». Motivenes sterke farger og former brukes på en rå og brutal måte.

Smith forsøker å la det uvørne, lekne og upolerte stå igjen. Som et barn har hun egne regler når hun maler og er overbevist i det hun gjør. Stilen er spontan og frisk.

Fordi Smith ønsker at betrakteren selv skal oppleve bildet på sin måte, har hun ikke gitt maleriene titler.

Symposium

Utstillingen står til 5. oktober.

I forbindelse med Verdensdagen for selvmordsforebygging arrangerer Kunstforeningen og Sandefjord kommune symposiet «Kunsten og Livet» på Midtåsen søndag 14. september.
Byens ulike organisasjoner og kunstforeningens medlemmer skal ta opp temaer som tap, sorg og kunsten som samhandling.

Påmelding skjer til Kunstforeningen.

Sandefjords Blad[64], 2 oktober 2014

Senk skuldrene, stress ned

Foto: Atle Møller

Årets tema på Verdensdagen for psykisk helse er noe de fleste kan identifisere seg med.

I dagens «hurtigsamfunn» opplever stadig flere at omgivelsene krever mer av dem enn det de klarer å håndtere.

Langvarig stress kan resultere i utbrenthet, angst og depresjoner. Verdens helse- organisasjon rangerer stress som verdens 3. største helseproblem.

Hverdagsstress i alle aldre

I år er søkelyset rettet mot balansen mellom aktivitet og hvile: «Hverdagsstress og psykisk helse. Se hverandre – senk skuldrene».

– Stress handler ikke bare om å ha det travelt på jobben. Følelsen av ikke å strekke til gjør folk syke. Hverdagsstress gjelder alle aldre. Man skal prestere. Det er spesielt fokus på unge jenter. Kanskje er unge i dag så godt oppdratt. De setter enormt høye krav til seg selv – mer enn noen gang, sier fylkesrepresentant for Verdensdagen, Kirsten Muhle.

En gruppe fra helse- og oppvekstetaten, Mental helse, Lærings- og mestringssenteret, Sosialmedisinsk Senter, Søndre Vestfold DPS, Voksne for Barn, Sanitetsforeningen og brukerrepresentanter har utarbeidet fem arrangementer.

Blant dem er «Jo galere, jo bedre» – fordomsfri debatt og dialog i Sandefjord bibliotek torsdag 9. oktober. Tittelen er hentet fra Haaken Bergh, som satt på psykiatrisk anstalt i 11 år. Forfatter og tidligere forlagssjef Ragnar Aamodt vil snakke om hvordan de psykiatriske pasientene ble behandlet på 1920-tallet. Leder ved Sosialmedisinsk Senter, Grete Wold, skal fortelle om dagens behandlinger og utfordringer.

– Psykiatriske pasienter og pårørende i Norge har egentlig ingen ytringsfrihet. Pasientene blir hånet, og de pårørende synes det er pinlig å skulle opptre, sier Aamodt.

Høyt nivå

Samme kveld snakker pårørenderepresentant Aashild Andal om pårørende som ressurs. Filosof, universitetslektor og pårørende Tore Frost foredrar om det uforutsigbare i psykiatrien. Dessuten blir det politisk duell om psykisk helse.

– Jeg er oppvokst like etter krigen. Kravet vi møtte var at vi skulle være med på å bygge landet sammen – enten det var som renholdsvesen eller direktør i Hydro. Man skulle være flink på den plassen man var, sier Aamodt.

– Hvordan skal folk få tid til å komme på møtene?

– Verdien av å være til stede vil være stor. Vi jobber steinhardt med å heve arrangementene til et nivå der folk vil føle at de får noe igjen, sier Aamodt.

Verdensdagen

  • 4. oktober: Stand på Torvet fra kl. 11.00. Enkle qigongøvelser i Badeparken kl. 12.30.
  • 8. oktober kl. 12.00-18.00: Gode timer på Dagsenteret Optimisten. Foredrag av Kari Fredriksen om kunsten å være tilstede i øyeblikket. Servering. Underholdning.
  • 9. oktober: SVGS: Mia Börjesson: «I hodet på en tenåring» (kun for elever). Oppfølging av arrangementet i Verdensteateret på kvelden (åpent for alle).
  • 9. oktober: Debatt og mingling i Sandefjord bibliotek kl. 19.00.
  • 10. oktober: Foredrag i Sandefjord bibliotek kl. 12.00. En verdifull nistepakke. Vincent Hagerup snakker om hverdagsstress og psykisk helse. Innlegg av en god formidler fra Nav, med arbeid og helse som tema. Her deles Åpenhetsprisen ut, for 6. gang i Sandefjord.

Sandefjords Blad[65], 4 oktober 2014

Stresset ned på kinesisk

 -

Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober blir markert med fem arrangementer i Sandefjord. Først ut: Qigong på Hvaltorvet.

FN-dagen for psykisk helse ble arrangert første gang 10. oktober i 1992. Siden den gang har 150 land blitt med på markeringen. Årets tema er: «Se hverandre – senk skuldrene».

– Stress er rangert som den tredje største helseutfordringen i verden, og det er noe som gjelder alle. Derfor har vi blant annet åtte gode råd til stressreduksjon og noen gode øvelser som kan redusere stress. Derfor har vi invitert Kari Rød, sier Randi Hovde, leder for lærings- og mestringssenteret (LMS).

Hun og flere andre var samlet på Hvaltorvet lørdag for å informere om verdensdagen for psykisk helse, og Sandefjords fem markeringer av dagen.

De hadde invitert qigong-instruktør Karin Rød fra Sandefjord Helsepark, for å vise noen øvelser. Kineserne har brukt treningsmetodene i flere tusen år, og utøver dem i parker hver morgen.

Egentlig skulle Rød hatt demonstrasjonen i Badeparken, men på grunn av været ble det flyttet inn på Hvaltorvet.

Mens travle mennesker hastet forbi med handleposene, strømmet rolig musikk ut fra høyttalerne, og et titalls kvinner samler naturens energi og fører den inn i kroppen.

– «Qi» betyr energi og «gong» betyr metode. Det styrker indre muskulatur og balanse, og er stressreduserende. Enkle øvelser får bort mye av «tankesurret» mange har, sier instruktøren.

Program:

  • 8. oktober på Optimisten: Foredrag av Kari Fredriksen.
  • 9. oktober i Verdensteateret: Foredrag: «I hodet på en tenåring».
  • 9. oktober på biblioteket: Debatt kl. 19.
  • 10. oktober på biblioteket: Foredrag av Vincent Hagerup og utdeling av Åpenhetspris.

Sandefjords Blad[66], 9 oktober 2014

Unge jenter stresser som aldri før

 -

Én av to ungdommer mellom 13 og 17 år opplever hver dag som et slit. Vestfold-jenter er blant de verste til å stresse.

Det viser årets nasjonale Ungdatarapport. Flere unge jenter forteller om psykiske plager og stress-symptomer i hverdagen.

– Fokus i media på hvordan man skal framstille seg selv, tar overhånd. Det er mye press fra sosiale medier. På barneskolen kunne alle gjøre som de ville. Nå er det mer fokus på kropp, utseende og å skulle være perfekt. Jeg overtenker nok mye, sier Emma Davidsen (16).

Kort lunte

Hun og Thea Martinsen (15) går på VG1 salg, service og sikkerhet med studiespesialiserende på Sandefjord videregående skole (SVGS).

– Jeg blir stressa når det er mye skole blandet med trening og jobb. Da kan jeg få veldig kort lunte. Jeg vil bare være i bobla mi og at ingen skal prate til meg. Da vil jeg slippe mas fra foreldre, sier Emma.

I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse hørte de prosjektleder Jeanette Flack Johansen og rådgiver Synne Vintervold Asmyhr i Pedagogisk Psykologisk-tjeneste (PPT) i Vestfold fylkeskommune holde foredrag om stressmestring torsdag.

– Unge stresser mye mer enn tidligere. For mange er det snakk om vedvarende stress. Jenter i Vestfold drar opp snittet, forteller Flack Johansen.

PPT, som er til stede på SVGS mandag, tirsdag, onsdag og fredag hver uke, opplever økt pågang fra de unge.

– Jeg tror det skyldes at vi er blitt flinkere til å promotere at vi jobber med psykisk helse, sier Vintervold Asmyhr.

Skader kroppen

Mens positivt stress kan skjerpe hjernen i en gitt situasjon, kan det negative, vedvarende stresset skade kroppen fysisk og psykisk.

Hverdagsstress kan handle om å prestere på skolen, følge opp familie og venner og gjennomføre daglige forpliktelser. Det gjelder å sjonglere og få tid til «alt».

– Det er et høyt flinkhetskrav i vårt prestasjonsorienterte samfunn. Vi løfter fram dem som gjør det bra, i for eksempel Idol og Norske Talenter. At «alt» er mulig, skaper krav og forventninger. Verdien vår blir målt gjennom prestasjonene. Alt ser så fint og flott ut i sosiale medier. Vi blir bombardert av forventninger og kan miste tilstedeværelsen. Det er veldig mye fokus på å skulle være perfekt i alle vinkler og sammenhenger, sier Flack Johansen.

– Større forventninger

I 1980 gikk 27 prosent av elevene rett ut i arbeid etter grunnskolen. Nå skal «alle» gå videregående skole, og mange forventer høyere utdanning.

– Det er store forandringer i forventningene. Dagens unge er så opptatt av å mestre og prestere at de stresser seg syke, sier Flack Johansen.

Angst og depresjon henger nøye sammen med stress.

– Søvn og mat er basisbehov. Begynner man å tukle med dem, er man fort ute og kjører, sier Vintervold Asmyhr.

Mange tar fram mobiltelefonen og surfer på Facebook og Instagram hver gang de har et par ledige minutter.

– Uten pauser går dagen i ett, sier Vintervold Asmyhr.

Hun får støtte av Flack Johansen:

– Å legge vekk den h … telefonen innimellom og bare være til stede her og nå, er veldig viktig.

Husk at det er sammen med andre mennesker vi utvikler oss. Et smil utløser lykkehormoner vi trenger for ikke å bli deprimerte.

Prioriter oppgaver

Thea kan bli stressa hvis hun har framføring torsdag, prøve fredag og ny prøve mandag.

– Det blir nok mye sånn for oss framover, for vi går et hardt løp. Da kan jeg bli sint. Det kan være greit å finne ut hva jeg må gjøre, hva som er det viktigste.

– Hvorfor er det et større prestasjonsjag nå enn for 20–30 år siden, tror dere?

– Det er blitt veldig viktig å skulle trene og få tid til alt. Mange leser rosablogger. Og så synes jeg guttene legger press på jentene, sier Thea.

Verdensmester i eget liv

SVGS hadde som mål at alle de 800 VG1-elevene skulle få høre foredrag i anledning Verdensdagen for psykisk helse. Foreningen Voksne for Barn sponset besøk av den svenske sosionomen Mia Børjesson. Hun snakket om motivasjon, selvtillit, selvbilde og selvfølelse.

– Livet er en reise. Nå skal vi framover. Det er ingen idé å stoppe ved det som har vært. Dere er i livets mest spennende alder. Du og jeg behøver reiselyst – drømmer, kraft, energi, venner, humor og musikk. Helt fram til nå har de voksne fortalt deg hvem du er. Nå skal du skrive et nytt manus, sa hun.

Børjesson understreket at «du kan bli verdensmester i ditt eget liv».

– Det sitter i hodet. Hver eneste av dere er unik og spesiell – et mesterverk, sa hun.

– Det beste jeg har hørt

Lærer ved design og håndverk, Hans Magne Skaatan, var over seg av begeistring etter foredraget.

– I løpet av de 35 årene jeg har vært her, er dette noe av det beste jeg har hørt. Her har alle noe å lære, sier han.

Sandefjords Blad[67], 10 oktober 2014

– Jeg har aldri følt skam

FOTO: TONE MERETHE UDE - RØRT

Heidi Meum (48) har angst hver dag, men skjemmes ikke. Nå har hun fått pris fordi hun våger å snakke om psykisk uhelse.

– Jeg er veldig rørt og takknemlig. Det er en ære å bli sett og hørt, og ikke minst bli tatt på alvor. Det er en ­mening i det jeg gjør.

Det sier Heidi Meum, som fredag fikk Åpenhetsprisen 2014. 48-åringen har blant annet i både Sandefjords Blad og bladet Tara fortalt om angst, ADHD og andre livsutfordringer.

De som sturer i en krok og ikke snakker om det, får det ikke bedre – da hoper det seg opp.

– For flere år siden hørte jeg sitatet «Det kreves styrke for å vise svakhet». Jeg har ­aldri følt noen skam. Jeg vet at jeg er en ressurs uansett.

– Jeg er en veldig normal person, og mange synes det er spesielt at jeg sliter. Men på det svarteste er jeg ikke her. Da isolerer jeg meg hjemme, sier hun.

– Modig å stå fram

– Psykiske lidelser er fremdeles stigmatiserende. Derfor er det modig at noen står fram, sier Kirsten Muhle, fylkeskontakt for Verdensdagen for psykisk helse.

Meum får sjelden store ­panikkanfall, men forteller om angstplager hver eneste dag.

– De som sturer i en krok og ikke snakker om det, får det ikke bedre – da hoper det seg opp. Å snakke er kjempeviktig. Man får delt det tunge, samtidig som man puster bedre når man snakker, sier Meum, som ikke er i tvil om at det har vært verdt å være åpen:

– Det er ikke skummelt. Jo flere som tør snakke, jo mer åpne er andre. Åpenhet gir kunnskap, som igjen skaper trygghet. Dermed kan de rundt deg bedre forstå deg og hvorfor du er som du er.

Sandefjords Blad[68], 22 oktober 2014

– Det er viktig at man kommer seg videre

FOTO: KNUT NORDHAGEN

Heidi Meum (48) stiller ut egne bilder i Sandefjord bibliotek i november. Hun er mottager av årets Åpenhetsprisen 2014.

Som mottaker av årets åpenhetspris vet hun mye om psykisk helse. For hennes del innebærer det mer enn bare å stresse mindre.

Hun har slitt psykisk i mange år. For henne har det alltid lettet trykket å kommunisere.

Dette har hun nå mottatt Åpenhetsprisen 2014 for. Prisen deles ut hvert år på Verdensdagen for psykisk helse.

– Etter å ha fått denne prisen, får jeg litt prestasjonsangst. Kanskje folk tror jeg er tøffere en hva jeg egentlig er, ler hun.

– Men jeg hadde hatt det enda verre hvis jeg ikke hadde kunnet snakke om det, legger hun til.

Familien hennes har også satt pris på åpenheten hennes. Det blir det mindre skummelt med psykiske plager når de kan formidles til andre. I tillegg har hun gjennom flere år deltatt i styret i organisasjonen mental Helse.

Heidi fikk sitt første panikkanfall for over 20 år siden. Hun har også fått konstatert AD/HD. En slik tilstand fører ofte også angst og depresjoner med seg. Da må man lære seg å beherske egen sårbarhet.

– Jeg liker å gå tur, bare jeg husker på å gå langsomt, ellers stresser jeg meg bare opp, sier hun.

Engasjement

Gjennom flere år har hun skrevet leserbrev om psykisk helserelaterte emner, og satt søkelyset på behandlingstilbud. For en med AD/HD kan en slik tilstand føles som å ha mange antenner på hodet samtidig.

– Man tar inn mye informasjon på samme tid, og det kan være slitsomt, sier hun.

Men heldigvis lærer man litt med alderen, og noe roer seg etter hvert. I voksen alder har hun lært seg å sette pris på bøker, noe som var vanskelig tidligere. Der oppdaget hun en ny og fin verden.

Egne uttrykk

Mennesker med mye innvendig trykk har ofte også et sterkt uttrykksbehov. Dette har hun da også gitt seg i kast med på forskjellige måter. I husets annen etasje har hun sitt eget lille verksted. Her tegner og maler hun bilder og lager vesker med eget design. I november skal hun stille ut i Sandefjord bibliotek.

Av yrke har hun i mange år arbeidet med omsorg for psykisk utviklingshemmede. I de senere år har hun fylt på med utdanning innen kunst og håndverk på Høyskolen i Vestfold. Hun ønsker seg en ordinær jobb med tiden, men trenger litt tilrettelegging med forsiktig tilnærming. Hun beskriver seg selv som en aktiv guttejente med action-behov.

Til farens fortvilelse ødela hun en folkevogn før hun selv hadde førerkort ved å kjøre denne ut på et jorde.

Vil prøve noe nytt

Selv har hun hatt mye samtalebehandling ved Preståsen. Nå vil hun prøve noe nytt. Neste måned reiser hun derfor til Modum bad. Der tilbys andre behandlingsformer og man får teste ut grensene sine.

– Jeg skal utenfor komfortsonen min, ler hun.

På fritiden trives hun med å se film og teater så ofte hun kan.

Hun har fått mye positiv tilbakemelding på åpenhetsprisen.

– Men det er også viktig at man kommer seg videre, sier hun.

FAKTA: Litt mer om Heidi Meum

  • 48 år.
  • Fra Marum
  • Bor på Frydenlund.
  • Gift, 2 barn, ett barnebarn og tre bonusbarn.
  • Styremedlem i Mental Helse.
  • Mottok Åpenhetsprisen 2014.
  • Stiller ut egne bilder i Sandefjord bibliotek i november.

Sandefjords Blad[69], 17 februar 2015

Jaget etter å strekke til på alle arenaer og å være «perfekt» kan bli mer enn mange kan tåle. Verdensdagen oppfordrer oss til å være ærligere, og kaste maska.

Verdensdagen for psykisk helse er 10. oktober. Det er Mental Helse i samarbeid med Helse­direktoratet som står bak arrangementet. Det er lenge til ­oktober, men allerede i mars sparkes årets arrangement i gang. Da er det dialogkonferanser rundt om i landet, og den nærmeste konferansen er i Drammen 12. mars.

– Det er en inspirasjonskonferanse der man får ideer og innspill til hvordan man kan markere verdensdagen og sette temaet på dagsorden, sier fylkeskontakt for Verdensdagen for psykisk helse, Kirsten Muhle.

Åpenhet trigger åpenhet

To av deltakerne til årets konferanse er Heidi Meum og Stine Oddaker fra Sandefjord. De ­understreker hvorfor det er viktig å være åpen.

– Hvis man starter å snakke om hvordan man har det, vil man oppleve at noen man minst forventer det av vil ­komme og si at «dette opplever faktisk jeg også». Åpenhet ­trigger åpenhet, og det kan være ­betryggende å få vite at det er mange andre som har det på samme måte som deg, sier Meum.

Hun har hatt angst i 22 år. I fjor fikk hun Åpenhetsprisen fordi hun våger å snakke om psykisk uhelse. Oddaker ­begynte å snakke om sine følelser etter at hun ble kjent med Meum for sju år siden.

– Flink pike-syndromet kan være et stadig strev. Man legger på seg en maske og ser alltid blid ut, men egentlig blir man aldri helt fornøyd. Jeg synes det er en god ting å snakke om det og gå til gruppebehandling. Jeg opplever at det er lett å gi råd til andre, men at det ikke er så lett å ta de til seg selv. Så nå prøver jeg å ta til meg de samme ­rådene som jeg gir andre, sier Oddaker.

Se hverandre

Dialogkonferansen er selve startskuddet for årets markering. Årets tema er «Se hverandre – kast maska!». Det er ­meningen at både enkeltpersoner, grupper og foreninger kan melde seg på dialogkonferansen, noe man gjør enkelt via nettsiden verdensdagen.no.

– Vi håper at det er mange fra Vestfold som ønsker å være med. Dialogkonferansen er åpen for alle, men man må ­melde seg på i forkant, sier Muhle.

Temaet spiller på det å se hverandre, være rausere mot seg selv og å våge å kaste maska overfor andre personer. Det er også rettet ­ekstra søkelys mot gutter i årets markering.

A white paper with black text

Description automatically generated

– Prestasjonskrav er økende når det gjelder menn. Drømmen min er også hvis noen ­profilerte personer, for eksempel en fotballspiller, kunne tatt kontakt for å stå fram som et forbilde, sier ­Muhle, som ­poengterer at alle typer ­mennesker kan delta.

Man er for øvrig velkommen til å være med på markeringen i oktober, selv om man ikke ­skulle ha ­mulighet til å ­delta på dialogkonferansen i mars.

Sandefjords Blad[70], 29 september 2015

Rus og overgrep var en del av hverdagen

A person in a black hat and black jacket

Description automatically generated

Da han kastet maska og våget å være åpen, opplevde han at livet ble lettere å leve.

Dagens navn: Tore Knutsen

Tore Knutsen har mange år som rusavhengig bak seg. Da han våget å være åpen om følelsene og opplevelsene sine og ta tak i ting som hadde tynget ham helt siden barndommen, klarte han å finne en vei ut av rusen. Selv om det fortsatt er mye som tynger til tider, er han tydelig på at alt blir lettere når det snakkes om.

Tøff barndom

Det er en sterk historie Tore forteller om oppveksten i Skien. Rus og overgrep var en del av hverdagen, og han har med seg opplevelser som det krever både mot og krevende følelsesmessig innsats å bearbeide. Allerede som niåring var han full for første gang. Det ble starten på en lang periode som rusmisbruker. Man kunne jo tenke seg at det ville være lett å ty til selvmedlidenhet, men det er Tore for lengst ferdig med.

A close up of a text

Description automatically generated

– Jeg er ikke alene om å ha vært i den båten. Det er mange som har hatt det verre enn meg, understreker Tore.

– Du får ikke lov til å synes synd på meg, men det er synd at jeg måtte gjennomgå det jeg opplevde, fortsetter han.

Kasta maska

Det var under rusbehandling som 43- åring Tore kastet maska og satte ord på det som var vanskelig. For første gang fortalte han om overgrepene han var utsatt for i barndommen. Det var som om et tungt lass falt av skuldrene.

– At jeg er ærlig og tør å dele følelsene mine, gjør at jeg er nykter i dag. Jeg har slitt en del, og vet hvor viktig åpenhet er, sier han.

I rusbehandlingen på Alfa lærte han å dele erfaringer og følelser. Det betyr ikke at alt har gått bare greit siden.

For omtrent ett år siden møtte Tore veggen. Han hadde det vondt og slet blant annet med selvmordstanker. Heldigvis valgte han å dele det vonde i selvhjelpsgruppa han går i, og gradvis blir ting bedre.

– Jo mer ansvar jeg tar for mitt eget liv, jo bedre får jeg det, sier han.

Aktiv på Optimisten

Tore har blitt en flittig bruker av Optimisten, et rusfritt dagsentertilbud til voksne med psykiske problemer. Dit kan alle som føler behov komme.

– Man må ikke dele egne erfaringer, men man kan om man vil. Jeg har delt en del, sier han.

Tore er brukerrepresentant og engasjert i arbeidet med Verdensdagen for psykisk helse. Søndag holdt han appell i pausen under SF-kampen, og han skal være med på å lede et arrangement på Optimisten i neste uke.

– Jeg trenger utfordringer og melder meg på forskjellige ting. Jeg vet at det er bra for meg, smiler han.

Selvhjelpsgruppa er viktig for å mestre livet. Der møter han flere ganger i uka. Han har begynt å trene på Frisklivssentralen, og er også med på det nystartete gatelaget i fotball. Livet ser veldig mye bedre ut enn for bare ett år siden.

– Det er fortsatt mye jeg må trene på. Jeg har blant annet et stykke igjen for å føle meg bra nok i nære relasjoner, men jeg jobber med det, sier han, med et stort smil, og helt maskeløs.

Tore Knutsen

  • Født 9.2.1959.
  • Kommer opprinnelig fra Skien.
  • Har bodd i Sandefjord i snart 13 år.
  • Tidligere rusmisbruker. Har vært nykter i 13 år.
  • Utdannet addictolog.
  • Brukerrepresentant på Optimisten.
  • Sitter i komiteen til Verdensdagen for psykisk helse, som er 10. oktober.
  • Holdt appell under SF-kampen søndag.
  • Er med på å lede arrangementet på Optimisten 7. oktober.
  • Trener tre ganger i uka på Frisklivssentralen. Elsker å spille fotball, er med på Gatelaget.

Sandefjords Blad[71], 3 oktober 2015

A person wearing a mask

Description automatically generatedMange kastet maska

Heidi Meum sliter med sosial angst. Lørdag ga flere mennesker psykiske lidelser et ansikt på torvet i Sandefjord.

– Det handler om å være åpen, være seg selv. Ikke være redd for å vise ulike sider ved sin personlighet. Alle skal være så perfekte, den maska kaster vi, sier Meum.

Hun forteller at angsten gir seg utslag i fysiske symptomer som svimmelhet og panikkanfall. Ofte kan dette komme som lyn fra klar himmel. Heidi Meum har tidligere fått «Åpenhetsprisen» og mener at det ikke burde være nødvendig å dele ut en slik pris.

Perfekte liv

Prosjektleder Rikke Philippi i Verdensdagen for psykisk helse sier det må bli lov å ha «riper i lakken». Hun tror det kan bidra til en bedre hverdag for de fleste av oss.

– Åpenhet om psykisk helse kan ha helsefremmende og forebyggende virkning, sier Philippi.

Verdensdagen for psykisk helse arrangeres i samarbeid med Helsedirektoratet. Årets tema er «Egenverdi og psykisk helse».

Philippi peker på at manglende selvfølelse og åpenhet kan føre til psykiske helseplager og uteblivelse fra skole og arbeidsliv. Fremveksten av sosiale medier i dagens informasjonssamfunn bidrar til større synlighet, men også et press på den enkelte å fremstå som vellykket.

– Forskning viser at noen kan bli nedstemt og lei seg av å hele tiden være eksponert for andres lykkelige liv. Flere tar til orde for at prestasjonssamfunnet og manglende følelse av egenverdi er medvirkende årsak til psykiske helseplager, forteller Philippi.

Kjendiser står frem

De siste årene har man sett en større åpenhet både fra vanlige mennesker og kjendiser som snakker om sin psykiske helse i det offentlige rom. Dette bidrar til økt forståelse for sykdommen.

– Fortsatt er det en vei å gå før vi kan si at det å snakke om psykisk helse er et like dagligdags samtaleemne som fysisk helse, sier prosjektlederen.

Det viser seg at menn generelt er dårligere enn kvinner til å oppsøke hjelp. Mange løser problemer med rusmisbruk. De er også dårligere til å snakke om egne problemer. I 2015 ønsker prosjektet å rette et ekstra søkelys mot gutter og menns psykiske helse.

Verdensdagen for psykisk helse er en opplysningskampanje for psykisk helse. Selve dagen er 10. oktober 2015.

Sandefjords Blad[72], 10 oktober 2015

Sara (22) tildelt pris for åpenhet om selvskading

A person holding a microphone

Description automatically generated

Selvskading holdt på å ta livet av Sara Olaussen (22). Nå har hun fått pris fordi hun våget å kaste maska og snakke om psykisk uhelse.

– Det var skummelt å gi slipp på det. Skadingen var en del av livet, sier 22-åringen.

Hun valgte til slutt å være åpen om selvskadingen, med venner og familie, og har delt de vanskelige årene på bloggen sin. Lørdag mottok hun Åpenhetsprisen 2015 i Sandefjord på Sandefjord bibliotek, i forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse.

– Jeg tror helt klart at jeg ikke ville vært der jeg er i dag om jeg ikke hadde vært åpen om det. Nå har jeg vært skadefri i to og et halvt år, og har fått en sønn på fem måneder, sier hun.

– Bare si ifra til noen

Sandefjords Blad har tidligere delt hennes historie. Arrene etter 10 år med selvskading vises godt på kroppen hennes. Hun har skåret over sener og nerver, og har to fingre hun har mistet følelsen i.

– Dette kommer til å være med meg bestandig. Mye av det som hjalp meg, var å tillate meg selv å tenke litt negativt. Jeg skrev til slutt ned tankene, og delte de, sier 22-åringen.

Hun oppfordrer andre som har det vanskelig til å få hjelp før det er for sent.

– Bare si fra til noen, hvem som helst. Det går an å få hjelp. Jeg trodde jeg hadde prøvd, men skjønte at det å sitte hos en psykolog med beina på bordet og riste på hodet, ikke er å prøve. Det er ingen andre som kan gå inn i ditt hode. Kun du har tilgang på dine tanker og følelser, sier 22-åringen

– Et godt forbilde

Heidi Meum (49) ble tildelt fjorårets åpenhetspris i Sandefjord. Hun har vært blant representantene i årets jury, som valgte å trekke fram Olaussens sterke historie.

– Det er veldig tøft at hun har vært så åpen på alle arenaer, om det er i pausen på arbeidsplassen, på bloggen eller i aviser. Den åpenheten kan bidra til at flere står fram med sin historie. Hun er et godt forbilde, sier Meum.

Årets pris i Norge

Sandefjord er en av få kommuner der Åpenhetsprisen blir delt ut lokalt. På landsplan deler Mental Helse ut en pris.

Årets pris gikk til Jan Erik Larssen, kjent fra Autofil og Broom, som har valgt å være åpen om det å være psykisk syk.

Gjennom økt åpenhet via ulike mediekanaler og i foredragssammenheng, er vinneren med på å bekjempe stigmatisering av psykisk uhelse blant menn, begrunner juryen.

ÅPENHETSPRISEN

  • Deles hvert år ut på Verdensdagen for psykisk helse, 10. september.
  • Går til en person, gruppe eller organisasjon i Sandefjord som har fremmet åpenhet og kunnskap rundt psykisk helse, på en fordomsfri og inkluderende måte som bidrar til å redusere fordommer om psykiske lidelser.
  • Årets tema er “Se hverandre – kast maska”
  • Juryen består av representanter fra: Helse og oppvekstetaten, Mental helse Sandefjord, Lærings- og mestringssenteret i Sandefjord, Sosialmedisinsk senter, brukerrepresentant fra Optimisten, Søndre Vestfold DPS, Voksne for Barn, Sanitetsforeningen, Sandefjord bibliotek og Åpenhetskomiteen.
  • Det er også denne gruppen som jobber med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse i Sandefjord.

Sandefjords Blad[73], 10 oktober 2015

A person throwing a football ball

Description automatically generated

– Mange blir ulykkelige av å søke lykke

Alle liker å ha det bra. Og selv om det av og til kan synes vanskelig, kan alle oppnå lykke.

På sosiale medier oversvømmes vi av lykkelige mennesker. De som har verdens beste barn, verdens beste hund, og som att på til baker de flotteste cupcakes. I ukeblader og aviser kan vi lese om «Ti veier til bedre helse», «Slik lykkes du i parforholdet» og «Slik unngår du stress». I bokhandelen er det flere hyllemeter med selvhjelpsbøker som forteller oss hvordan vi skal bli bedre til noe, og dermed forhåpentligvis mer lykkelige. Vi leter og leser, de fleste av oss uten å finne de viktige svarene på hvor man finner lykken.

– Mange blir ulykkelige av å søke lykke, sier Kristian Verde.

Meldte seg på «Oppdrag lykke»

Høsten 2013 sendte NRK programserien «Oppdrag lykke». Fire helt vanlige mennesker skulle ved hjelp av lykkeforsker Lisa Vivoll Straume og teknikker fra positiv psykologi finne veier til et bedre liv.

– Jeg hadde det ikke helt bra. Jeg opplevde mye forvirring rundt min egen situasjon, og var usikker, sier Kristian.

Da Kristian så et innslag på programmet Puls om at de trengte deltakere til «Oppdrag lykke», meldte han seg på. Han trodde serien skulle være en del av Puls-programmene, med korte, ukentlige innslag.

I stedet hadde han meldt seg på en programserie bestående av åtte selvstendige episoder i beste sendetid.

– Det ble veldig mye mer personlig enn jeg hadde forestilt meg, men jeg kunne ikke si nei. Jeg tenkte at dette enten kunne redde meg, eller så ville det være siste spikeren i kista, sier han alvorlig.

Måtte gi slipp

Kristian lærte mye om seg selv under innspillingen av programmene.

– Jeg fikk meg selv rett i fleisen. Jeg opplevde at jeg var veldig seriøs og opptatt av å prestere. Jeg hadde mye bitterhet, frustrasjon og skam i meg, sier han.

Mens han før hadde vært opptatt av sin egen historie og hvordan ting nærmest ble påført ham, ble han oppmerksom på at det som plaget ham var hans egne tanker og følelser rundt det som skjedde.

– Jeg hadde en aha-opplevelse da jeg oppdaget at jenter faktisk ikke har makt til å gjøre meg miserabel. Det er det tankene mine som gjør. Det gikk et lys opp for meg, og da skjedde det en endring, sier Kristian.

Å gi slipp på noe av det som er en viktig del av ens egen historie og egen måte å møte verden på, synes vanskelig før det skjer.

– Følelser er ikke informasjon om verden. Tanker kan skape hva som helst og få det til å se virkelig ut, fortsetter han.

Når Kristian snakker, tar han hele kroppen i bruk. Han flytter seg rundt i stolen, smiler, og tar tenkepauser. Dette er noe han virkelig er opptatt av. Han vil formidle at lykke er noe vi er født med.

Så lenge vi kan føle noe, kan vi føle lykke.

– Lykke er noe vi kan drive med, noe vi gjør. Det er noe vi kan begynne med. Når vi oppdager hva følelser er, finner vi også årsaken til hvordan vi har det og hvordan vi handler, sier Kristian, og får det til å høres såre enkelt ut.

Lykke er en ressurs

Kristian snakker fort og engasjert om det å få sitt indre kompass til å passe med kartet, og forsikrer om at alle har et kompass, man må bare lære seg å bruke det. Det er imidlertid ikke alltid lett.

– Vi samler lett emosjonell bagasje når vi ikke klarer å navigere, men vi kan finne bryteren til egen helse og velvære. Robusthet er nærmere menneskenaturen enn sykelighet. Det ser man for eksempel i psykiatrien. Det skal en sterk ryggrad til for å bære mye smerte, sier Kristian.

Uansett hvor mye man bærer på, er det mulig å oppleve lykke. Til og med i krigssituasjoner kan man smile mellom angrepene, og selv alvorlig syke opplever glede.

Hvordan lykken ser ut er unikt for hver person, men Kristian opplever at vi til syvende og sist er ganske like. I stor grad handler det om å finne sitt autentiske jeg, gi slipp på det som plager og se at man har en plass i verden.

– Vi er alle knyttet til hverandre. Lykke tillater oss å se det beste i andre. Vi kan få kontakt der vi har opplevd avstand, og bli glad i mennesker vi ikke trodde vi kunne bli glad i. Lykken er ikke egoistisk, men en ressurs vi kan gi videre til andre, sier Kristian.

Lykke i oss selv

For å få det bedre må man bli klar for endring.

– Allerede der er mye gjort for mange, men noen blir stående fast og trenger litt hjelp for å komme videre. De trenger å bli sett og hørt, sier Kristian.

Når vi spør om det er vanskelig å bli lykkelig, tenker han seg om et øyeblikk.

– Det er i hvert fall vanskelig å bli ulykkelig. Om man tror at lykken oppstår et annet sted enn der man er, kan man lete i det uendelige, svarer han.

Så gjentar han at lykken ikke kan komme fra noe. Den har vi i oss, selv om den kanskje befinner seg bak en sky akkurat nå. Når vi kjenner den igjen byr det på enorm frihet og enorme muligheter.

– Det er ingen ting vi kan gjøre for å bli lykkelige. Det er på samme tid frustrerende og frigjørende.

A group of people outside in the woods

Description automatically generated

På tross av omstendighetene kan vi føle trygghet og tilfredshet. Er det ikke fint?, spør han, med et stort smil.

Vi nikker, og smiler tilbake. Og om ikke det nødvendigvis er lykken som smitter, gjør i alle fall smilet det.

Sandefjords Blad[74], 4 mai 2016

Kun fire ruspårørende tar i mot kommunens hjelp

«Anne» og «Karin» har begge måttet avvise døtrene sine da barna slet som verst, for ikke å støtte oppunder rusmisbruket. Da var det godt å ha fagfolk og andre med lang erfaring å snakke med.

– Det blir altoppslukende. Jeg var helt alene, og det tar all energi. I en periode hadde jeg mer enn nok bare med å komme meg opp av senga og på jobb, sier «Anne».

Hun tørker tårene og får støttende smil fra de andre rundt bordet. De siste 10 årene har hun felt mange tårer for datterens rusmisbruk, men siden hun fikk fast jobb og har lagt om livsstilen, er det lenge siden «Anne» har tenkt på den tunge tida.

«Karin» kjenner de samme følelsene så altfor godt. Det har vært tungt å støtte datteren i innleggelser og oppturer, før nye nedturer i rusmisbruket. Begge har funnet styrke og støtte i TrygghetsNett i Vestfold og pårørendegruppa i Sandefjord.

– For meg har dette vært mitt viktigste holdepunkt. Selv på det tyngste har de andres positive utvikling gitt meg håp. Det har hjulpet å høre andres erfaringer og få tips fra flinke fagfolk, sier «Anne».

Færre deltakere

Hun og «Karin», som ønsker å være anonyme av hensyn til barna, har vært med gruppa, som startet i 2011, i flere år. Den gangen var det over 10 pårørende til ungdom med rusproblemer rundt bordet. I dag er de bare fire. De møtes én gang i måneden på Sosialmedisinsk senter. Der deler de erfaringer og utfordringer, får informasjon fra aktuelle instanser og kan få bistand av fagpersoner med erfaring fra rus og psykiatri.

Trygghetsnett

www.trygghetsnett.no

TrygghetsNett er laget for pårørende til:

– Barn/ungdom med nedsatt funksjon.

– Ungdom med rusproblemer.

– Hjemmeboende med slag eller demens.

TrygghetsNett gir deg kontakt med andre pårørende i samme situasjon. Du får tilgang til fagstoff og kan delta på ulike samlinger.

TrygghetsNett er enkelt å bruke, og du får nødvendig opplæring.

Kommuner som er med i TrygghetsNett er: Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Re, Stokke, Tjøme, Nøtterøy og Hof.

Er du interessert? Telefon: 95 98 57 77 / e-post: post@trygghetsnett.no

I tillegg til nettsidene arrangerer Sandefjord kommune møter for medlemmene én gang i måneden.

Siste onsdag i måneden på Sosialmedisinsk senter, fra klokka 17.30 til 19.30.

Ta kontakt med leder Frøydis Tveita om du ønsker å delta.

Gruppa er for både søsken, samboere/kjærester/ektefeller, foreldre eller andre nære pårørende.

Tilbyr både samtaler med fagfolk og andre i samme situasjon, i tillegg til foredrag fra relevante instanser, som politiet, barnevernet eller rusomsorgen.

Kilde: Trygghetsnett.no og Sandefjord kommune

For «Anne» ble gruppa til stor hjelp. Da datteren fylte 19 for over 10 år siden tenkte hun at det hadde gått bra, men så raste verden sammen. Gjennom kjæresten ble hun introdusert for rusmidler, og «Anne» ble vitne til at livet til datteren raknet. Tyngre rusmidler, kriminalitet, fengselsopphold, tap av både førerkort og jobb, og til slutt også hjemmet sitt.

– Å måtte avvise ditt eget barn, når hun ikke har noe sted å være, det er det verste jeg har gjort. I den situasjonen føler man seg helt hjelpeløs, sier hun.

Kommer langveis fra

Det finnes ikke noe konkret tall på hvor mange unge som har rusproblemer i Sandefjord, men det er flere enn de kommunen fanger opp, og det finnes mange pårørende. Men til tross for at deltakerne roser tilbudet, og én av dem reiser helt fra Nøtterøy for å være med, kommer ikke flere på møtene.

– Mange synes nok det er vanskelig å snakke om. Det er fortsatt et tabu, og noen kan være usikre på å dele sin historie med så mange. Men her er alt taushetsbelagt og vi stoler på hverandre, påpeker Frøydis Tveita, leder for TrygghetsNett i Sandefjord kommune.

– Annen familie tar ofte avstand fra problemet, og kan komme med ganske krasse, lite konstruktive tilbakemeldinger. Her kan man komme og fortelle om dårlige avgjørelser og få råd, uten å bli dømt, sier «Randi».

Hun kommer fra Nøtterøy, for de har ikke møtetilbudet i hjemkommunen. Til tross for at TrygghetsNett er et samarbeid mellom alle Vestfold-kommunene, er Sandefjord den eneste som arrangerer møtene.

– Pårørende skal satses på. De er en viktig ressurs for samfunnet, men da er det viktig at de får hjelp med sine utfordringer, før de kan hjelpe andre, sier Tveita.

Sandefjord kommune vil ikke kutte tilbudet, men ønsker å ha med flere deltakere, som møtes den siste onsdagen i måneden.

Får svar og støtte

– Jeg kjente ingen andre med narkomane barn da dette startet. I en periode har jeg vært helt nede i kjelleren, og skjønner ikke hvordan man klarer å takle dette alene, sier «Anne».

Det har vært fint å kunne komme med spørsmål og få støtte på at det man gjør er rett. Gruppa ble et sted hun kunne ta vare på seg selv og hverdagen.

– Jeg fortsetter å dele nå når det går bedre, for å gi det håpet jeg fikk av andre før. Nå har jeg fått jenta mi og livet tilbake, sier hun og tørker en tåre i øyekroken, en gledeståre denne gangen.

Sandefjords Blad[75], 1 september 2016

Gatefotball-Tore ga kongen SF-slips i gave

I 1978 sto Tore Knutsen i givakt for kong Olav. På hagefesten hos kong Harald og dronning Sonja torsdag fikk han gitt kongen et SF-slips.

(Tønsbergs Blad)

På kongeparets hagefest i Slottsparken fikk Tore Knutsen (57) fra Sandefjord håndhilst på kong Harald.

– Først takket jeg pent for at jeg fikk komme. Og så spurte jeg om jeg fikk gi ham en gave, og det sa han ja takk til. Han både smilte og lo. Og slik fikk jeg gitt ham slipset med Sandefjord Fotball på. 

Tore fikk ikke snakket så mye mer med kongen, men han synes festen var strålende.

– Det var veldig alright! Dette er en opplevelse for resten av livet! Jeg er jo ikke vant til å være med dette klientellet.

– En fin familie

Torsdag var han én av rundt 1.500 gjester i Slottsparken. Der var det hagefest for vanlige folk fra hele landet i anledning jubileumsfeiringen som markerer at det i år er 25 år siden Hans Majestet Kong Harald og Hennes Majestet Dronning Sonja ble Norges kongepar.

– Bare det å være på denne plassen her, det hadde jeg aldri trodd. Jeg har ligget i Slottsparken før, men det var under mindre hyggelige forhold, forteller Tore, som tidligere var rusavhengig.

– Jeg er glad vi har et kongehus, men har et avslappet forhold til dem. Jeg har ikke akkurat hyllet kongefamilien for alt mulig rart, men synes det er en fin familie. De gjør mye bra, og er det godt ansikt utad, sier Tore.

Giv akt for kong Olav

Da Stortinget skulle åpnes høsten 1978, var Tore i Kystartilleriet.

Oslo  20160901.
Kong Harald og dronning Sonja inviterer til hageselskap i Dronningparken. Kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit, prins Sverre-Magnus, prinsesse Ingrid Alexandra og prinsesses Astrid deltar også i selskapet hvor 1500 mennesker er invitert.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

– Da sto jeg i stram giv akt på Karl Johan mens kong Olav satt i bilen som kjørte forbi. Det husker jeg veldig godt, forteller 57-åringen.

For en tid tilbake fikk han vite noe han aldri hadde sett for seg: Han ble invitert med til kongeparets hagefest.

– Jeg ble så rørt! Og stolt. For jeg er jo ikke vant til sånne ting og sånne omgivelser.

Det var styreleder Marianne Smith Magelie i Norsk Rotary Forum som hadde fått invitasjonen, og i den sto det at hun kunne ha med seg følge. Magelie er også styreleder i Fotballstiftelsen, som administrerer gatefotballprosjektet. Tilbudet omfatter tidligere og nåværende rusavhengige. 

Og slik gikk det til at Magelie fikk lov til å ha med seg to fotballspillere til Slottet: Tore Knutsen på gatelaget til Sandefjord Fotball, samt Daniel Gundersrud på Stabæks gatelag. 

Slet psykisk

Tore har bestandig elsket fotball, og forteller at han var på A-laget som 16-åring. Men da han møtte fyllesyk på kampene, mistet han plassen.

Nå har han vært rusfri i 14 år. Men for et par år siden var det veldig tungt psykisk.

– Jeg satt bare hjemme og hadde ikke noe liv. Jeg var syk og ville ikke mer, forteller han.

Med litt hjelp og mildt press fra en god venn kom han i gang med flere aktiviteter: Treff på Optimisten (lavterskeltilbud til dem som sliter psykisk), daglige turer i naturen med Frisklivssentralen, engasjement i Verdensdagen for psykisk helse, foredrag-oppdrag og ikke minst gatefotballaget i Sandefjord.

– Gjør livet verdt å leve

– Alt dette har ført så mye bra med seg. Jeg har til og med begynt å jobbe 25 prosent i A-larm, som er ettervern for rusavhengige og pårørende. Jeg har blitt mer selvsikker og tør og sette grenser, sier Tore.

A group of people posing for a photo

Description automatically generated

Fotballaget er mer enn treninger og kamper. Det er vennskap, samhold, felles måltider og annet.

– Det skjer så mye rundt fotballen som gjør livet verdt å leve. Og jeg ser at det også skjer bra ting med de andre gutta på laget.

[Fortsettelse med mer om haveselskapet]

Sandefjords Blad[76], 13 september 2016

Leter etter kandidater til Åpenhetsprisen

Frøydis Tveita.

Kjenner du eller vet du om noen som har vært åpne om psykiske lidelser? Da kan du tipse Sosialmedisinsk senter, som er på jakt etter kandidater til årets pris.

I seks år har Sandefjord delt ut Åpenhetsprisen. Byen er den eneste i landet med en slik kommunal pris. Målet er å skape mer oppmerksomhet rundt psykiske lidelser.

– Det håper jeg vi også har klart. Det er i hvert fall mer åpenhet rundt denne typen lidelser nå enn det var tidligere, forteller Frøydis Tveita ved Sosialmedisinsk senter.

Hun har ansvaret for å fôre juryen med kandidater til prisen, som deles ut på biblioteket 10. oktober. Denne datoen er verdensdagen for psykisk helse.

Prisen kan gå til en person eller gruppe i Sandefjord som har fremmet åpenhet rundt psykisk helse. Kandidatene må ha markert seg på en fordomsfri og inkluderende måte slik at fordommer reduseres.

Innsats mot tabuer

I fjor vant 22 år gamle Sara Olaussen prisen for sin åpenhet rundt selvskading. Selvskading og selvmord er to tabubelagte temaer kommunen har jobbet mye med det siste året.

– Selvmordstanker og flere typer overgrep er fortsatt tabubelagt. Men vi ser også at for eksempel arbeidsgivere er forståelsesfulle overfor personer som har lidelser, forteller Tveita.

Åpenhetsprisen 2016

  • Årlig pris som deles ut av Sandefjord kommune. Går til en person eller gruppe som har vært med på å fremme åpenhet og redusere fordommer mot psykiske lidelser.
  • I høst deles den ut for åttende gang.
  • Deles ut på biblioteket 10. oktober, som er verdensdagen for psykisk helse.
  • Navn på kandidater kan sendes inn til Sosialmedisinsk senter innen 20. september. Send til froydis.tveita@sandefjord.kommune.no .

Sandefjords Blad[77], 6 oktober 2016

Verdensdagen for psykisk helse

Neste uke skjer det psykt mye – her er oversikten

Kunstgaven til Åpenhetsprisen 2016 er signert Verena Waddel (til venstre), her sammen med Kirsten Muhle fra Sandefjord bibliotek. Bildet er tatt i forbindelse med Åpenhetsprisen i 2014.

Verdensdagen for psykisk helse skal markeres, og det begynner allerede førstkommende lørdag.

Hvert år markeres verdensdagen for psykisk helse, og i år er intet unntak. Ifølge en pressemelding er det over 850 registrerte arrangement på landsbasis, og 35-40 av dem finner sted i Vestfold.

I Sandefjord starter markeringen førstkommende lørdag 8. oktober, med en vernissasje på Sandefjord bibliotek. Da skal det stilles ut bilder laget av barn.

– Her er det barns følelser som står i fokus. Livet til barn består av mange følelser og de gjennomgår forandringer hele tiden. Barna har blitt bedt om å uttrykke den gode følelsen, skriver Verdensdagsgruppa i Sandefjord i en pressemelding.

Deler ut pris

Mandag 10. oktober er den faktiske verdensdagen, så naturlig nok er dette også dagen for hovedarrangementet på Sandefjord bibliotek. Tema for årets markering er «når livet forandrer seg», og psykologene Elisabeth og Thomas Kehlet skal diskutere det å akseptere ting man ikke kan endre.

Representanter fra Norges Fotballforbund, Sandefjord Fotball og gatefotballen vil fortelle om hvordan fotball gir mening og følelsen av å mestre.

Åpenhetsprisen skal også deles ut til en av dem sandefjordingene har nominert til prisen. I tillegg blir det musikalske innslag av Morten Vestly.

Fortsetter ut uken

Men det stopper ikke med prisutdelingen. Markeringen fortsetter onsdag 12. oktober, med åpen dag på Sosial Medisinsk Senter. Der skal Chantal Sørgaard lese tekst, og Karin Rød vil snakke om årets tema.

Dagen etter skjer det på Sandefjord bibliotek igjen. Da skal psykolog og sakprosaforfatter Sissel Gran og forfatter Geir Gulliksen diskutere hva som skjer når kjærligheten forandrer seg.

«Badboy» på SVGS

Markeringen merkes også godt på SVGS. Her skal det skje noe hver dag neste uke, og skolen får blant annet besøk av Larviks «badboy» Trond Einar Frednes, som skal holde foredrag om hvilke erfaringer han har gjort seg gjennom et liv som kriminell.

Elever og ansatte vil også få høre polfarer Steffen Dahl i hans foredrag «Du trenger ikke reise alene til Antarktis for å finne indre ro», og se medelever fra musikk, dans og drama i forestillingen «De gales hus».

Andre temaer som vil bli tatt opp på SVGS i løpet av uka er seksuell identitet, spiseforstyrrelser og doping.

– Sandefjord VGS har 2100 elever og 370 ansatte, så her vil budskapet nå mange, skriver Verdensdagsgruppa i pressemeldingen.

Sandefjords Blad[78], 10 oktober 2016

– Mange av våre elever sliter

A group of people sitting at a table

Description automatically generated

Ungdommer i dag opplever et veldig press på det å være vellykket. Når det ikke alltid oppfylles kan det gi store problemer. Verdensdagen for psykisk helse mandag markerte starten for en temauke ved SVGS, der psykisk helse, radikalisering og rusmidler står på planen.

– Det er en stor andel av våre elever som sliter psykisk og sitter inne med tunge vonde tanker. Vårt samfunnsoppdrag skal utdanne det hele mennesket. Ungdom har aldri vært mer veloppdragne og lite rebelske enn nå, men kravene om å være vellykket på mange arenaer gjør at dette temaet er viktig. Vi ønsker å løfte det fram og gi elevene noen tips og triks til å håndtere tunge perioder og tanker. Det handler om å alminneliggjøre, ikke sykeliggjøre det å ha det tungt psykisk, sier SVGS- rektor Harald Møller.

Primært er dette et opplegg for skolens førsteårs elever, men mange av foredragene er også for de andre årstrinnene ved skolen.

Rektor Møller håper at de ulike foredragene og forestillingene kan gi elvene verktøy for å håndtere sin situasjon bedre og gi dem en bedre mulighet til å håndtere sin hverdag.

Fagbrev i offerrollen

En av dem som er hentet inn for å hjelpe elevene til å forstå bedre hva man kan gjøre for å få en bedre hverdag, er Emad Salha. Han kom til Norge som flyktning fra Syria to år gammel.

Han forteller om sin oppvekst med to foreldre som var fysisk til stede, men ellers fraværende.

Hvordan behovet for gode relasjoner har vært stort, og det har satt dype spor ved Emads selvfølelse.

I en periode av livet sitt valgte han å ta på seg offerrollen, det var aldri han det var noe galt med, men alle andre.

– Det gikk så langt at jeg fikk fagbrev i offerrollen i Livets skole, sier han.

Etter hvert forsto han at dersom han skulle få til en forandring, så måtte han endre seg selv. For ham handlet det om å få noen gode relasjoner som trodde på ham.

– Du hjelper deg selv ved å hjelpe andre, sier Salha. 

Han har selv opplevd det å være ensom og ikke ha noen rundt seg til å dele sine tanker med. Han er opptatt av at ved å åpne seg for andre og inkludere, så opplever du en relasjonskraft som er med på å bidra til å gi en bedre selvfølelse.

Styggen på ryggen

– Hvem skal du lytte til? Han som sitter på din venstre skulder og sier at du ikke får det til, eller skal du vifte ham bort og lytte til ham på den andre siden som sitter der og forteller at du klarer det. Du må gi næring til det positive, sier Gyrid Beck.

Hun arbeider som motivator for flere kjente idrettsutøvere og jobbet som mentaltrener på Toppidrettsgymnaset i Telemark.

Hun er på SVGS denne dagen for å snakke om mental trening og det å gi seg selv trygghet.

– Jeg har selv ansvar for min egen utvikling, min egen trening, og min egen trivsel. Jeg bestemmer ikke selv hva som skjer rundt meg, men jeg bestemmer selv hvordan jeg takler det som skjer, sier hun.

A group of people sitting in chairs

Description automatically generated

Jasmine Hjelpdahl kunne kjenne seg igjen i det Beck snakket om.

– Det får deg til å tenke og kan gi noen måter å håndtere ting på, så jeg synes det er bra at vi har et slikt opplegg og en slik uke, sier hun.

– Vi skal utvikle elever til å bli et helt menneske, både i kunnskap og væremåte men også styrke elevenes psykiske helse. Vi håper denne uka er med på å bidra til dette, sier rektor Harald Møller

Sandefjords Blad[79], 5 november 2016

– Doper seg til sommerkroppen

A group of people posing for a photo

Description automatically generated

Antidoping Norge har sett en skremmende endring i bruken av prestasjonsfremmende midler.

Bruk av prestasjonsfremmende midler, som anabole steroider, kan lede deg inn i en situasjon du ikke klarer å komme deg ut av. Det var et av temaene da Foreldrenettverket 13+ og Antidoping Norge inviterte til foredrag om ungdom og doping på Skagerak International School.

Mer vanlig

Det er lett å tenke seg at de eneste som er interessert i å bruke doping er idrettsstjerner eller de som vil bli ordentlige muskelmenn, og det er kanskje sånn det var tidligere.

– Nå er det vanlige jenter og gutter som bruker doping for å få sommerkroppen. Det er ikke bare for de enorme ruslebiffene, nå er det den vanlige mannen og kvinnen i gata som bruker det, forteller Therese Torgersen fra Antidoping Norge.

Hun setter søkelyset på at denne endringen henger sammen med et økt kroppspress, og indikerer at det er snakk om et samfunnsproblem.

– Undersøkelser viser at halvparten av unge er misfornøyd med egen kropp. Ungdommer jeg møter i forbindelse med foredrag mener det kan være mer enn halvparten, sier hun.

Det er ikke lett å få nøyaktige tall på hvor mange som bruker dopingmidler, men politiet finner svært mye av det.

– Når politiet kan gjøre et beslag verdt 29 millioner kroner, så finnes det kunder, sier hun.

Historien om Tord

Tone Grimstad mistet stesønnen Tord for syv år siden. Han hadde havnet i en ond spiral av doping og bivirkninger. For Tone er det ikke lett å fortelle historien om Tord, og den er ikke lett å høre på, men hun har kunnskap som burde deles.

– Noen lurer kanskje på hvordan jeg kan stå foran et publikum og snakke om steroider uten å ha brukt det, men jeg har sett det på nært hold, sier hun.

Da Tord begynte å bruke anabole steroider merket foreldrene med en gang en forskjell. Han fikk en enorm selvtillit og energi med en gang, men med det fulgte det bivirkninger som gjorde livet umulig.

– Det var ikke lett å være Tord. Han var kjempedeprimert mellom kurer, sier Tone.

Det er nemlig sånn at anabole steroider tas periodevis. En kur varer noen uker, og tiden man ikke tar steroidene fører ofte med seg like sterke bivirkninger som perioden man tar dem.

Tone forteller om en gutt som følte seg som en gud når han var på steroidene, en som følte han kunne stoppe en bil i fart med bare hendene, men også en gutt som ikke orket å leve når han var mellom kurer.

– En dag kom han til meg og sa «Tone, jeg prøvde å henge meg, men beltet holdt ikke», forteller Tone.

Det er tungt å høre på historien om den siste tiden Tord var i live. Om mange selvmordsforsøk, og hvor vanskelig det var for foreldrene til Tord å finne hjelp. Bruk av anabole steroider var ikke ulovlig den gang, bare salg, og det var få tiltak på plass. Tone opplevde at kompetansen ikke var der, og det er en av grunnene til at hun er med og forteller historien om Tord.

– Hvis en familie kan unngå å oppleve det vi har gjort, så er det verdt det å stå her og kjenne denne smerten, forteller hun.

Sandefjords Blad[80], 18 september 2017

A collage of people posing for the camera

Description automatically generated

Tore Knutsen, Sara Olaussen (øverst til høyre), Heidi Meum (nede til venstre) og Laila Fossum Withbro har alle fått Åpenhetsprisen i Sandefjord.

Fredag møtes juryen, men foreløpig har de ingen kandidater til Åpenhetsprisen 2017. Hvem skal bli den niende som mottar prisen?

– Det bør jo komme inn flere forslag enn før, for siden i fjor har jo Sandefjord kommune blitt større. Prisen har derfor fått et enda større nedslagsfelt nå når også Stokke og Andebu er med.

Det sier Frøydis Tveita. Hun representerer Voksne for barn i Sandefjords komité for Verdensdagen for psykisk helse.

Komiteen utgjør juryen for den årlige Åpenhetsprisen, og nå trengs det kandidater. Og det litt brennkvikt: For om bare få dager skal juryen bestemme seg, og hittil er det ikke en eneste kandidat.

Fremmer åpenhet

Åpenhetsprisen deles ut 10. oktober, som er Verdensdagen for psykisk helse.

Prisen skal gå til en person eller en gruppe i Sandefjord som har fremmet åpenhet rundt psykisk helse, slik at fordommer mot psykiske lidelser reduseres.

Det er ingen aldersgrense på aktuelle kandidater. I tilfeller der foreslåtte kandidater er under 18 år, kontakter juryen kandidatens foresatte.

Hvem som helst kan nominere kandidater, og ingen regel er til hinder for at aktuelle kandidater sågar kan foreslå seg selv til prisen.

Har du forslag, kan du sende epost eller SMS til Frøydis Tveita innen utgangen av torsdag 21. september: froydis.tveita@sandefjord.kommune.no eller 90 40 13 93.

Må begrunnes

Det viktigste er at nominasjonen skjer skriftlig, og at forslaget begrunnes.

– En slik begrunnelse trenger ikke være noen lang avhandling, men den må vise hvorfor kandidaten er aktuell til prisen, sier Tveita.

Frøydis Tveita.

Hun påpeker at begrunnelsen er viktig for juryens arbeid, og at den også brukes under offentliggjøringen av vinneren.

– Det har vært varierte vinnere de ulike årene. Men kriteriet er at man må ha vært åpen om temaet i en eller annen variant, enten om man har vært åpen på arbeidsplassen, på en blogg eller noe annet, sier Tveita.

Får munnkurv

Juryen har representanter fra Sanitetskvinnene, Mental Helse, Voksne for barn, Psykisk helse og rustjenesten i Sandefjord kommune, Optimisten og biblioteket.

Prisvinneren blir kontaktet og får vite om prisen i forkant, men får munnkurv fram til utdelingen 10. oktober på Sandefjord bibliotek.

Foruten gode ord, heder og ære, får vinneren et maleri signert sandefjordkunstneren

Verena Waddell.

Første gang prisen ble delt ut, var i 2009. I år skal prisen deles ut for niende gang, såframt det er foreslått aktuelle kandidater. Målet er å skape mer oppmerksomhet rundt psykiske lidelser.

Tidligere vinnere

Åpenhetsprisen i Sandefjord ble delt ut første gang i 2009. Disse har fått prisen før:

2016: Tore Knutsen – for åpenhet om tidligere rusavhengighet og hvordan det er å slite psykisk.

2015: Sara Olaussen – for åpenhet om selvskading.

2014: Heidi Meum – for åpenhet om panikkanfall, angst, depresjon og ADHD.

2013: Trine Lise G. Barth – for åpenhet om depresjon rundt overgangsalder.

2012: Laila Fossum Withbro – for åpenhet om sin bipolare lidelse.

2011: John Andersen – for åpenhet om sin schizofrenidiagnose, samt innsats for andre med psykiske lidelser.

2010: Ellen Torp – for åpenhet som pårørende til sønnen med schizofrenidiagnose, samt generelt engasjement for psykisk syke.

2009: Bjørg Pettersen – tidligere leder av Mental Helse og brobygger mellom generasjoner.

Sandefjords Blad[81], 11 oktober 2017

Åpenhetsprisen gikk til SFs gatelag

A group of people standing in a line

Description automatically generated

Dette har vært Gatelagets år. I forrige uke ble Gatelaget seriemestere. Denne uka fikk de Sandefjord kommunes Åpenhetspris for 2017.

Prisen ble delt ut på biblioteket onsdag kveld, en stor del av laget var til stede og det ble en tårevåt affære.

En av laglederne Petter Olsen forteller at det ble ekstra sterkt og en helt spesiell setting, ettersom fjorårets vinner av åpenhetsprisen Tore Knutsen, spiller på Gatelaget og det var han som sto for utdelingen.

– Dette er en gjeng som har tatt vanvittige store steg, og prisen som var malt av Verena Wadell var utrolig tøft. Motivet var tre litt diffuse fotballspillere og bilde gjenspeilet noe av Gatelagets visjon om samhold, kameratskap og fotball, sier Petter Olsen.

Høsten 2015 startet klubben opp SF Gatelag som er et tilbud for dem som har havnet på utsiden av samfunnet. Noen har eller sliter fortsatt med rus, og andre har psykiske utfordringer. Målet er å gi hver enkelt en mer fornuftig hverdag.

Dette var juryens begrunnelse:

Årets vinner av Åpenhetsprisen har gjennom blant annet media og ulike andre arenaer vist åpenhet rundt psykisk helse. Årets pris går ikke til en enkelt person, men til en gruppe som er med på å fremme åpenhet rundt temaet.

De hjelper, trenger og støtter hverandre i opp og nedturer både på og utenfor banen. I tillegg til dette er det et flott støtteapparat til stede med noen meget engasjerte trenere.

Prisen deles alltid ut på Verdensdagen for psykisk helse, som er 10. oktober. Det er 9 gangen prisen deles ut av Sandefjord kommune.

Personer eller organisasjoner som har bidratt til åpenhet og gjennom det øker befolkningens kunnskap om psykisk helse. Kandidatene må ha markert sin åpenhet på en fordomsfri og inkluderende måte og slik bidrar til å redusere fordommene rundt psykiske lidelser.

Tidligere vinnere

Åpenhetsprisen i Sandefjord ble delt ut første gang i 2009. Disse har fått prisen før:

2016: Tore Knutsen – for åpenhet om tidligere rusavhengighet og hvordan det er å slite psykisk.

2015: Sara Olaussen – for åpenhet om selvskading.

2014: Heidi Meum – for åpenhet om panikkanfall, angst, depresjon og ADHD.

2013: Trine Lise G. Barth – for åpenhet om depresjon rundt overgangsalder.

2012: Laila Fossum Withbro – for åpenhet om sin bipolare lidelse.

2011: John Andersen – for åpenhet om sin schizofrenidiagnose, samt innsats for andre med psykiske lidelser.

2010: Ellen Torp – for åpenhet som pårørende til sønnen med schizofrenidiagnose, samt generelt engasjement for psykisk syke.

2009: Bjørg Pettersen – tidligere leder av Mental Helse og brobygger mellom generasjoner.

Sandefjords Blad[82], 28 februar 2018

Klar for nye utfordringer: – Det var ingen lett avgjørelse å si opp jobben

Etter fem år på Sandefjord bibliotek, er hun klar for nye utfordringer. Hvilke vet hun ennå ikke helt.

Kirsten Muhle har fortsatt en måned igjen i jobben som litteraturformidler på biblioteket, men første april er oppsigelsestiden over, og hun må ta fatt på en ny epoke i livet.

– Det var ingen lett avgjørelse å si opp jobben, biblioteket har nesten vært som hjemmet mitt, sier Kirsten.

– Det er flere grunner til at det passet nå. Den stillingen jeg startet i, som var utadvendt og kreativ, endret seg da strukturen ble en annen og jeg ble plassert inn i turnussystemet. Mange av de oppgavene jeg kjente engasjement på, ble borte. Da er det riktig å gjøre noe annet, forklarer hun.

Hun sier at det for all del ikke må framstilles som om hun har slått opp med biblioteket. Hun kommer fortsatt til å delta i arrangementer, og kanskje til og med sitte der og jobbe, men da med sine egne prosjekter.

Litteratur i et helseperspektiv

Kirsten har vært med på mye spennende i jobben sin. Hun fikk være med på prosjektet som gjorde biblioteket om til litteraturhus. Hun har vært med på å sette i gang arrangementer som litterært julebord og kveldene med debatt og mingling, og hun har lest morgendikt under overskriften «May og meg».

– Noe av det siste jeg har vært med på, er å jobbe med Kvarteret, bibliotekets tilbud til ungdom. Det blir det litt sårt å forlate. Jeg elsker å jobbe tverrfaglig, og liker å skape møteplasser, sier hun.

Kirsten har jobbet en del med det som kalles biblioterapi og «shared reading», der litteratur brukes for å forbedre psykisk helse hos leseren gjennom litteraturen. Det kommer hun til å fortsette med, men nå som frilanser.

I flere år har hun også vært ambassadør for Verdensdagen for psykisk helse. Det frivillige arbeidet der kommer hun selvfølgelig ikke til å slutte med.

– Det er arbeid som gir mening. Jeg har allerede booket biblioteket til årets arrangement, smiler hun.

Flere planer for framtida

Nå bruker Kirsten tid på å tenke over hva hun vil bruke tiden sitt til.

– Det er litt sånn «Hvem er jeg, hvor står jeg, hvor går jeg?», sier hun, og legger til at selv om hun frykter forandring, elsker hun mulighetene det gir.

Erfaringene som litteraturformidler har hun med seg, og tenker at hun har mye kunnskap som kan brukes i foredrag.

For å få skrivetrening har hun startet en blogg, og hun har også meldt seg på et skrivekurs.

– Jeg må dytte meg selv for ikke å bli sløv. Det går nok ikke lang tid før jeg inner på noe, sier hun.

Allerede nå har hun et engasjement på Lille Breidablikk, der hun har lesegrupper med guidet felleslesning en time i uka, og hun vet at hun skal jobbe noen timer i uka i bokhandel.

– Det å ha noe på plass, er bra. Jeg har lave skuldre angående det å gjøre noe nytt, men jeg har likevel en bevissthet rundt det jeg holder på med, sier hun.

Før Kirsten bestemte seg for å gjøre noe nytt, gikk hun flere runder med seg selv og dem hjemme.

– Jeg tror det går fint å klare seg med lavere inntekt. Selv om det går ut over noe, går det ikke ut over noe viktig. Men det blir nok flere turer med bikkja og færre på kafé, avslutter hun smilende.

Dagens navn: Kirsten Muhle

  • Født 14.8. 1969.
  • Gift.
  • To sønner.
  • Har hund og katt.
  • Opprinnelig utdannet homeopat.
  • Litteraturformidler og foredragsholder.
  • Blogger om litteratur og helse på adressen kirstenmuhle.no

Sandefjords Blad[83], 3 september 2018

Hvem fortjener åpenhetsprisen for 2018? Nå kan du sende inn forslag

A person wearing glasses and a scarf

Description automatically generated

Årets åpenhetspris skal deles ut 10. oktober, men hvem som skal få den er ennå ikke bestemt.

Åpenhetsprisen deles ut til personer eller gruppe i Sandefjord kommune som har fremmet åpenhet rundt psykisk helse.

Prisen går til personer eller organisasjoner som har bidratt til åpenhet og gjennom det øker befolkningens kunnskap om psykisk helse. Kandidaten, eller kandidatene må ha markert sin åpenhet på en fordomsfri og inkluderende måte, og slik bidrar til å redusere fordommene rundt psykiske lidelser.

Vet du om en kandidat til årets pris, kan du sende inn ditt forslag til froydis.tveita@sandefjord.kommune.no. Hun har ansvaret for å fôre juryen med kandidater til prisen, som deles ut på biblioteket 10. oktober.

Denne datoen er verdensdagen for psykisk helse.

Fjorårets pris gikk til fotballspillerne på SFs gatelag, og dette sa juryen om prisvinnerne:

«Årets vinner av Åpenhetsprisen har gjennom blant annet media og ulike andre arenaer vist åpenhet rundt psykisk helse. Årets pris går ikke til en enkelt person, men til en gruppe som er med på å fremme åpenhet rundt temaet. De hjelper, trenger og støtter hverandre i opp og nedturer både på og utenfor banen. I tillegg til dette er det et flott støtteapparat til stede med noen meget engasjerte trenere».

Sandefjords Blad[84], 6 oktober 2018

Psykiske plager er en del av livet – også for barn og unge

Two women in a classroom

Description automatically generated

Veldig ofte blir det snakket om de voksne i forbindelse med psykisk helse, men også små og store barn kan møte på utfordringer.

– Det behøver ikke være noe alvorlig på ferde før man snakker om psykisk helse. Denne er like viktig som den fysiske helsa. Og den er en del av livet for barn og unge også, sier kommunepsykolog May Lene Karlsen i psykisk helseteam for familie, barn og ungdom.

Mental helse er som fysisk helse – det kan gå opp og ned. Det er det viktig å snakke om. Ikke alle dager er like gode, og noen ganger kan forandringer i livet by på ekstra utfordringer for noen.

– Det kan handle om alt fra å begynne i barnehagen, som kan være vanskelig for noen, til diagnoser – vi har bøker om begge deler, sier avdelingsleder ved barneavdelingen på Sandefjord bibliotek, Inger Sofie Frog Austnes.

Fakta om psykisk helse for barn og unge

Ingen nasjonale studier som kan slå fast forekomst av psykiske lidelser

Beregninger fra Folkehelseinstituttet viser at:

  • 15 – 20 prosent i alderen tre til 17 år har betydelige psykiske plager
  • Ca. 8 prosent  har psykiske lidelser

Nøkkelen til gode samtaler

Mange barn kan holde mye for seg selv og har kanskje vanskeligheter med å åpne seg. I disse sammenhengene er en bok om temaet gull verdt.

– Vi har utrolig mange bøker for de yngste, de litt eldre og ungdommene. Og det er bare å spørre oss om bokråd, vi har taushetsplikt – så dine interesser vil ikke bli delt med noen, sier Austnes.

Det å vite at du ikke er den eneste i verden som føler det du gjør, kan være til god hjelp. En bok om skilsmisse eller sorg og død kan være en nøkkel til samtale og åpenhet.

I forbindelse med verdensdagen for psykisk helse 10. oktober har biblioteket laget en liten utstilling med aktuelle bøker i barneavdelingen. En lengre liste med gode bøker kan du lese i litteratur-faktaboksen.

A group of books on a table

Description automatically generated

Identitet og mestring

De ansatte på biblioteket sitter med mye kompetanse om bøker for barn og unge. Det kan være faktabaserte bøker eller romaner hvor hovedpersonene sliter. Det å ha vennekompetanse, finne sin identitet og inneha informasjon om at ikke alle familier er like, kan være til god hjelp.

I regjeringens strategi for god psykisk helse «Mestre livet» er det viet et kapittel til barn og unge. Her fokuseres det på at gode fritidstilbud, sosial støtte, et rusfritt lokalmiljø, opplevelse av mestring og positive relasjoner til voksne bidrar til god psykisk helse.

– Det er viktig at foreldre og trygge voksne har kjennskap til hvilke utfordringer barn og unge kan stå i og hvordan de kan støtte dem. Her er Sandefjordbibliotekene en flott ressurs, sier Karlsen.

Litteraturtips

Viktig informasjon om psykisk helse finnes i disse fagbøkene:

For barn:

  • Fiske: Sjalusi (Følelsesbiblioteket)
  • Eilertsen: Maja Livredd – for sånn er det å ha angst- og tvangslidelse
  • Bergem: Pappa’n min er syk i tankene sine

For ungdom:

  • Rygh: Når livet er kjipt
  • Gravdal: En utrolig bra bok for unge folk

For voksne:

  • Willetts: Hva kan jeg fortelle deg om angst. En guide for venner, familie og fagpersoner
  • Rønnhovde: Sosiale antenner har mange frekvenser
  • Moxnes: Hva er angst

Bøker om psykisk helse i bildebøker og fortellingsbøker:

Bildebøker:

  • Hole: Morkels alfabet
  • Dahle: Håret til mamma
  • Skeie: Koalabjørnens hemmelighet

Romaner for barn 6-12 år:

  • Øverås: Brune
  • Lagercrantz: Mitt lykkelige liv
  • Klepp: Jul eller aldri!

Romaner for ungdom:

  • Klepp: Fred i tusen biter
  • Benjamin: Greia med maneter
  • KILDE: SANDEFJORD BIBLIOTEKENE

A person looking at another person

Description automatically generated

Gode men kan bli bedre

– Vi har en kultur for å snakke om ting i Norge, men fortsatt er det mye som er tabu, og vi har en prestasjonskultur som kan føre til nederlagsfølelser, sier Karlsen.

Det skjer mye rundt fokuset på psykisk helse og livsmestring er blitt et begrep. Ifølge kvinnene er det mye helse i et bibliotek – her finnes også møteplasser med mening.

– Det handler om å ha det bra med seg selv og med hverandre, sier Austnes.

Ved Sandefjord bibliotek har de også en egen avdeling for ungdom. Denne har ungdommene selv gitt navnet «Kvarteret». Stedet skal ha lavterskeltilbud – det skal være mulig å bare stikke innom.

På Kvarterets egen Facebook-side beskrives ungdomstilbudet som et pusteromsprosjekt, med gratis helsefremmende arrangementer for ungdom. Denne høsten arrangeres det blant annet flere filosofiske samlinger. Hver mandag er det også flerspråklig leksekafé drevet av elever fra Skagerak International School.

Ved Sandefjord og Stokke biblioteker er et også leksehjelp tilgjengelig. Dette tilbudet drives av Røde Kors.

– Man kan kjenne igjen seg selv i bøkene, kanskje til og med finne noen venner – eller oppdage at man ikke er alene om det som er vanskelig, sier Austnes.

– Dette handler jo ikke bare om diagnoser. Psykiske plager vil vi alle oppleve en eller flere ganger og da er det viktig å kunne hanskes med disse tingene på en best mulig måte, sier Karlsen.

Tips til psykisk helsehjelp for barn og unge

  • På Sandefjordbibliotekene (Stokke, Andebu og Sandefjord) har de bøker om mange utfordringer barn og unge støter på. Spør en bibliotekar om boktips (de har taushetsplikt) og sett av godt med tid
  • Finn gode innganger til samtaler – les gjennom boka først (en film, historie eller reportasje kan også gi en slik inngang)
  • Vestfoldforfatteren Gro Dale har skrevet mange bøker om alvorlige temaer. Når noe oppleves som tabu kan det være veldig vanskelig å snakke om noe.
  • Kunnskap om forskjellige psykiske emner er gull. Det finnes bøker til barn og ungdommer på alle nivåer på biblioteket
  • Dere kan finne gode tips på ung.no
  • Det kan være tips å ta med seg fra Helsesista på Snap, både for ungdommer og voksne.
  • Oppdager du problemer som dere ikke klarer å løse hjemme kan både voksne og barn/ungdommer ta kontakt med helsesøster på skolene
  • Ung mental helse  kan kontaktes på nettet  du kan også ringe gratis til «Kors på halsen» og anonymt til 800 333 21
  • Dersom det er fare på ferde kan barn og unge ringe alarmtelefonen som har nummer 11611. Dette nummeret er beregnet på akutte tilfeller.
  • Voksne og lærere kan også ha god bruk for å lese om utfordringer som de unge har. Det skaper større forståelse for hva unge med diagnoser eller psykiske utfordringer går gjennom

Verdensdagen for psykisk helse 2018

Arrangeres 10. oktober. Tema i år: «Vær raus». Arrangementer med gratis inngang som er åpne for alle:

  • 8. oktober kl. 18.00 – 20.00 på Stokke ungdomsskole med Adil Kahn: «Raushet, tilhørighet og sårbarhet er viktig for den psykiske helsa» samt informasjonsarbeid med temaet «Vær raus».
  • 8. oktober kl. 18.30 i Hvidtgården i Sandefjord: Inger Wesche: «Fysiske og psykiske helsefarlige mennesker og hvordan forholde seg til dem». Arrangøren er Mental helse.
  • 9. oktober kl. 10.00 – 14.00 Aktivitetshuset kuben i Stokke, åpen dag.
  • 10. oktober kl. 12.00 – 17.00 stand i Stokke senter med Mental helse og flere frivillige organisasjoner.
  • 10. oktober 10.00 – 16.00 Sentralen i Andebu har Oddvar Vignes på besøk han snakker om at raushet er gull. «Sunnhetsdagen»: Psykisk og fysisk helse henger sammen. Mental helse og andre brukerorganisasjoner presenterer sine tilbud.
  • 10. oktober kl. 10.00 – 14.00 åpen dag på Gnist i Sandefjord (et av kommunens tilrettelagte arbeidstilbud).
  • 10. oktober kl. 18.00 – 20.30 Sandefjord bibliotek: Psykolog Karianne Kalseth Christensen snakker om å bli litt rausere med seg selv. Brukerorganisasjoner og arbeidstakere på Gnist forteller sine historier. Vigdis Løbach presenterer egen utstilling og «Åpenhetsprisen» deles ut. Sanitetsforeningen serverer.
  • 11. oktober kl. 18.00 Biblioteket i Andebu: Aksel Fugelli snakker om «Den siste resept». Mental helse og Kreftforeningen forteller om sine tilbud.

Sandefjords Blad[85], 10 oktober 2018

Skal bli bedre på å mestre livet

A group of people sitting on a bench outside a building

Description automatically generated

Elever på Varden ungdomsskole synes miljøet på skolen er bra. Men et godt miljø kommer ikke av seg selv.

Ungdomsskolen har startet en prosjektuke som handler om livsmestring og folkehelse. Den startet onsdag, som er verdensdagen for psykisk helse. Elevene skal få presentert foredrag, se filmer, lage presentasjoner og finne sine egne måter å presentere temaet psykisk helse på.

Frokostsamtaler

10. trinn åpnet dagen med en felles frokost.

– Alle hadde med seg litt mat. Vi satt og spiste og snakket sammen. Det var hyggelig, forteller Nora Siljan.

Herman Christiansen, også han på 10. trinn, synes det er viktig og riktig å ha en prosjektuke om livsmestring og folkehelse.

– Problemer rundt psykisk helse blir ikke snakket nok om. Derfor bruker vi mye tid denne uka på å belyse temaer som det ikke snakkes så mye om i hverdagen, sier han.

Få vet

Sondre Stensland-Larsen fikk en vekker under et foredrag han hørte på onsdag morgen.

– Foreleseren spurte om hvor mange av elevene som vet at alle har en psykisk helse. Fire av 130 elever rakk opp hånden. Det forteller litt, sier han.

– Få vet hva psykisk helse er og enda færre vet hva som skal til for å få en god psykisk helse, sier Nadia Nazifi.

Også fysisk

I prosjektuka skal elevene på Varden ungdomsskole gjennomgå forskjellige temaer som  har med ungdoms helse å gjøre.

– Vi skal også snakke om fysisk helse. Psykisk og fysisk helse henger sammen. Vi skal også ta for oss i hvilken grad sosiale medier påvirker skolehverdagen vår, sier Stensland-Larsen.

Elevene kan fortelle at de er fornøyde med skolehverdagen på Varden. De mener at skolen har fått et bedre miljø de siste årene.

– Vi tar vare på hverandre, men det er fint at vi får lære mer om livsmestring og folkehelse, sier Johanne Aspaas.

Sandefjords Blad[86], 6 desember 2018

Mats (23) kollapset på tur: – Det er mitt største nederlag. Jeg trakk pusten før jeg trykket på publiser

A person smiling in a black hat

Description automatically generated

Endelig skulle Mats A. Grimsæth ha fri. 23-åringen som har reist sammenhengende i to år til havs, skulle gå ei uke aleine i Lofoten-fjellene. Første dag stoppet han opp for å ta et bilde. Det neste han husker er at han lå med ansiktet i en busk på et fjellplatå, full av angst. – Jeg håper at en dag kan alle snakke om det å ha det vanskelig.

(Østlands-Posten) Det har gått to uker siden kollapsen. Og et par dager siden han fortalte om den på sosiale medier. Hjemme på Bjønnes sitter en Mats som er rørt og takknemlig over responsen han har fått fra alle hold. Capsen er på, smilet også. Men han er en litt mattere utgave av seg selv akkurat nå.

– Det er kanskje hardt å si det, men det er sunt for noen å få den vekkeren, sier han og tar med seg selv også.

I august 2015 kastet 19-åringen Mats loss i egen seilbåt fra Bjønnesstranda. Ferdig med videregående og fast frilansfotograf i ØP, som allerede da var så dedikert at han sov med politiradioen under puta. Nå skulle han for første gang seile aleine – til Bergen. Han skulle drive sitt eget flytende fotokontor.

– Jeg har jo virkelig fått det til. De siste tre åra har jeg seilt, fotografert og holdt foredrag. Jeg lever drømmen min. Jeg har seilt langs Nord-Norge, Island, Grønland, Svalbard.

På Facebook har vi sett fantastiske bilder av seil i storm og sol, fjell, nordlys, Mats foran publikum. Han har opplevd mer på tre år enn mange har i et helt liv.

– Jeg begynte å dele på sosiale medier, men bestemte meg for at jeg ikke skulle lage noe glansbilde. Jeg vil dele oppturer og nedturer, sier han bestemt.

A person on a boat in the ocean

Description automatically generated

– Det skumleste jeg har opplevd

17. november kom han altså til seg selv etter å ha falt ned en skrent. Hvorfor lå han der? Midt i en busk.

– Kroppen hadde koblet seg fra hodet. Jeg husket ingenting. Jeg unner ingen den opplevelsen.

Han som har seilt i storm fra Grønland, møtt isbjørn på nært hold.

– Dette er det skumleste jeg har opplevd. Aldri har jeg følt på så mye angst og panikk. Jeg skalv, gråt, greide ikke å reise meg. Men jeg skjønte at jeg trengte hjelp.

Vant som han er til å dra på tur aleine, hadde han med nødpeiler. Den fikk han sendt opp. Etter en time kom luftambulansen. Da var Mats uskadd, men sterkt nedkjølt.

På Facebook skriver han: «Når redningspersonellet reiser meg opp hylgråter jeg på skulderen til den mannlige legen, der blir vi stående i flere minutter og jeg skriker høyt. Jeg greier ikke stå på mine egne ben, den uredde unge skipperen blir omfavnet av voksne menn.»

Da han kom fra sykehuset, dro han rett hjem til mamma på Bjønnes.

A person and person smiling for a picture

Description automatically generated

– Har aldri fått så mye respons

– Hver kveld, selv om jeg bare hadde slappet av, ble jeg liggende med høy puls. Jeg kaldsvettet. Det tok halvannen uke før jeg fikk hvilepuls, forteller Mats.

– Hva gjorde du for å komme deg?

– Det aller beste for meg ville vært å ta en tur med seilbåten min, men den ligger til reparasjon. Derfor tok jeg med Boy, hunden vår, til Jotunheimen. Til ei hytte uten strøm, vann eller dass. Det var fantastisk fint vær, og jeg bare fyrte i peisen og landa.

Han brukte to uker på å tenke på om han skulle dele opplevelsen.

– Det er jo mitt største nederlag. Jeg trakk pusten før jeg trykket på publiser, sier han og viser at selv ikke en fyr som tør det mange av oss aldri ville drømme om, er sårbar. Det koster å dele det som er tabu. Du stiller deg åpen for hogg.

– Jeg har aldri fått så mye respons, smiler han lettet.

– Jeg har hørt fra folk jeg ser opp til, jeg ante ikke at så mange har slitt med det samme. Jeg snakket med en mamma i Nord-Norge. Hun hadde fått en psykisk kollaps som meg mens hun kjørte bil. Hun bare stivnet.

Han trekker beina opp i sofaen. Kikker opp.

 Jeg håper at en dag kan alle snakke om det å ha det vanskelig.

– Glemte å ta vare på meg selv

Den lange kroppen kveiler seg i sofaen. Mats er en «doer», en som liker å være i aktivitet. Vi jobbet mye sammen da han var frilanser for ØP. Han var på spranget hele tiden.

– Det er ikke lenge siden jeg holdt foredrag for 450 mennesker i Arendal, og stilte spørsmålet: Tar dere vare på dere selv?

Han blir stille. Horisonten er pakket av seilturer med det Nord-Norske reisebyrået Seil Norge. Mats har vært skipper på utallige turer med nye grupper hele tiden. Som han lærte opp til å seile, i sol og storm, tett på folk, lite søvn, stort ansvar.

– Jeg seilte fra Grønland til Norge i ti døgn med storm i seilene. I to timer svømte en finnhval med båten, da var det orkan.

Mats ser flau ut. Den selvsikre fotografen og seileren glemte én ting midt i drømmen.

– Jeg glemte å ta vare på meg selv, konstaterer han.

– Oppslukt av rollene mine

Han fikler med mobiltelefonen. Finner fram en melding han skrev på Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober. Før kollapsen. Mats leser opp:

«Å sitte her i storm gjør meg ikke redd, men når jeg skal møte nye mennesker i en større mengde når jeg ikke har en rolle. Da føler jeg på angst og redsel. Store deler av året så reiser jeg rundt i en rolle, enten så er jeg foredragsholder Mats, skipper Mats, fotograf Mats, han fra insta eller han fra Facebook. Når jeg er i disse rollene så har jeg ingen problemer med å møte nye mennesker.»

– Har du hatt det sånn lenge?

– Det var 17. mai i år jeg virkelig kjente på det. Jeg ble invitert til en feiring med venner, som bare Mats. Jeg gledet meg, men likevel kaldsvettet jeg, måtte på do. En ukjent angst tok overhånd. Når jeg skal være bare Mats, sliter jeg, sier han og smiler.

– Jeg har vært så oppslukt i rollene mine.

Han forteller at han nesten ikke husker at han seilte fra Grønland. Han har ikke hatt tid til å fordøye alle inntrykkene. De er fotografert og delt, men ikke fordøyd.

– Den uka aleine i Jotunheimen med Boy, kjennes som om jeg har hatt ferie i ett år, forteller han.

– Det er bare å ringe

Nå har han snart vært sykemeldt i tre uker. Neste uke skal han ut og seile igjen.

– Jeg skal seile med to gode venner fra Tromsø til Bergen. Det gleder jeg meg enormt til. Så skal jeg feire jul her med familien, gå på julequiz. Bare være Mats.

Mamma Camilla Grimsæth, har invitert sønnen med på tur med bildekk etterpå. Mats ler og kommenterer at han ikke kan være svakere enn henne til å trekke dekk.

Vi stikker ut og henter en ellevill Boy.

– Min største kamp, er at den dagen jeg får barn, skal de ikke måtte gå til psykolog for å føle at de er bra nok. Hva er det med dette samfunnet? Jeg har aldri møtt en lærer som sier: Så lenge du har gjort ditt beste, er du bra nok. Selv om du får karakteren to.

Ute er det kaldt vinterlys. Mats vet det er enklere å fotografere i skyggen. Han stiller seg med blikket mot sjøen.

– Vi må ikke være så redde for å snakke om hvordan vi har det. Jeg skal skrive om det, snakke om det. Holde foredrag. Det er bare å ringe!

Så smiler han det litt lure smilet.

Sandefjords Blad[87], 16 mars 20119

Trolig store mørketall: – Vi regner med at det er 7.500 bipolare i Vestfold

A person standing on a street

Description automatically generated

Det er trolig store mørketall og heller ikke enkelt å få stilt riktig diagnose.

Ifølge Bipolarforeningen har omtrent tre prosent av befolkningen en eller annen form for bipolar lidelse.

– Det vil si at det er ca. 160.000 mennesker med lidelsen i Norge, og vi regner med at ca. 7.500 av disse bor i Vestfold, sier Monique Blaschek og Hedda Abel som er fylkeskontakter for Bipolarforeningen i Vestfold og Telemark.

Det å få en diagnose har vist seg å være utfordrende for flere. Ifølge Bipolarforeningen får man ofte andre diagnoser først, og man får kanskje ikke den riktig diagnosen før man er godt voksen.

Rådet for psykisk helse beskriver bipolar lidelse som en samlebetegnelse for flere lidelser. Fellestrekk er store variasjoner i stemningsleiet. Noen kan ha hyppige oppstemte perioder, med en påfølgende nedstemt periode. Andre kan ha lange perioder med nedstemthet som avløses av en uventet oppstemt periode.

Å leve med lidelsen

I forbindelse med verdensdagen for bipolare lidelser 30. mars skal Bipolarforeningen holde et foredrag 28. mars. Det blir fokus på hvordan det er å leve med denne sykdommen, på Sandefjord Bibliotek fra klokken 18.00. To dager senere, på selve verdensdagen, er det et arrangement i auditoriet ved Sandefjord Medisinske Senter klokken 17.00. Dit kommer kunstner og Zen-Coach Jannik Abel og forfatter Ragnhild Elisabeth Lindgård. Begge skal holde foredrag.

– Man trenger ikke å ha en psykisk lidelse for å ha glede av disse foredragene, forteller Hedda Abel.

Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Sandefjords Blad[88], 7 oktober 2019

Småbarnsmoren Gina (33) gir av tiden sin: – Heldigvis har jeg en fantastisk mann

A person lying on a pile of green hearts

Description automatically generated

Temaet for årets Verdensdag for psykisk helse, er «Gi tid». Det passer den engasjerte småbarnsmoren midt i blinken.

Gina Lindh Klepp Justad er leder for Verdensdagskomiteen i Sandefjord. Blant annet. Hun har nemlig lett for å engasjere seg. Hun er engasjert i jobben som rådgiver i enhet for kortvarig psykisk helsehjelp. Hun er leder i Stokke sentrum og Moa velforening. Hun er søndagsskolelærer og leder i FAU i barnehagen.

– Når jeg gjør noe gjør jeg det ikke halvveis, ler hun.

– Heldigvis har jeg en fantastisk mann som tar sin del av ansvaret når jeg stikker på møter på kveldstid.

Trives på jobben

Siden en av hennes store interesser er individets utvikling i grupper, var det å ta en bachelorgrad i samfunnsvitenskap et temmelig opplagt valg. Gina stortrives i jobben i Sandefjord kommune, der hun har varierte oppgaver. I tillegg til pasientoppfølging, driver hun kurs i depresjonsmestring og angstmestring. Hun har ansvar for selvhjelpsgrupper for tidligere deltakere på depresjonsmestringskursene og hun har ansvar for trygghetsnett, et tilbud til pårørende til rusavhengige.

– Jeg har stor tro på selvhjelp. Ved hjelp av rammer og støtte i gruppa, kan enkeltindividet blomstre. Alle trenger å bli sett og hørt. En selvhjelpsgruppe er en arena der man blir sett som den man er, sier hun.

Engasjement for barn

Gina er aktiv i nærmiljøet i Stokke. At hun er leder i Stokke sentrum og Moa velforening får særlig barna i området nyte godt av.

– Vi har stått for lekeapparatene til to lekeplasser, sier hun.

At hun er opptatt av nettopp lekeplassen er heller ikke tilfeldig. Det er i gruppe identiteten dannes, så det å skape felles møteplasser for barnefamilier er viktig.

– Hvil alle har sin egen trampoline og huskestativ i hagen treffer man ikke andre. Jeg synes det er fint når mennesker møtes på tvers, sier hun.

Aktiv i menighetsarbeid

Gina er en av lederne i menigheten Kristent Fellesskap, som driver søndagsskolen i Stokke.

– Det er kjempegøy, sier hun.

Barnefamiliene i menigheten møtes også hver onsdag for å spise middag sammen. Da står Gina ved grytene.

– Barn har ikke alltid slekt på det stedet de bor, så det er viktig at de får andre voksenroller å støtte seg på. Og det er hyggelig å spise sammen, sier hun.

Gir tid

10. oktober er selve Verdensdagen for psykisk helse, men Gina forsikrer om at det skjer mye i hele kommunen også i perioden rundt. Fra 5.–16. oktober er det en rekke arrangementer man kan delta i. Det internasjonale temaet i år, selvmordsforebygging, blir også satt på plakaten.

– Det er bare å følge med i avisa og sosiale medier for å se hva som skjer, og kanskje gi litt tid til et eller flere arrangementer, avslutter hun.

Gina Lindh Klepp Justad

■ Født 20.11. 1985.

■ Vokste opp i Lierbyen. Bor i Stokke.

■ Gift. Har to barn, på snart 6 og 2 år.

■ Har en bachelorgrad i samfunnsvitenskap. Har videreutdanning i personorientert helserett og er i gang med videreutdanning i organisasjon og ledelse.

■ Rådgiver i enhet for kortvarig psykisk helsehjelp.

Sandefjords Blad[89], 7 oktober 2019

Verdensdagen for psykisk helse markeres hele uka: – Jeg skulle ønske noen hadde vært åpne i mine omgivelser

A person with short red hair smiling

Description automatically generated

– Vi er ofte mye slemmere med oss selv enn med alle andre, sier Line Kaupang (28). I ti år hadde hun spiseforstyrrelser. Et symptom på at alt ikke er som det skal være. I år har Sandefjordsbibliotekene fokus på ungdom og psykisk helse når de markerer Verdensdagen for psykisk helse.

– I femteklasse sammenlignet vi lårene våre. Mine var størst, sier Line Kaupang og sukker i telefonen.

Det er så man hører hvordan hun himler med øynene.

Hendelsen har brent seg inn i hukommelsen for alltid. Men hvorfor skal størrelsen på lårene våre ha noe å si for hvordan vi føler oss? Er ikke det å være sunn og ha en god helse det viktigste?

Det er dokumentert at et gjennomsnittsmenneske tenker cirka 60.000 tanker i døgnet. Det er også dokumentert at cirka 85 prosent av disse er bekymringer. Mange av tankene er beskjeder til oss selv om at vi ikke er gode nok, pene nok, vellykket nok og og at vi ikke strekker til.

Får å bidra til bedre psykisk helse er åpenhet mye av løsningen, mener to av foredragsholderne som kommer til Sandefjord bibliotek i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse. Hele uka er det ulike temaer helt til arrangementet rundes av på torsdagen, som er selve Verdensdagen for psykisk helse.

Var bulimiker i ti år før hun ga blaffen i hva andre mente

Line Kaupang har lært seg å senke skuldrene. Ta kroppen sin for det den er, verken mer eller mindre.

Hun vil heller være sunn, og oppfordrer andre til å tenke slik. For å teste ut folk litt, kommer hun til å kjøre workshops. Hun har bakgrunn innen teater, og det kommer godt med når øvelsene skal gjøres. Deltagerne skal si til en annen hva de ikke liker ved seg selv. Så får tilhøreren anledning til å ta til motmæle. For det er overveiende stor sannsynlighet for at det du sier til deg selv, ikke stemmer.

Hun grøsser ved tanken på å være ung idag. Å bli målt ut fra «likes» på Facebook, for eksempel.

Da Line var enda yngre hadde hun mer enn nok med seg selv. Hun spiste, spydde, sultet seg og trente.

– Det var en form for selvskading, sier hun, og forteller at det tok henne ti år å forstå at det var en lidelse.

– Når startet spiseforstyrrelsene?

– Jeg har nok hatt dem hele livet. Men jeg begynte å kaste opp da jeg var 17 år, sier hun.

Hun er ikke alene. Til og med femåringer vet hva det vil si å slanke seg. Det er store mørketall. Ikke minst blant menn.

(Saken fortsetter under faktaboksen)

Dette skjer på bibliotekene i Sandefjord og Stokke:

Mandag 7.10: Foredrag og workshop med Line Kaupang, skuespiller, sanger, bokskriver og foredragsholder

Tirsdag 8.10: Hva må til for se mennesket med rettigheter og behov, og ikke bare pasienten? Odd Volden forteller om brukermedvirkning på et nytt og annerledes plan.

Tirsdag 8.10: Mindfulness fargelegging. det er beroligende og avslappende å jobbe med noe farverikt og vakkert. Få indre ro ved å fargelegge mønstre, inviterer biblioteket.

Onsdag 9.10: Yoga. Sammen med meditasjon og avspenning kan være til hjelp for deg som vil redusere stress.

Onsdag 9.10: Stokke bibliotek: Mindfulness. Foredrag.

Torsdag 10.10: Markering av verdensdagen for psykisk helse. Foredrag, erfaringsdeling og informasjon. Åpenhetsprisen deles ut.

– Det er skummelt å be om hjelp. For min del ble bulimien min måte å holde kontrollen på. Det høres helt forferdelig ut, men det var slik det var for meg, sier hun, og forteller at hun jobber mye med ungdom, og at mange av dem vet hva det vil si å slite med ulike ting.

– Jeg skulle ønske at noen hadde vært åpne i mine omgivelser. Å tørre å være åpen om det, da er det lettere å søke hjelp, og du vet at du ikke er alene, sier hun.

På biblioteket kommer foredraget og workshopen til å ha et positivt fokus. Du skal føle deg bedre når du drar enn da du kom.

– Når vi i dag sier høyt hva vi tenker om oss selv, får vi høre hvor fjernt, feil og ødeleggende det høres ut. Så snur vi det til noe positivt, og alle sier noe fint om hverandre. Jeg er veldig spent. Jeg er vant til å dele historien min, men ikke på denne måten, sier Line.

Vil ha reform

Odd Volden, derimot, vil gjerne røske opp i noen forestillinger man har om psykisk helsevern og hvordan folk behandles.

Han vil at systemet skal endres. Han har selv vært der og vet hva han snakker om, og nevner eksempler i fleng. Hvorfor involveres ikke nettverk og familie mer?

– Vi behandler i altfor stor grad enkeltmennesker der vi burde løse utfordringer i nettverk, mener Volden.

Han stiller spørsmål ved at de kommunale dagsentrene ofte legges utenfor allfarvei, istedenfor å bruke lokaler der det er liv og røre, og man lettere blir del av et større fellesskap. Han synes også at informasjonen på feltet er misforstått og dårlig. Det er bare noen av punktene han tar opp når han snakker på Sandefjord bibliotek på tirsdag.

VIL HA REFORM: Odd Volden mener mye må gjøres for å få systemet til å virke slik det skal. Foto: Guro Waksvik

A person with curly hair wearing a black shirt

Description automatically generated Han brenner for brukerperspektivet og reagerer kraftig på at det brukes så store ressurser på et dyrt og tungrodd system, et system han mener ikke virker.

– Brukerperspektivet må inn på flere plan, og leger, psykologer, sykepleiere og andre fagfolk må være mer lydhøre, skal dette fungere, understreker han.

– Jeg oppfatter det som ganske meningsløst å tenke, snakke og skrive om brukermedvirkning hvis borgere, pasienter og brukere ikke i større grad får være med på å avgjøre hva som er problemet eller problemene. Hvis vi ikke bruker nok tid og krefter på å ta brukermedvirkningen på fenomennivå på alvor, kan vi medvirke så mye vi vil på de andre nivåene, men resultatet vil aldri bli tilfredsstillende, sier han, og gir eksempler på spørsmål man gjerne kan stille seg i møte med tjenestene:

– Er jeg psykotisk, eller er jeg stemmehører? Er jeg personlighetsforstyrret, eller havner jeg stadig på halvdistanse fordi jeg er for skjødesløs med hvem jeg er sammen med og hvilke belastninger jeg utsetter meg for? Er jeg urolig og utrygg, eller har jeg ADHD? Er jeg egentlig selvmordstruet, eller har jeg «bare» levd for marginalt og usselt for lenge? Har jeg psykiske problemer i det hele tatt, eller er jeg primært ensom, fattig og usikker, spør han.

Verdensdagen for psykisk helse

Tema for 2019 er «Gi tid». Årets kampanje har som mål å oppfordre oss alle til å bruke tiden på å gjøre ting som er godt for den psykiske helsen. «Gi tid» er første tema ut under paraplyen «Oppmerksomhet og tilstedeværelse», som skal gjelde for 2019-2021.

Å jobbe med tematikken «Oppmerksomhet og tilstedeværelse» harmonerer med Helsedirektoratet nye folkehelsesatsing «Bare du». Målet er å gi deg enkle grep du kan gjøre i hverdagen for å oppleve mestring og glede, gjennom en app som gir deg tips og råd. Kampanjen tar for seg fem områder som fremmer god folkehelse:

  1. Knytt bånd
  2. Vær aktiv
  3. Vær oppmerksom
  4. Fortsett å lære
  5. Gi tid

Kilde: Verdensdagen for psykisk helse.no

Sandefjords Blad[90], 10 oktober 2019

Turid Katrine (70) redder livet til personer i krise

Hvert år tar rundt 600 personer selvmord i Norge. Turid Katrine Grydeland gjør sitt for at tallet skal bli lavere.

I seks år har pensjonisten fra Sandefjord jobbet frivillig for Kirkens SOS i Tønsberg. To ganger i måneden setter hun seg ned foran telefonen og venter på å besvare telefoner fra personer i hele landet som går igjennom en tung tid, og som sliter med psyken.

– Jeg føler meg privilegert som kan gjøre det, sier 70-åringen med et lite smil.

Torsdag ble Verdensdagen for psykisk helse markert. Årets tema er «gi tid». Og det er nettopp det sandefjordingen gjør når hun stiller opp gratis for Kirkens SOS for å ta imot telefoner.

– Å gi av sin egen tid er fantastisk. Det er noe av det viktigste og beste man kan gi, sier Grydeland.

Sterke inntrykk

Kirkens SOS er den største krisetelefonen som finnes i Norge. Hver eneste dag, til alle døgnets tider, mottar de rundt 500 telefoner fra personer som går igjennom små og store kriser. Det betyr cirka 200.000 telefonsamtaler i året. Felles for dem alle er at innringerne trenger noen å prate med om problemene de går igjennom.

Og det er mange som ringer inn som ønsker å ta sitt eget liv. Det gjør inntrykk.

– Det gjør noe med meg, selv om jeg har levd et langt liv og er god på å sortere tankene. Det er flere krevende samtaler og det gjør inntrykk å høre på menneskene hvor ensomme de, eller angsten de lever med. Tidligere i dag pratet jeg med en med angst i 45 minutter. Jeg lever med slike ting i meg en stund etterpå, forteller sandefjordingen.

Hvert år tar altså flere hundre personer i Norge selvmord. Halvparten av dem som ringer til hjelpetelefonen er kvinner, og den andre halvparten er menn. Men det er langt flere mannfolk som tar livet sitt, enn kvinner.

– Selvmord er et stort samfunnsproblem, sier Anne Line Diesen, leder av Kirkens SOS Tunsberg.

Turid Kathrine Grydeland, Anne Line Diesen og Marit Snørtelund jobber alle for at personer som går igjennom en krise, skal få en bedre hverdag.

Turid Kathrine Grydeland, Anne Line Diesen og Marit Snørtelund jobber alle for at personer som går igjennom en krise, skal få en bedre hverdag. Foto: Øystein Styrvold

Daglig ringer det mellom 30 og 50 personer til hjelpetelefonen og forteller at de ikke ønsker å leve mer.

– Hva sier du til en som ringer og forteller han hun eller han ønsker å dø?

– Jo mer direkte vi er med dem, jo bedre er det, sier Turid Katrine Grydeland.

Og at Grydeland og alle de andre som jobber frivillig for Kirkens SOS er med på å redde liv, er det ingen tvil om, selv om det er vanskelig å føre statistikk på eksakt hvor mange.

– Noen ringer og takker oss i etterkant for at de fortsatt lever. Det skjer ukentlig. Men vi har ikke noe tall på det, for mange ringer jo ikke og forteller at det går bedre, sier Diesen.

Alltid to på jobb

Ting som ofte går igjen i samtalene er for eksempel personers arbeidssituasjon, samlivsproblemer, spiseforstyrrelser, vold eller økonomisk trøbbel.

– Det å få snakke med noen om problemene, høres ofte annerledes ut i en samtale, enn hva det gjør i hodene til dem som ringer, mener Marit Snørtelund (51), som også jobber som frivillig og tar i mot telefoner fra folk i krise.

– Det som egentlig er små bagateller i livet, kan bli til store problemer. Da kan det å prate med noen være til god hjelp, supplerer Grydeland.

På jobb for Kirkens SOS har de to også god nytte av hverandre. For samtalene de gjennomfører kan være såpass krevende at det alltid er to som er på vakt, slik at de kan «lette på trykket» ved å prate med hverandre mellom telefonsamtalene.

– Vi har noen «tappende» samtaler. Da er det godt å kunne prate med noen andre i etterkant. Men jeg lærer masse av denne jobben, og den gjør at jeg har det bedre i hverdagen. Den gir meg mer energi, sier Snørtelund.

Trenger flere

Alle som jobber ved nødtelefonen til Kirkens SOS må igjennom et 40-timers kurs for å lære hvordan man skal håndtere innringerne. De frivillige svarer både på chat, telefon og e-post. Det er alltid noen på jobb, hver dag, hele året, døgnet rundt. Derfor trenger Kirkens SOS flere hjelpere.

– Vi trenger flere som vil gi av sin tid, spesielt om natta. Det blir gitt grundig opplæring. Og selv om vi heter Kirkens SOS trenger du ikke være troende. Vi ønsker oss mangfold, og alle som kan være et medmenneske kan, sier Anne Line Diesen, som opplyser at neste kurs starter tirsdag kommende uke.

Sandefjords Blad[91], 11 oktober

Derfor lyser det grønt her

GRØNT: Skjee kirke prydes av et grønt lys denne uka.

Foto: Gina Lindh Klepp Justad

LYS: Også statuen utenfor kommunehuset i Stokke er grønn etter at det har blitt mørkt.

Foto: Gina Lindh Klepp Justad

BENKER: De grønne benkene som er plassert utenfor kommunehuset skal stå der permanent.

Vi begynner å bli vant til at monumenter lyses opp med rosa lys i oktober. Denne uka har det også dukket opp grønt lys et par steder i kommunen. Det er det en helt spesiell grunn til.

Hvis du har passert Skjee kirke eller statuen utenfor kommunehuset i Stokke etter mørkets frembrudd denne uka, har du sikkert lagt merke til at de er lyst opp i et knall grønt lys.

– Det er for å markere Verdens dagen for psykisk helse og at alle har en psykisk helse, sier Gina Lindh Klepp Justad, som i tillegg til å være ansatt ved enheten for kortvarig psykisk helse i Sandefjord kommune, er leder for arbeidsgruppa for Verdensdagen for psykisk helse.

Hun forteller at hun har fått flere henvendelser av folk som er nysgjerrig på det grønne lyset.

– Vil gjøre det unikt

Det kommer til å lyse grønt ut uke 41. Det er kun monumenter i Stokke som har fått dette lyset.

– Det er for å gjøre prosjektet unikt, sier hun.

Ved kommunehuset er det i tillegg satt ut to grønne benker som skal stå der permanent. Disse er sponset av Stokke sentrum og Moa velforening i anledning markeringen.

I tillegg til at det grønne lyset og benkene, har det vært flere markeringer rundt om i kommunen, blant annet stand og foredrag på bibliotekene i Sandefjord og i Stokke.

Sandefjords Blad[92], 18 oktober 2019

Line (29) slet med spiseforstyrrelser og var i ferd med å gi opp drømmen: – Jeg klarte ikke å legge det fra meg. Da måtte jeg ta tak.

Line Kaupang slet med spiseforstyrrelser i mange år. Når hun står på scenen søndag som Lovis i Ronja Røverdatter håper hun å være med på å avlive noen myter.

– Føler du at du ikke passer helt inn som skuespiller fordi du mener at du ikke ser ut som «man skal se ut», så stemmer ikke det. Hvis jeg kan være med på at mangfoldet blir synliggjort, er det en bonus. Vi trenger mangfold på scenen, sier skuespiller Line Kaupang.

Hun er skuespiller av yrke, noe som ikke sa seg selv da hun slet med spiseforstyrrelsene på det verste. Det var så vidt hun klarte å fullføre teaterutdannelsen i Liverpool. Søndag står hun og resten av ensemblet på scenen på Verdensteatret hvor de har turnépremiere på Ronja Røverdatter.

Tilbake til utdanningen i Liverpool i tidlig 20-årene da spiseforstyrrelsen virkelig begynte å ta overhånd. For hun var i tvil.

– Jeg tenkte at dette kan jeg ikke gjøre, jeg blir for eksponert! Men etter hvert som jeg jobbet meg gjennom det, ble det noe som hjalp meg, og som ikke virket ødeleggende.

– Ødeleggende, hvordan?

(Saken fortsetter under bildet)

ÅPENHJERTIG: Line Kaupang skal spille Lovis i Ronja Røverdatter på Verdensteatret. Det er ingen selvfølge at hun ble skuespiller. Nå håper hun at hennes historie kan inspirere andre. Foto: Privat

– Man må være så selvbevisst og så sårbar. Som skuespiller er du nødt til å åpne deg for å utsette deg for sterke følelser, uansett om de er gode eller vonde. Da må du være trygg på deg selv. Å portrettere en annen, krever styrke. Jeg klarte ikke å legge fra meg skuespilleryrket. Da måtte jeg ta tak. Drømmen om å fortsette å jobbe som skuespiller gjorde det lettere for meg å søke hjelp, sier hun.

Sårbarhet krever styrke

For kort tid siden var hun på biblioteket i Sandefjord og snakket om sin egen reise og hvordan hun i dag står støtt i seg selv i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse.

– Når du sliter med noe, er det ikke deilig å flykte inn i en annen karakter, og slippe å være seg selv?

– Men følelsene må man hente fra et sted, og det er fryktelig vanskelig når jeg ikke hadde det bra med meg selv. Så det ble et dytt. «Skal du jobbe med dette, må du ta tak!», tenkte jeg. Å vise sårbarhet er en styrke. Alle mennesker trenger å kjenne på det å være sårbar, tror jeg.

(Saken fortsetter under bildet)

Men til teateroppsetningen søndag. For det kunne vært at hun slett ikke var med. Det var skummelt å stå på scenen, tenk hva de andre tenkte? Var hun for tykk? Var hun flink nok?

Bagasjen fra spiseforstyrrelsene har hun nok alltid med seg, på godt og vondt.

– Det er en del av mitt liv. Det er helt annerledes for meg å stå på scenen nå. Jeg sto på scenen i Lillestrøm nå i høst, og det var første gang jeg var fri for de tankene som plaget meg før. Jeg skulle ønske det var mer fokus på et positivt mangfold da jeg var ung og gikk på teaterskolen. At man ikke ender opp å objektvisere seg selv. Jeg tror det skjer masse bra på teaterscenen og musikalscenen nå. Det er et mangfold. Det er et klisjé-ord, men mangfold er viktig. Høyde, vekt, etnisitet, bakgrunn – vi trenger det mangfoldet, sier hun.

– Løft hverandre fram

Søndag kommer de til Sandefjord, og Line får spille Lovis. En rolle hun sier at alle sier «Åh, hun er kul» når hun nevner. Snille, beinharde Lovis. Og de andre i ensemblet. Og i andre ensembler hun har vært, skryter Line av kollegene sine.

– Det er gull å ha fine kolleger. Som er opptatt av å løfte hverandre fram, og som vil ta vare på hverandre. Det er viktig å se hverandre – både på jobb og ellers i livet.

RONJA RØVERDATTER Av Astrid Lindgren

Medvirkende:

Maren Hallberg Solhaug, Line Kaupang, Zoe Mæland Rodgers, Stian Delbekk Johansen, Mattis Johannessen, Lina Kristin Berg og Erlend Røsok Slettum.

Dramatisert av Annina Enckell
Oversatt av Svein Sturla Hungnes
Musikk og sangtekster av Sebastian
Regi: Håkon Steinsholt
Musikalsk arr.: Thomas Gunnari Røtting og Hedda Brekke Aronssen
Koreografi: Martine Wachelin Ugland
Produsent: Neste Scene AS
Teaterforlag: Nordiska ApS – København

Sandefjords Blad[93], 9 februar 2020

Gaver for nesten 700.000 kroner gikk til klær, grillmat, lydanlegg, utemøbler og isbitmaskin

Alt fra noen hundrelapper til 100.000 kroner fra 52 givere tilfalt i fjor kommunens største etat. Giverne ønsker at pengene brukes på alt fra yoga og klær til hygge og lydanlegg.

Overgrepsmottaket, avdelinger på bo-behandlingssentrene, avdelinger i hjemmesykepleien, senterdrift og tiltak innenfor rus og psykiatri – alle er mottakere av pengegaver både levende og avdøde har gitt til ulike avdelinger innen helse, sosial og omsorg i Sandefjord kommune.

Det viser oversikten over gavene som ble gitt i løpet av 2019.

Rådmannen synes det er hyggelig at privatpersoner og andre viser engasjement, og tar givergleden som et signal på at mange er fornøyd med de tjenestene som gis og gjennom gaver ønsker å gi en påskjønnelse til kommunen.

Det går fram av saksframstillingen til helse-, sosial- og omsorgsutvalget, som får saken til orientering på møtet 11. februar.

Alle gaver, uansett størrelse, får et eget prosjektnummer og legges inn i et register.

Her er noen av gavene som ble gitt i fjor:

■ 5.000 kroner til erstatningstøy, tepper og puter til pasienter som oppsøker overgrepsmottaket i Vestfold (lokalisert på legevaktene).
■ 50.000 kroner til aktiviteter og stisykler for brukerne av Optimisten (tilbud til voksne med psykiske helseutfordringer).
■ 15.000 kroner som tilskudd til lydanlegg i auditoriet på Sandefjord medisinske senter.
■ 19.103 kroner til isbitmaskin og til personalet ved Sandefjord medisinske senter.
■ 4.000 kroner til grillfest på Framnessenteret.
■ 25.000 kroner til utemøbler på Kamfjordhjemmet bo- og behandlingssenter.
■ 75.000 kroner til mat og hygge på dagsenter innen psykisk helse og rus.
■ 2.000 kroner til yoga retreat for brukere av Optimisten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GAVEPENGER: Denne isbitmaskinen er kjøpt for gavepenger gitt til Sandefjord medisinske senter, og sørger for kald drikke til dem som ønsker det.

TIL FELLES GLEDE: Isbitmaskinen som nå står på Sandefjord medisinske senter, er innkjøpt for deler av de drøye 19.000 kronene som ble gitt i en gave i fjor. Foto: Sandefjord medisinske senter

Blant de totalt 52 giverne finnes flere privatpersoner, dødsbo, båregaver, Lions Club, sanitetsforeninger, Fagforbundet, Odd Gleditsch AS, Brødrene Berggren, Sparebankstiftelsen, Malerklubben Vermilloin, Gleditsch Fargehandel, Byggmester Torolf Stenersen, Verdensdagen for psykisk helse, Sandefjord logefellesskap, Carlsen Fritzøe Handel AS, Anders Jahres Humanitære Stiftelse, Solvangs Venner og selskapsklubben.

Den detaljerte oversikten over mottakere, givere, beløp og formål ligger på kommunens nettsider.

Fakta om gaver i 2019

Her er noen nøkkelopplysninger om gavene gitt til helse, sosial og omsorg i Sandefjord kommune i 2019:

■ 52 givere totalt: Både avdøde, dødsbo, pårørende, foreninger/klubber, stiftelser og bedrifter er blant giverne.

■ Små og store beløp: Gavene er på alt fra 250 til 100.000 kroner. Totalt er summen snaue 700.000 kroner.

■ Til hygge med mer: Flertallet av giverne ønsker at gaven går til hyggetiltak til beboere og/eller ansatte, mens det for noen gaver er lagt føringer på innkjøp, eksempelvis isbitmaskin eller stisykler.

Sandefjords Blad[94], 14 september 2020

June Røys Hauge (31) har høstferietips til ungdommen din

Ikke alle er så heldige at de praktiserer høstferie. Men har du en ungdom i hus, som har behov for litt atspredelse, kan biblioteket anbefale flere aktiviteter.

 

Biblioteket i Sandefjord har et skrivekurs med forfatter Mari Moen Holsve. Hun er forfatter og skriver ungdomsbøker i fantasi- og grøsserkategorien. Kurset kan bli ekstra spennende.

– Jeg har lest noe av henne nå. Dette er virkelig skummelt, ler Hauge, som er konsulent ved ungdomsavdelingen ved Sandefjordbibliotekene.

Hun forteller at ideen er hentet fra et tilsvarende kurs i Tønsberg i sommer. Dette ble så vellykket at vårt bibliotek har valgt å forsøke skrivekurset over samme lest. Kurset går fra klokken 11.00 til 14.00 over tre dager fra 6. til 8. oktober. Så langt er det kommet inn fire påmeldinger, men kurset er gratis og har plass til 12 totalt.

Kursdeltakerne skal få en innføring i komposisjon av fan-fiction, som enkelt fortalt er at spinner videre på en historie eller figur de selv er begeistret for.

– Det kan være en karakter i Game of Thrones, for eksempel. Historien kan allerede være avsluttet, men kursdeltakeren lager sin egen versjon og spinner videre, sier Hauge.

Skrivekurset passer best for dem som allerede elsker å fortelle historier skriftlig, og som er mellom 11 og 15 år.

Høstferien uke 41 2020 biblioteket inviterer ungdommer

MØT HELSESISTA: 7. oktober kommer Tale Krohn Engvik til Sandefjord bibliotek. Da skal det handle om å tørre å spørre mer. Biblioteket arrangerer også skrivekurs med forfatter Mari Moen Holsve.

#vågåvære

Tale Krohn Engvik er kjent som Helsesista på Instagram. Hun er en norsk helsesykepleier som henvender seg spesielt til ungdom. Engvik har vært i Sandefjord tidligere, men alle fikk neppe med seg foredragene hennes.

Denne gang er det lagt til rette for at kun ungdommer skal kunne få møte henne. Hun snakker om å spørre mer, om å tørre å snakke om tabuer, om nakenbilder og mobbing på nettet.

– Vanligvis er Tale en klemmer, men nå er jo ikke dette lov, så da blir det kun rom for selfies med avstand, sier Hauge.

Hun håper at mange ungdommer tar seg turen 7. oktober klokken 12.00. Foredraget er gratis, men billetter må hentes på biblioteket i god tid før arrangementet.

– Det er kanskje ikke alle ungdommer som har fullt program i høstferien, så da kan disse arrangementene være et meningsfylt alternativ, sier Hauge.

God psykisk helse

Det er i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse at Helsesista kommer på besøk til biblioteket.

– Jeg brenner for ungdom og god psykisk helse. Ungdomstiden er en tøff tid for mange. Det er en periode av livet da alt «står i kok». De unge har så mye de skal forholde seg til, og blir jo bombardert av inntrykk og press på nettet. Nå kan du, uten at du er forberedt, få video av et drap i fanget ved å scrolle på mobilen. Den digitale hverdagen vår byr på mye, derfor tror jeg det er ekstra viktig for ungdommer å kunne sette ord på det de bærer på, sier Hauge.

Inviterer til høstferieaktiviteter med mening June Røys Hauge (31)

VIKTIG FOREDRAG: I anledning Verdensdagen for psykisk helse inviterer biblioteket i Sandefjord til foredrag for ungdom. – Det er Helsesista Tale Krohn Engvik som kommer. Hun har også skrevet bok om det å våge å være deg selv, sier June Røys Hauge som er konsulent ved bibliotekenes ungdomsavdelinger.

Et eget univers

Konsulenten ved bibliotekenes ungdomsavdelinger i Sandefjord har nylig vært på kurs i Oslo for å lære om spillformidling.

– Bibliotekarer må kunne formidle spill på en god måte. Det å sitte bak en skjerm kan virke snevert, men det er en hel verden der inne. Denne burde både de voksne og mediene sette seg bedre inn i, sier Hauge.

Hun mimrer om spilling på Nintendo 64, og skjønner godt at det er mulig å bli hekta, men legger til at det ikke nødvendigvis trenger å være farlig.

– Bibliotekene vil satse mer på dataspill, og skal få på plass en konsoll inne i ungdomsrommet i Sandefjord med tiden. Det blir også maskiner i Stokke. Vi har fått støtte fra Sparebankstiftelsen DNB og skal i gang over nyttår, sier Hauge.

Sandefjords Blad[95], 21 september 2020

Ønsket bare å gi kommunen en gave – politikerne tok timeout

Arbeidsgruppen «Verdensdagen for psykisk helse» ønsker å gi Sandefjord kommune en hinderløype i gave til befolkningen i Stokke. Løypa må plasseres et sted, og det er her utfordringene begynner.

Førstemann på talerlisten under siste møte i hovedutvalget for kultur, idrett og fritid (KIF) Peder Christian Sunde fra Venstre reagerte på følgende måte da saken om en eventuell brukstillatelse av kommunal grunn ble behandlet:

– Jeg tenkte: En gave – dette er en gladsak og en kjempefin greie. Så kommer det fram de siste dagene før KIF-møtet at det er uenighet om hvor denne hinderløypa skal ligge. Alle er ikke fornøyde, viser det seg, sier Sunde.

Det var i anledningen verdensdagen for psykisk helse at arbeidsgruppen bestående av Frisklivssentralen, Frivilligsentralen, Den norske kirke, Stokke sentrum, Moa velforening, A-larm, Mental helse, Røde Kors, private engasjerte og kommunens eget team for psykisk helse og rustjenester ønsket å etablere hinderløypa. Planen var å ha åpningsmarkering 10. oktober.

Sendte brev til politikerne

Stokke Bygdetun følte seg ikke tilstrekkelig hørt i saken og daglig leder sendte brev til politikerne i KIF.

– Vi ba om at søknaden om grunneiertillatelse for aktivitetspark med hinderløype i Bokemoa skulle avvises, sier Signe Elise Hultgren på vegne av Stokke Bygdetun.

Politiker og tidligere ordfører i Stokke, Per Eivind Johansen, forsøkte å forklare politikerkolleger om stokkeværingers følelser knyttet til plassen.

– Dette er 17.-maiplassen i Stokke og Stokkes 1.000-årssted. Store arrangementer legges hit, og mange har et forhold til Bokemoa. Det å plassere ting her – skaper konflikter. Bygdetunet har en sterk posisjon i området. Arrangementer legges hit. Det er markedsdager, veteranbiltreff og idrettsarrangementer. Det er mange følelser og meninger knyttet til framtidig bruk av stedet. Jeg tror vi gjør lurt i å finne en annen plassering, sier han.

Innvendinger

– Faste installasjoner i Bokemoa – uansett gode intensjoner – vil begrense områdets bruk. Det aktuelle området, med unnarennet til den gamle hoppbakken i Kveldestadåsen, er i dag en flerbruksslette som benyttes hele året, og er et fantastisk skileik- og akeområde vinterstid. Som alle vil forstå, vil plassering av omsøkte hinderløype være begrensende for dagens bruk av området, sier Hultgren.

Det er planlagt 400 boliger rett i nærheten. Beboere herfra kommer også til å bruke Bokemoa.

– Jeg tror det er riktig å lage en helhetsplan. Bøkeskogen er fredet og dette er et viktig rekreasjonsområde. Vi må fastsette bruken av Bokemoa og jeg tror ikke vi skal gå rundt grøten her, sa Johansen, og la fram et forslag om å finne et annet sted til hinderløypa.

Lang diskusjon

Diskusjonen om Bokemoa og bruken av området, samt om Stokkes innbyggere skulle bli enige på egen kjøl, eller bli hjulpet fram mot en løsning «som alle kunne leve med» bølget fram og tilbake i KIF-utvalget. I tillegg til Høyres og Venstres forslag la Arbeiderpartiet også fram det de mente burde være med i betraktning. Forslagene var ikke ulike og politikerne ble enige om å stemme for kun ett av disse, nemlig forslaget til Sunde:

«Administrasjonen bes finne en løsning som ivaretar partenes interesser i saken og kommer tilbake til hovedutvalget om valg av sted for hinderløype.»

Venstres forslag ble så satt opp mot rådmannens og kun FrPs stemme fra Øyvind Lorentzen ble gitt rådmannens, resten av politikerne gikk for Sundes.

Signe Hultgren satt som tilhører og sier dette etter møtet:

– Stokke Bygdetun er fornøyd med resultatet. Vi er positive til hinderløype i Stokke, men med en beliggenhet utenfor Bokemoa. Det finnes flere ubrukte områder i sentrum og mange fine innspill til plassering.

Neste møte i KIF-hovedutvalget er 20. oktober.

Sandefjords Blad[96], 7 oktober 2020

Derfor farges disse monumentene grønne: – Vi ønsker mer åpenhet

Lurer du på hvorfor Hvalfangstmonumentet, monumentet ved Rådhuset og Thor Dahls gate fargelegges grønne? Årsaken er en helt spesiell dag.

I forbindelse med FNs Verdensdag for psykisk helse 10. oktober skal det holdes flere arrangementer i Sandefjord. På Fellesverket for ungdom mellom 16 og 25 år, skal Leo Ajkic holde foredrag lørdag.

Kvelden er et samarbeid mellom Røde Kors ung og livsmestringsgruppa i elevrådet ved SVGS.

– Noen elever hos oss har fått lov til å komme og hjelpe til med arrangementet. Det gleder vi oss veldig til. Tema til Verdensdagen i år er «Spør mer». På lørdag skal vi intervjue Leo Ajkic om hans liv og hvordan han opplever dette med psykisk helse, sier leder i livsmestringsgruppa Ingvill Adele Hansen.

Livsmestring

Hansen går siste året på SVGS, og startet arbeidet med psykisk helse blant ungdom da hun ble valgt inn i elevrådet i 2018.

– Jeg er opptatt av at alle i klassen skal bli sett og ha noen å prate med. Da jeg ble med i livsmestringsgruppa fant jeg ut at det var veldig givende, og jeg merket at vi gjorde en forskjell på skolen. Vi har en veldig fin ledelse på skolen, som er veldig god til å lytte til elevene. Spesielt rektor. Vi merker at de faktisk gjør noe med det vi gir tilbakemelding om, og det er veldig fint, sier hun.

I uke 43 arrangerer de «Livsmestringsuken» på SVGS. Tidligere het uka «Psykisk helseuke». Grunnen til at uka fikk nytt navn, forteller Hansen, er for å ufarliggjøre psykisk helse.

– Alle skal føle en tilhørighet til begrepet, og da er det kanskje lettere å kjenne seg igjen i livsmestring, sier hun.

Tidligere har uka bestått av foredrag av fagpersoner og kjendiser i klasserom og forum, slik blir det ikke denne gangen.

– Derfor skal vi heller fylle klasserommene, med oppgaver og flere filmer som vi lager. Teaterfag har også satt opp et stykke om psykisk helse, som klassene kan melde seg på, sier hun.

Stand på torvet

Lørdag 10. oktober skal blant andre Lærings- og mestringssenteret i Sandefjord kommune, Mental helse, A-larm, Sandefjordbibliotekene, Frivilligsentralen, Psykisk helse og Aktivitet, Biblioteket og

Bipolarforeningen stå på stand på Hvaltorvet.

Karin Rød ved Lærings- og mestringssenteret forteller at det er mange som tilbyr tjenester i kommunen for dem som kjenner noen med psykiske lidelser eller de som har psykiske lidelser selv.

– Det er så mange som gjør noe frivillig, også for den psykiske helsen. Vi har full støtte fra kommuneoverlege Ole Henrik Augestad, til arrangementene ved Verdensdagen for psykisk helse. Vi må få folk til å møtes, slik at det ikke blir så mye ensomhet. Med gode smitteverntiltak selvfølgelig, sier Rød.

I tillegg så markeres dagen ved at Hvalfangstmonumentet, monumentet ved Rådhuset og Thor Dahls gate er fargelagt grønt.

– Alle har en psykisk helse

På stand vil alle organisasjonene stå med informasjon om ulike tilbud som finnes i kommunen.

– Bakgrunnen for Verdensdagen er at vi ønsker større åpenhet om psykisk helse, og ikke minst at vi alle har en psykisk helse. På grunn av smitteverntiltakene har vi pakket goodiebags, med materiell fra Verdensdagen i tillegg til informasjon om tilbudene i kommunen. Vi har allerede hatt stand i Stokke, hvor vi fikk veldig gode tilbakemeldinger fra dem som kom innom, sier Gina Justad leder for arbeidsgruppa til Verdensdagen.

Årets tema for Verdensdagen er «Spør mer». I 2019 var tema «Gi tid», hvor det ble oppfordret til å gi folk tid til seg selv og til hverandre. Dette året oppfordrer de til å vise interesse for hverandre.

– Spør mer. Spør naboen hva du kan bidra med. Nå i koronatiden er vi litt mer atskilt. Kanskje noen er litt for mye atskilt, med frykt for korona. Det går fortsatt an å bidra. Kanskje kan du gjøre noe verdifullt for noen andre, sier Karin Rød.

Sandefjords Blad[97], 8 oktober 2020

[Utdrag]

«Spør mer»

I forbindelse med FNs Verdensdagen for psykisk helse holdes det flere arrangementer i Sandefjord. Årets tema for Verdensdagen for psykisk helse er «Spør mer», hvor det oppfordres til å bruke tid på å vise interesse for hverandre.

Lørdag 10. oktober skal en rekke organisasjoner som Mental helse, A-larm, Bipolarforeningen, Frivilligsentralen, Psykisk helse og aktivitet, biblioteket og overordnet frivilligkoordinator i Sandefjord kommune, Linda Linnestad stå på stand på Hvaltorvet. Her blir det enkel servering og utdeling av materiell.

– Vi ønsker å skape oppmerksomhet om at alle har en psykisk helse, og koble innbyggerne til alle de eksisterende frivillige tiltakene i kommunen. Det finnes veldig mange tilbud, som innbyggerne ikke nødvendigvis har kunnskap om at finnes. På grunn av smitteverntiltakene har vi pakket goodiebags, med materiell fra Verdensdagen i tillegg til informasjon om tilbudene i kommunen. Vi har allerede hatt stand i Stokke, hvor vi fikk veldig gode tilbakemeldinger fra dem som kom innom, sier Gina Justad ved Sandefjord kommune.

Mandag skal årets åpenhetspris utdeles på biblioteket i Sandefjord. Det blir foredrag av forfatter Vigdis Løbach og fjorårets vinner Monique Blaschek, og musikkinnslag av Tuva Petrine Brun-Hansen.

Torsdag 15. oktober skal Andebu Frivilligsentral og Andebu Mental helse orientere om sine tilbud og årets tema på Herredshuset i Andebu.

Sandefjords Blad[98], 10 oktober 2020

Anita løp maraton i Badeparken for psykisk helse: – Har vært svingdørspasient i psykiatrien

– Jeg har vært svingdørspasient i psykiatrien helt fram til jeg fant løpingen. Det har gitt meg en enorm mestringsfølelse og kunnskapen om at jeg kan nå hårete mål, sier Kleppe.

Selvskading og besøk på legevakten var den gamle normalen. Nå bekjemper hun angst og depresjon med joggesko og svette.

– Det handler om å komme seg opp og ut. Etter at jeg har løpt er det så mye endorfiner i omløp, og allerede før jeg har løpt så vet jeg hvor godt det kommer til å bli i etterkant. Det er uten tvil noe jeg ser fram til.

Men hun er også opptatt av at folk ser forbi treningsgleden.

– Når noen ser meg løpe, så er det sikkert lett å tenke «hun er sprek» og ikke noe mer enn det. Men man kan være alvorlig syk uten at det synes på utsiden.

Fra sofaen

Det er seks år siden Kleppe begynte å løpe. Da var sinnet mørkt og formen elendig.

– Jeg kunne ikke løpe fra lyktestolpe til lyktestolpe. Jeg fant et program jeg fulgte, fra sofa til fem kilometer på ti uker. Det ga en enorm mestringsfølelse å klare det. Jeg gikk rett over på å trene videre til ti kilometer.

Dette var på samme tiden som hun fikk en åpenbaring.

– Jeg har et fantastisk apparat rundt meg, men det var et vendepunkt da jeg forsto at dette er en jobb du må gjøre selv. Du kan få all verdens støtte, men du må ta de harde taka på egen hånd.

Men det er heller ikke så enkelt at psyken blir fri for problemer bare fordi man tar i et tak selv eller begynner å trene.

– To ting kan eksistere samtidig. Men de siste årene har det vært veldig mye bedre, sier Kleppe.

Starter for hardt

Hun vet selv hvor godt trening er for både kropp og sjel. Og hun har sett mange andre prøve, men gi opp. Hun kan selvsagt ikke svare for alle, men hun tror hun vet grunnen til at løping blir vanskelig for mange.

– Man starter for hardt og har dårlige joggesko. Det dreper all løpelyst. Programmet jeg startet med var sånn at man løp ett minutt og gikk ett minutt, om hverandre. Og så er løping med gode og dårlige sko to forskjellige verdener. Du må ha gode sko, ellers er det umulig å finne glede i det, sier Kleppe.

Langt igjen

På ti uker gikk hun fra sofaen til fem kilometer sammenhengende løping. Når SB prater med henne på kilometer 24 av 42 er det bare positivitet å spore.

– Jeg spacer helt ut når jeg løper. Det er langt, men jeg hører på musikken og koser meg. Jeg vet at jeg kan nå målet mitt.

Den største utfordringen for øyeblikket er at løypa ikke skal bli for kjedelig.

– Jeg trodde det var en kilometer å løpe Badeparken rundt, men det er litt kortere. Jeg legger inn en sving innom Hjertnes og Stubb innimellom for å bekjempe kjedsomheten. Og så var det deilig å nå 10 kilometer. Da kunne jeg løpe motsatt vei.

Litt før 15.00 er hun ferdig. Da hadde hun godt og vel passert de 42 kilometerne som var målet, denne lørdagen ble det 50 kilometer.

Sandefjords Blad[99], 11 oktober 2020

For Mukhtar (17) betyr denne arenaen ekstremt mye

– Dette er et bra sted å være, et sted jeg har fått kompiser, hvor jeg får leksehjelp – og hvor jeg lærer språket, sier Mukhtar Farah.

17-åringen, som kom til Norge for to år siden, har de siste fem månedene tilbrakt mye tid på Fellesverket i Prinsens gate. Der stortrives han sammen med andre ungdommer, spiller biljard, gjør lekser og «chiller».

– Det er kjempebra med et tilbud som dette. Noen dager er man her for å få hjelp med leksene. Andre dager er det for å ha det moro med venner. Og vi er ikke bare her på huset. Vi drar også på turer og gjør andre ting, sier han.

Lørdag kveld tok Mukhtar et slag biljard sammen med blant andre kompisene Asad Ehsani og Yasin Najati. De var på plass til en helt spesiell kveld på Fellesverket, selve kickstarten for prosjektet «Ungdom og livsmestring».

For i tillegg til å ha åpne dører hver tirsdag, onsdag og torsdag, er det nå duket for faste temakvelder i lokalene annenhver lørdag. Da vil livsmestring stå på programmet, og det hele skal drives av ungdommen selv. Med støtte fra Stiftelsen Dam på 450.000 kroner vil prosjektet vare de neste to årene.

Starter med temakvelder

På selve åpningskvelden – som var lagt til Verdensdagen for psykisk helse – gjestet NRK-profilen Leo Ajkic ungdommen og ble svært godt mottatt.

– Det var veldig fint å høre på ham. Han hadde mye bra å fortelle, sier Mukhtar.

De unge fikk blant annet høre hvordan Ajkic hadde det da han kom til Norge, om hans vei fra ungdom til voksen. Han åpnet med et miniforedrag om viktigheten av å «Spørre mer». Deretter stilte han til sofaintervju.

Han fortalte om usikkerhet, tankeprosesser, forventningspress og utfordringer, men også om hvordan man kan gjøre livet bedre både for seg selv og andre, hvordan man ser dem rundt seg og forstår når man skal rekke ut en hånd.

– Alt løser seg ikke over natta, men jo mer positivt man opplever, jo mindre blir problemene man har. Dere er ikke alene, var blant budskapene.

Og det er nettopp dette det vil dreie seg om når Fellesverket, Røde Kors Ungdom og livsmestringsteamet på SVGS skal fortsette med temakvelder framover.

Ungdommen velger

– Det er ungdommen selv som skal velge tema, samt foredrag- og kursholdere til disse kveldene, forteller leder for Fellesverket i Sandefjord, Susann Angell.

Sammen med Helena Lunde, leder for Røde Kors Ungdom, kunne hun glede seg over en svært vellykket kickstart-lørdag. Med prosjektet «Ungdom og livsmestring» er målet blant annet å gjøre ungdommen rustet til å ta gode valg i livene sine, og til å få en god start på voksentiden.

– På temakveldene framover vil det blant annet handle om hvordan man unngår å havne i gjeldsfella, hvordan man kan kapre «drømmejobben», hvordan man får mest ut av pengene, hva som er viktig når man skal flytte hjemmefra – og hvordan man mestrer å bo alene. Det blir en rekke ulike temaer, ayu7lt fra praktiske ting til følelser som kjærlighet og angst, forteller Angell.

|

Sandefjords Blad[100] 14 oktober 2020

Elsa (84) ble tildelt Åpenhetsprisen

For stor sett alle vil den psykiske helsen bli utfordret gjennom livet. Det å slite psykisk i perioder er normalt, men halvparten av oss får eller har en psykisk diagnose i løpet av livet

– La oss bruke 2020 til å bruke denne tiden til å vise interesse for hverandre. God psykisk helse starter med gode relasjoner. Gode relasjoner bygges over tid og gjennom fellesskap, åpenhet, respekt og nysgjerrighet, sier Frøydis Tveita, enhetsleder i psykisk helse og rus i Sandefjord kommune.

Delte ut årets Åpenhetsprisen

– Adler har et smittende humør og engasjement. Hun har evnen til å vise imøtekommenhet, lytte og komme med innlevelse, forståelse og tilbakemeldinger, sier Tveita, og fortsetter:

– Adler gir av seg selv, sin tid og ufarliggjør ord, begreper og gir nye holdninger til tabubelagte innstillinger i en alder av 84 år, sier hun.

Videre omtaler hun prisvinneren som selve symbolet på hva Mental helse står for.

Selve prisen besto av et bilde malt av kunstneren Verena Waddell, og det var ikke et hvilket som helst bilde. Her hadde kunstneren malt et personlig bilde med prisvinneren i tankene.

Vært med i mange år

Årets vinner har vært med i styret og vært leder i Mental helse i Sandefjord i mange år. Adler har også vært styremedlem i Mental helse i Vestfold i en årrekke.

– Jeg har vært engasjert i Mental helse siden 2008, og har lært utrolig mye på den tiden. Jeg har selv delt ut denne prisen mange ganger. Men jeg har aldri tenkt at jeg skal få den selv, sier Adler.

Kvelden på biblioteket bød på mye mer enn utdelingen av Åpenhetsprisen, Det var musikkinnslag av Tuva Petrine Brun-Hansen, forfatter Vigdis Løbach leste dikt, flere foreninger fikk presentert seg, og Monique Blaschek (fjor årets vinner av åpenhetsprisen) hadde et foredrag om det å mestre livet med diagnosen bipolar lidelse.

Målet for verdensdagen for psykisk helse 2020 er å:

■ Øke kunnskap om hva som styrker den psykiske helsen

■ Bidra til mer åpenhet om psykiske utfordringer

■ Bidra til trivsel, læring og personlig utvikling for deg selv og andre

Sandefjords Blad[101], 15 oktober 2020

Da Ingvill Adele (18) startet på videregående, satte hun seg et spesielt mål. Nå har hun holdt på i to år, og hun gir seg ikke: – Det har gjort meg mye mindre sjenert!

På barneskolen var hun litt i skyggen av andre, og følte seg til tider glemt. Men nå, flere år senere, har Ingvill Adele Hansen (18) funnet sin plass. Hun er uredd og sosial, mye takket være et helt spesielt «tiltak».

18-åringen forteller at hun var litt i skyggen av andre da hun gikk på barneskolen. Hun var veldig sjenert, og var ikke like sosial som de andre. Det gjorde at hun ofte gjemte seg bort i friminuttene.

– Jeg ble ikke mobbet. Men jeg var litt lett å glemme, sier Sandefjord-jenta.

Det bedret seg etter barneskolen, da hun startet på en privat ungdomsskole. Der var det mindre forhold, og ikke like lett å «gjemme seg» bort. Men da hun etter hvert startet på Sandefjord videregående skole (SVGS), bestemte hun seg for å ta grep selv. Ja, hun ville gjøre noe med sjenertheten sin. Derfor satte hun seg et helt spesielt mål:

– Da jeg startet på videregående, bestemte jeg meg for at jeg skulle bli kjent med alle i klassen min. Så jeg satte meg et mål om at jeg i løpet av hver uke skulle prate med alle i klassen min, forteller hun engasjert.

Veldig sosial

Det er nå litt over to år siden hun satte seg akkurat det målet. Og hun holder fortsatt på. Hver uke snakker hun med alle i klassen, og nå faller det henne helt naturlig. Men hun røper at det ikke var sånn da hun startet.

– I starten var det veldig skummelt! Men alt var egentlig skummelt det første året på videregående, humrer hun.

Ingvill Adele Hansen:

■ 18 år.

■ Født i Oslo, og bodde sine to første leveår der.

■ De siste 16 årene har hun bodd på Store Bergan, hvor hun fortsatt bor.

■ Singel.

■ Går til daglig i 3 KDA (kunst, design og arkitektur) ved Sandefjord videregående skole (SVGS).

■ Er leder for livsmestringsgruppa ved SVGS, en gruppe som er en del av elevrådet på skolen. Som leder av denne gruppa er hun også en del av elevrådsstyret.

■ Ved siden av skolen jobber hun hos Pizzabakeren, hvor hun både lager pizza og kjører ut pizza.

■ Fritiden brukes til å sy klær. Ellers er hun mye sammen med venner.

Beste badeplass i Sandefjord?

– Skjellvika eller Karliroa.

Beste restaurant i Sandefjord?

– Jeg er veldig glad i Beist Burger & Bar. Der har de gode burgere! Også liker jeg Pir 4 godt.

Beste tursted i Sandefjord?

– Tønsberg Tønne.

 Har pratingen med medelevene gjort deg mindre sjenert, da?

– Ja, definitivt, svarer hun raskt.

– Nå tar jeg kanskje litt mye plass. Jeg har blitt veldig sosial, og rekker opp hånda hele tiden. Ja, nå skravler jeg i vei som bare det, sier hun videre.

Ivrig i elevrådet

For å få bukt med sjenertheten sin ble hun også med i elevrådet på skolen.

Der er hun fortsatt med, som leder av livsmestringsgruppa. Det er en gruppe som kort fortalt jobber mye med psykisk helse. I uke 43 står Ingvill Adele i spissen for «Livsmestringsuka», som arrangeres like etter Verdensdagen for psykisk helse (10. oktober).

– «Spør mer» er temaet for årets «Livsmestringsuke». Det blir litt alternativt opplegg i år på grunn av koronasituasjonen, med oppgaver for elevene og visning av noen kule filmer.

Psykologistudier frister

Psykisk helse er for øvrig noe Ingvill Adele er brennende opptatt av. Faktisk såpass mye at hun kan tenke seg å lære mer om dette etter videregående.

– Jeg har veldig lyst til å studere psykologi, sier hun, og tilføyer at studier innen klesdesign eller grafisk design også er noe hun vurderer.

«Ung i fjorden»:

■ «Ung i fjorden» er en artikkelserie som presenterer unge mennesker – hvem de er og hva de driver med, samt deres forhold til Sandefjord.

■ I «Ung i fjorden» vil du kunne lese om blant annet gründere, skoleelever, idrettsfolk, artister, kunstnere, bønder, småbarnsforeldre, studenter, folk som jobber i Sandefjord, innflyttere, utflyttede sandefjordinger etc.

■ Har du tips til unge mennesker som kan passe inn i «Ung i fjorden»? Send tips (med kontaktinfo) til journalist Linda Nilsen: linda.nilsen@sb.no

Hvor hun havner og hvilke studier hun velger, gjenstår å se. Kanskje hun ender opp som psykolog i Sandefjord om noen år? Hun utelukker i hvert fall ikke en framtid i hjembyen etter endt studier:

– Å bo i Sandefjord i framtiden er absolutt noe jeg kan tenke meg. Det er så mange fine steder her, og mye å finne på. Sandefjord har noe for alle.

Sandefjords Blad[102], 20 januar 2021

Millioner i pengegaver gikk til ansatte, statue, hinderløype, kake, grøt, zipline – og et kulturbygg

Sandefjord kommune fikk i fjor over 16,3 millioner kroner i pengegaver fra 72 givere. Beløpene varierer fra noen hundrelapper til mange millioner kroner.

«Gavene tas som et signal på at mange er fornøyd med tjenester som er gitt, og bruker anledningen til å gi en påskjønnelse til kommunen».

Sammen med lista over hvilke pengegaver Sandefjord kommunes ulike kommunalområder, enheter og avdelinger fikk i fjor, står det ovenstående å lese i rådmannens saksframlegg.

Det påpekes også at rådmannen synes det er hyggelig at giverne viser engasjement overfor ulike virksomheter i kommunen.

Gaveoversikten legges fram som en orienteringssak for de folkevalgte i to råd og ett hovedutvalg (helse-, sosial og omsorg), før formannskapet får den på sitt bord til slutt.

Til statue, grøt og lavvo

De 72 giverne er alt fra pasienter, pårørende og andre privatpersoner til stiftelser, foreninger, bedrifter/foretak og andre. For de fleste gavene er det gitt føringer for hva gaven skal brukes til.

Samlet er 14,5 millioner kroner gitt til fleksibel kulturarena, som skal bygges og knyttes inntil eksisterende Hjertnes kulturhus. Disse pengene kommer fra SpareBank 1-stiftelsen BV (8 mill.), DNB Sparebankstiftelsen (3,5 mill.) og Odd Gleditsch AS (3 mill.).

Arbeidsgruppen «Verdensdagen for psykisk helse» i Stokke ga 140.000 kroner til en hinderløype i Bokemoa, mens Sandefjord Ballklubb ga 600.000 kroner til statuen av Thorbjørn «Klippen» Svenssen.

Flere nærmiljøutvalg (NMU) og Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU) har samlet gitt rundt 240.000 kroner til alt fra grøtfest til elever, trivselsprogram og tiltak for psykisk helse, til gapahuk, lavvo, zipline, lekeutstyr, sceneelementer og mat.

Sammen med 380.000 kroner fra DNB Sparebankstiftelsen har Ormestad NMU gitt 30.000 kroner til uteområdet ved Varden ungdomsskole.

Vil gi til personalet

Mange gaver, til sammen rundt 209.000 kroner, er minnegaver etter avdøde beboere/pasienter eller gaver i forbindelse med begravelser og bisettelser.

Flere av disse gavene ønskes benyttet til personalet på konkrete avdelinger. Det er listet opp alt fra blomster, potter og bilder til vaktrommet, samt kake, utemøbler og personalfest.

På Forsmannsenteret er 20.000 kroner fra Pensjonistforbundet ment å gå til trådløst nett og dataopplæring,

Flere pengegaver, som samlet utgjør omtrent 150.000 kroner, er gitt til brukerne av Herredshuset der psykisk helsetjeneste og rusomsorg holder til. Blant giverne er det losjer, foreninger, bedrifter og privatpersoner.

Den komplette lista – med givere, mottakere/bruksområder og beløp – finner du på Sandefjord kommunes nettsider.

Sandefjords Blad[103], 7 september 2021

Kommunen jakter kandidater til Åpenhetsprisen

Hvert eneste år deler Sandefjord kommune ut Åpenhetsprisen. Nå trenger de din hjelp til å finne en som fortjener den.

Åpenhetsprisen 2021 deles ut til personer eller en gruppe i Sandefjord kommune som har fremmet åpenhet rundt psykisk helse.

Utdelingen av prisen foregår 6. oktober på Sandefjord bibliotek ved markering av Verdensdagen for psykisk helse.

Nominer gjerne på nytt

Prisen går til personer eller organisasjoner som har bidratt til åpenhet og gjennom det øker befolkningens kunnskap om psykisk helse. Kandidaten, eller kandidatene må ha markert sin åpenhet på en fordomsfri og inkluderende måte, og slik bidrar til å redusere fordommene rundt psykiske lidelser.

Kandidater som er nominert tidligere, kan nomineres igjen.

– Hvert år får vi inn mange gode kandidater, men det er dessverre bare en som kan få prisen. Jeg henstiller derfor at folk foreslår kandidater de har nominert tidligere. Kanskje de han få den utmerkelsen de fortjener denne gang, sier Frøydis Tveita, Sandefjord kommune.

Unikt for Sandefjord

– Det er en viktig pris. Sandefjord er den eneste kommunen i Norge som har en slik pris, annet enn den som går for hele landet. Det er noe unikt Sandefjord har. Den er med på å gi litt ekstra blest til dem som velger å være åpen om egen psykiske helse, sier hun.

Kunstner Verena Waddell har malt til et bilde som vinneren av åpenhetsprisen får tildelt under arrangementet i biblioteket.

Fristen for å melde aktuelle kandidater er 21. september. Send forslag på e-post: froydis.tveita@sandefjord.kommune.no eller ring: 33 41 51 50.

Sandefjords Blad[104], 8 oktober 2021

Erlend (24) har tatt bilder av psykose fra innsiden: – Det oppleves som virkelig og for mange kan dette være skremmende

Erlend Gade har nylig hatt utstilling i galleri Vox i Bergen. Fotoutstillingen til den utflyttede sandefjordingen var unik.

Erlends utstilling forsøkte å vise hvordan det er å oppleve psykose fra innsiden. Tittelen er: «Virkeligheten?»… og spørsmålet blir: Ja, hva er det?

– Mange opplever psykose som skremmende, men jeg tenker likevel at det kan komme mye ut av opplevelsene. Det er jo en tilstand som svært få har, og man får en unik historie og det oppleves som veldig virkelig, sier Erlend Gade.

Erlend er oppvokst på Buer og Tangen i Sandefjord, men flyttet til Oslo for å jobbe i 2016. Første gang han klarte å sette fingeren på at noe var annerledes på innsiden, var da han var 18 år. Etter hvert gikk det opp for ham at han allerede fra barneskolen av hadde noe som ikke alle andre hadde.

Da diagnosen ble satt, var dette noe som mange forbinder med noe ødeleggende og vondt. Han har schizofreni.

– Det er en sammensatt psykisk lidelse og er en sekkebetegnelse for mange forskjellige psykoser. Men det er dessverre ikke funnet noe bedre beskrivelse eller navn, sier Erlend.

Han synes det er viktig å understreke at det er forskjellig fra person til person hvordan en psykose kan oppleves. Dessuten kan episodene som dukker opp være ulike fra gang til gang.

Kamp mot tabu og fordommer

Ideen til en utstilling med perspektivet «psykose fra innsiden» dukket opp i 2017. Da var Erlend student ved en fotoskole. Oppgaven som skulle leveres var seriefotografier og Erlend kjente at det var riktig for ham å gi bildene en ekstra dimensjon. Han leverte fire bilder i sorthvitt og fant motiver som kunne beskrive virkeligheten til en psykotisk opplevelse.

– For ett år siden, i forbindelse med verdensdagen for psykisk helse, tok lavterskeltilbudet til psykiatrisk klinikk i Sandviken «Tidleg oppdaging av psykose» (TOPS) kontakt med meg. De likte bildene mine og vi snakket om å lage en utstilling, forteller Erlend.

Torsdag i uke 38 var det åpning av Erlends første soloutstilling. Da var fire kunstfotografier komplimentert med 23 nye.

 Du synes ikke at dette ble veldig personlig og utleverende?

– Selvfølgelig er det personlig. Men disse bildene betyr jo ikke bare noe for meg – derfor er det lettere å vise fram. Dette gir et innblikk i hva en psykose handler om, svarer Erlend.

Han ønsker å være åpen om schizofrenien og håper at hans utstilling kan gjøre noe med folks forhold til diagnosen.

– Schizofrene er ikke nødvendigvis farlige. Men dette er en tabubelagt diagnose og mange har fordommer. Kan jeg bidra til at disse blir mindre, så vil jeg det, sier han.

Mer begripelig

Under åpningen fokuserte TOPS på hvordan det er å leve med psykiske sykdommer. Det er blant annet veldig viktig å få hjelp tidlig. Da kan det settes en diagnose og behandling kan begrense en eventuell forverring.

– Å være i en psykose er veldig spesielt. Nå kan jeg merke når symptomene kommer og ta tak i dem på et tidlig tidspunkt, forteller Erlend.

Det finnes hjelp og behandling å få, men mange må leve med symptomene hele livet. Erlend håper bildene hans kan beskrive og gjøre virkeligheten litt mer begripelig for pårørende og for dem som ikke forstår sin egen psykose.

– Denne utstillingen handler ikke om meg og mitt. Dette handler om å kunne hjelpe. Jeg fikk veldig gode tilbakemeldinger fra flere som besøkte utstillingen under åpningen og synes det gikk over all forventning. Her var det fagfolk, pårørende, kunstnere og kunstinteresserte. Jeg er veldig stolt av tilbakemeldingene, svarer Erlend på spørsmålet om hvordan publikum har reagert på bildene hans.

VIRKELIGHETEN?: Sylskarp eller «blury»? I et speilbilde eller kun så vidt flytende? Slik kan det oppleves å være i psykose, for en med schizofreni. Alle bildene på veggen er tatt av Erlend Gade.

Fotokunst og jobb

Per nå bor og jobber Erlend i Oslo. Det er her han får sine fleste oppdrag. Han er frilansfotograf og leverer bilder med «det lille ekstra».

I sommerhalvåret dreier det seg mye rundt å vente på det rette lyset. Nå som vinteren er på vei, blir det flere oppgaver innendørs og mer dagtidsjobbing.

– Jeg driver mye med å ta bilder av folk. Ofte er det musikere og kunstnere eller noen som vil ha litt annerledes bilder, sier han.

Fotointeressen har han hatt en stund, men å jobbe med kunstfotografi har kommet litt etter litt. Om det blir visning av samme utstilling andre steder, vet ikke Erlend ennå. «Virkeligheten?» er en salgsutstilling med et gitt antall eksemplarer av hvert foto for salg.

– Det hadde absolutt vært gøy å komme til Sandefjord med en utstilling en gang. Sandefjord er en by som står meg nær og jeg er SF-fan, avslutter Erlend.

Sandefjords Blad[105], 9 oktober 2021

Her har leken startet allerede før den offisielle åpningen

En helt ny hinderløype, benker og grillplass har tatt form i Bokemoa i Stokke den siste tiden. Responsen er det lite å utsette på: – Her er det folk hele tiden, sier Gina Lindh Klepp Justad.

– Allerede før den offisielle åpningen, ble parken «snakket om» på nærmiljøets Facebook-side. Folk synes den er fin, sier Klepp Justad.

Hun står bak innsamlingen som har sørget for et solid beløp til det flotte samlingsstedet i Stokke. Her kan man benytte seg av en rekke husker, få testet balansen, henge i stenger og ta seg fra apparat til apparat. Og samtidig er det tilrettelagt for sosiale sitteplasser og grillplass.

Pengene er kommet inn fra Sparebankstiftelsen DNB, Stokke sentrum og Moa Velforening, Bokemoa Nærmiljøutvalg og fra Folkehelsemidler.

– Vi har klart å skaffe noen hundre tusen for å få dette til, så nå står en permanent hinderløype klar – og er i full bruk, forteller Klepp Justad.

– Se hverandre

I anledning Verdensdagen for psykisk helse blir parken offisielt åpnet søndag 10. oktober. Dette skal være en permanent park, et sosialt møtested for alle. Og for å minne de besøkende på hvor viktig det er å «se hverandre», er et skilt med «Psykevettregler» satt opp.

«Bær ikke på tunge tanker alene», «Spar på gode opplevelser. De er gode å ha med seg i ryggsekken» er blant «reglene» de besøkende blir påminnet.

«Bær ikke på tunge tanker alene», «Spar på gode opplevelser. De er gode å ha med seg i ryggsekken» er blant «reglene» de besøkende blir påminnet.

PÅMINNELSE: Gina Lindh Klepp Justad og barna Aron og Bethina har avduket skiltet i Bokemoa som skal minne de besøkende på å se hverandre og ikke bære på tunge tanker alene. Foto: Privat

Her skal folk kose seg og være sammen.

– Jeg synes nærmiljøet trengte et gratis lavterskeltilbud med fysiske aktiviteter som dette. Her kan både barn, unge og eldre utfolde seg og tilbringe tid sammen. Møteplasser er utrolig viktig for den sosiale helsen, sier Klepp Justad.

Byen lyser i grønt

Hun er ansvarlig for markeringen av Verdensdagen for psykisk helse i kommunen, og etter at lørdagen gikk med til å dele ut materiell og møte folk på Hvaltorvet, blir det en tur til Bokemoa søndag.

Hele denne uka har fargen grønn vært tydelig i bybildet – for å rette blikket mot psykisk helse. I Sandefjord sentrum har både Hvalfangsmonumentet, byens nye paradegate ned mot havna, og skulpturen utenfor biblioteket «lyst i grønt».

Det er også plassert ut grønne benker både i Badeparken og Bugårdsparken.


PÅMINNELSE: Gina Lindh Klepp Justad og barna Aron og Bethina har avduket skiltet i Bokemoa som skal minne de besøkende på å se hverandre og ikke bære på tunge tanker alene. Foto: Privat

Her skal folk kose seg og være sammen.

– Jeg synes nærmiljøet trengte et gratis lavterskeltilbud med fysiske aktiviteter som dette. Her kan både barn, unge og eldre utfolde seg og tilbringe tid sammen. Møteplasser er utrolig viktig for den sosiale helsen, sier Klepp Justad.

Byen lyser i grønt

Hun er ansvarlig for markeringen av Verdensdagen for psykisk helse i kommunen, og etter at lørdagen gikk med til å dele ut materiell og møte folk på Hvaltorvet, blir det en tur til Bokemoa søndag.

Hele denne uka har fargen grønn vært tydelig i bybildet – for å rette blikket mot psykisk helse. I Sandefjord sentrum har både Hvalfangsmonumentet, byens nye paradegate ned mot havna, og skulpturen utenfor biblioteket «lyst i grønt».

Det er også plassert ut grønne benker både i Badeparken og Bugårdsparken.

Sandefjords Blad[106], 10 oktober 2021

Får kjendishjelp til selvmordsforebygging

En ny storsatsing på psykisk helse i Vestfold og Telemark skal gjøre informasjon om hjelp mer tilgjengelig for ungdom.

Flere kjendiser bidrar i satsingen, som er den første av sitt slag i Norge.

– Arbeidet er av svært stor betydning, mener folkehelsesjef Kjersti Ulriksen, som roser initiativtaker Veronica Poer og Unge LEVE i Vestfold.

Følelser i sving

– Psykisk helse angår oss alle. Å gi ungdom verktøy for å takle helt vanlige psykiske belastninger er noe av det viktigste vi kan gjøre innen forebygging av psykisk uhelse og selvmord.

Det sier Veronica Poer, prosjektleder og initiativtaker til prosjektet «Best før og etter». På oppdrag fra fylkeskommunen og i samarbeid med Unge LEVE i Vestfold og flere andre samarbeidspartnere, møter Poer hundrevis av ungdom i den videregående skolen for å veilede dem i en hverdag preget av følelser i sving. Informasjonen har hun samlet på en helt ny nettside som lanseres på verdensdagen for psykisk helse 10. oktober.

Nettsiden er den første av sitt slag i Norge og samler informasjon om de psykiske helsetilbudene for ungdom i kommunene i Vestfold og Telemark. Målet er å gjøre det lettere å finne informasjon om lavterskeltilbud og tilgjengeliggjøre informasjon om hvordan man kan hjelpe seg selv eller andre.

Støtte fra kjendis-Norge

Flere kjendiser bidrar med egne råd og erfaringer i informasjonen som nå gjøres tilgjengelig for alle.

Både Henriette Steenstrup, Thomas Seltzer, «Helsesista», Olaf Tufte og andre deler personlige refleksjoner om å håndtere følelser. Det har blitt godt mottatt av ungdommen.

– Det fine med å ha med kjendisene egne råd til å ta vare på sin psykiske helse er at vi får gjort budskapet om at alle har en psykisk helse enda tydeligere. Kjendisene bidrar også med å spre godt humør inn i et alvorspreget tema, forteller Poer.

(Saken fortsetter under faktaboksen)

Gir de rette verktøyene

Både oppdragsgiveren i fylkeskommunen og fagmiljøene roser den nye satsingen.

– Nettsiden, som nå lanseres, formidler viktig kunnskap og informasjon på ett sted. Det gjør at det er enklere å ta kontakt for dem som trenger å snakke med noen. Det gjør også at kunnskap om psykisk er enklere tilgjengelig. Arbeidet som Unge LEVE gjør er av svært stor betydning, sier Kjersti Ulriksen, seksjonsleder for folkehelse og livsmestring i Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Hun får støtte av Reidar Hjermann, psykologspesialist ved BUP og tidligere barneombud, som mener at nettsiden gir svaret på mange av spørsmålene unge har i dag.

– Ikke bare kan dere selv finne fram i jungelen av ulike hjelpetilbud. Informasjonen på denne nettsiden vil i mange tilfeller gi dere de rette verktøyene til å begynne å nøste i hva det er som skjer med dere når ubegripelige følelser og tanker blir et problem i hverdagen, sier Hjermann.

– Jeg opplever en generell mangel på kunnskap om hvordan den psykiske helsen vår fungerer og hvordan vi kan ta vare på den. Akkurat som den fysiske helsen, må den trenes, pleies og vedlikeholdes. Det er et viktig budskap i mitt foredrag, legger prosjektleder Veronica Poer til.

Oppfordrer til langsiktig satsing

Selv om prosjektet har løftet arbeidet med psykisk helse i regionen betydelig, er kontinuitet viktig, mener Poer. Hun er selv etterlatt ved selvmord, og har opplevd at hjelpeapparatet ikke alltid klarer å tilby etterlatte ved selvmord og pårørende den hjelpen de trenger.

– Vestfold og Telemark, og andre fylker i Norge, trenger en koordinator innen psykisk helse, selvmordsforebygging og ettervern, slik at tilbudene blir mer tilgjengeliggjort, utviklet og styrket i tråd med de behov som er i den enkelte kommune. Det er neste steg, nå har vi tatt et første skritt på veien og det lover bra, sier Poer.

Sandefjords Blad, 13 september 2022

Er du åpen om psykisk helse? Da vil Frøydis høre fra deg

Åpenhetsprisen deles ut hvert år i Sandefjord kommune, til en kandidat som har fremmet åpenhet rundt psykisk helse.

Åpenhetsprisen er et tilbud unikt for Sandefjord kommune, bortsett fra prisen som blir delt ut på landsbasis. Prisen gjør folk stolte, og de som har vunnet prisen har gjort alt fra å lage film, til å ha utstilling, holdt foredrag, eller utrykket seg på sosiale medier. Vinneren av prisen får annerkjennelse for åpenheten.

Ikke bare har tidligere vinnere av prisen sakket om angst og ADHD, de har også snakket om overgangsalderen, rusproblemer, selvskading og depresjon.

– Hva slags tilbakemeldinger får dere om prisen?

– Jeg trur folk syntes det er litt stas, rett og slett, sier Frøydis Tveita.

Kandidater er personer eller organisasjoner som har bidratt til åpenhet rundt psykisk helse og gjennom det øker vår befolknings kunnskap om psykisk helse. Har du eller noen du kjenner bidratt til noe?

Kandidaten må ha markert sin åpenhet på en fordomsfri og inkluderende måte, og slik bidrar til å redusere fordommene rundt psykiske lidelser. De som blir nominert kan være i alle aldre også de som er under 18, da blir foresatte kontaktet.

Kandidater som er nominert tidligere kan bli nominert igjen. Prisen i år gir heder og ære og et maleri av Verna Waddel.

Åpenhetsprisen deles ut 10. oktober på biblioteket i Sandefjord ved markeringen av Verdensdagen for psykisk helse.

Fristen for nominering av kandidater er 21. september 2022 Nomineringen din skal komme skriftlig og skal begrunnes godt.

Tidligere vinnere av Åpenhetsprisen

Åpenhetsprisen i Sandefjord ble delt ut for første gang i 2009. Disse har fått prisen før:

2021: Emilie Andrea Franklin Dahl – for hennes film «Alt det jeg er» den første norske filmen som viser konsekvensene av seksuelle overgrep i barndommen, sett utelukkende gjennom øynene til et ungt menneske.

2020: Elsa Adler – for medlemskap i styret og vært leder i Mental helse i Sandefjord i mange år.

2019: Monique Blachek – for å være er åpen om sin situasjon som pårørende til og som syk selv. Vedkommende gir håp og mot til deltakerne når hun leder grupper.

2018: Vigdis Løbach – for hennes utstilling «Se meg inn i øynene» Og hennes åpenhet rundt rusproblemer.

2017: SFs Gatelag – for at de hjelper, trenger og støtter hverandre i opp og nedturer både på og utenfor banen.

2016: Tore Knutsen – for åpenhet om tidligere rusavhengighet og hvordan det er å slite psykisk.

2015: Sara Olaussen – for åpenhet om selvskading.

2014: Heidi Meum – for åpenhet om panikkanfall, angst, depresjon og ADHD.

2013: Trine Lise G. Barth – for åpenhet om depresjon rundt overgangsalder.

2012: Laila Fossum Withbro – for åpenhet om sin bipolare lidelse.

2011: John Andersen – for åpenhet om sin schizofrenidiagnose, samt innsats for andre med psykiske lidelser.

2010: Ellen Torp – for åpenhet som pårørende til sønnen med schizofrenidiagnose, samt generelt engasjement for psykisk syke.

2009: Bjørg Pettersen – tidligere leder av Mental Helse og brobygger mellom generasjoner.

Nominasjonene skal sendes inn til Frøydis Tveita: Telefon: 950 28 784 eller froydis.tveita@sandefjord.kommune.no .

Sandefjords Blad[107], 3 oktober 2022

Anders (41): – Pappa levde et dobbeltliv

Da Anders Johansen var 17 år gammel ramlet tilværelsen sammen for ham og familien. Men det skulle vise seg at det lå noe enda mer alvorlig bak det som skjedde.

(Gjengangeren) Anders Johansen vokste opp i en helt vanlig familie. De var tre barn, mamma og pappa. Pappa reiste mye i sin jobb som selger, men Anders opplevde at han hadde en trygg og god barndom.

– Når pappa var hjemme var han veldig tilstedeværende. Han hadde litt ulikt fokus på hva han var opptatt av i forhold til hver av oss søsknene, men han brydde seg alltid om oss, forteller han.

Men da Anders var 17 år merket familien en endring hos faren.

– Vi var jo vant til at han var mye ute og reiste på grunn av jobben, men nå var han mer borte enn før. Og når han var hjemme var han liksom ikke koplet på, slik han pleide å være. Det var da det kom for en dag at han levde et dobbeltliv. Han var forlovet med en annen dame, samtidig som han var gift med mamma, forteller Anders.

Hemmeligheten kom for en dag fordi faren benyttet en e-postadresse som var felles for hele familien – noe som ikke var uvanlig på slutten av 90-tallet. Det dukket opp mailer som var ment til ham, som viste at han hadde et annet liv i Stavanger, som ingen fram til da hadde visst noe om.

Måtte holde faren fast med makt

Faren selv innså ikke at det kunne være et problem. Han mente det måtte være mulig å være pappa i helgene, og leve sitt eget liv resten av uka.

– På dette tidspunktet visste vi jo ikke at pappa var psykisk syk. Vi tenkte bare at han var gæren, liksom. Mormor var overbevist om at han ruset seg, fordi han gjorde og sa så mye rart, forteller Anders.

– Jeg og søsknene mine forsøkte etter beste evne å redde mammas og pappas ekteskap, men til slutt fikk mamma nok. Hun ville ta ut separasjon. De hadde det første lovpålagte meklingsmøtet på Familievernkontoret. Men bare noen dager etter dette forsvant pappa og reiste til sin nye kjæreste.

Det var mens faren var hos den nye kvinnen at han ble akutt verre.

– Han ringte oss fra Stavanger gjentatte ganger og sa at vi måtte komme og hente ham, ellers ville han ta livet sitt.

Det endte med at familien reiste til Arendal for å plukke ham opp der. De møtte en pappa som knapt var til å kjenne igjen; kjemperedd, forvirret og paranoid.

– Da var pappa psykotisk. Broren min og jeg måtte holde ham, mens mamma kjørte. Vi kom fram seint på natta, og neste dag ble han lagt inn, forteller Anders.

Tvangsinnlagt

Første gang faren ble lagt inn var alt annet enn enkel. Familien bodde i Tjølling, og turen til Tønsberg tok den gangen en drøy halvtimes tid.

– I løpet av den korte strekningen forandret han seg fra å være fullstendig psykotisk til å bli helt normal. Psykiateren som tok imot oss kunne ikke helt forstå hva vi hadde der å gjøre. Men samtidig som pappa ble tatt hånd om av en sykepleier fikk vi i familien fortalt ham hva vi hadde vært gjennom de siste dagene og ukene. Heldigvis gikk pappa med på å bli igjen til observasjon i noen timer. Og innen vi hadde rukket å komme hjem igjen til Tjølling, var han psykotisk igjen.

Det endte med at han ble tvangsinnlagt.

I ettertid har Anders innsett at sykdommen startet lenge før de fikk kjennskap til dobbeltlivet.

– Det skulle ta 7–8 måneder fra han ble innlagt til han fikk diagnosen bipolar lidelse. Da falt mye på plass. Vi visste jo at han hadde perioder da han kunne finne på veldig mye merkelig. Nå forsto vi at dette skjedde når han var manisk.

Angrer ikke på at han valgte åpenhet

Nå er faren på sykehjem fordi han er inne i en depressiv fase. Han trenger hjelp til det meste.

Faren er kjent med, og har godkjent, at Anders forteller sin historie. Han har dessuten vært til stede når sønnen holder foredrag om hvordan det er å vokse opp med psykisk sykdom i nærmeste familie.

– Han er stolt over at vi velger å være åpne om dette, sier Anders.

Han vet at han ikke er alene om å ha psykisk sykdom tett inn på livet.

– Mitt beste råd til alle som opplever dette er å være åpne om det. Jeg valgte det helt fra begynnelsen. Jeg var 18 år og gikk på musikklinja da faren min ble lagt inn. Planen var å bli musiker. Men jeg følte at jeg måtte ta meg av mamma, og slet med å få gjort lekser. Heldigvis fikk jeg snakket med lærerne og forklart hvorfor jeg hadde det vanskelig for tida. Det førte til at ting ble tilrettelagt for meg. I en periode fikk jeg også noen ukers sykemelding fra skolen for å være hjemme og ta meg av familien.

Musiker ble han aldri.

– Etter å ha avtjent militærtjenesten i Garden fant jeg ut at det ikke var noe for meg. Jeg hadde ikke selvdisiplin nok til all terpingen som kreves. Musikk måtte i stedet bli en hobby, innså jeg.

– Har formet meg til den jeg er

Han var bare guttungen men påtok seg et tungt ansvar.

– Det har formet meg til den jeg er i dag. Jeg er opptatt av å hjelpe når jeg kan, og har valgt meg et yrke som vernepleier. Jeg har jobbet både med utviklingshemmede og med psykiske lidelser. Du kan si at det er et livskall for meg.

Det er ikke så lenge siden Anders også jobbet som enhetsleder for Voksenhabiliteringen i Horten. Nå jobber han i Sandefjord kommune.

– For mange år siden jobbet jeg som støttekontakt for en voksen utviklingshemmet mann, og jeg opplevde at det ga meg enormt mye. Tilfeldigvis var jeg på et foredrag da jeg hørte om vernepleierutdannelsen, og da valgte jeg det. Senere har jeg også tatt en mastergrad.

Anders Johansen holder også foredrag sammen med Lisa Marie Ronnie om det å vokse opp med en forelder som er psykisk syk.

– Jeg har holdt foredrag om pappa siden 2005. Vi møtte hverandre på et seminar om angstbehandling og oppdaget at vi hadde en del felles erfaringer. Så ble hun med på foredragene fra 2014, forteller Anders.

10. oktober kommer de til Bakkenteigen i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse.

– Målgruppen er alle som selv er pårørende til noen med psykisk sykdom, men også folk som er opptatt av det eller som jobber med det. Særlig ungdom vil ha mye igjen for å få med seg dette. Jeg og Lisa Marie er dønn ærlige og forteller helt usminka om hvordan det var å vokse opp med dette.

Det er ikke uvanlig at noen i publikum trekker seg litt unna og feller noen tårer. Det er helt i orden.

I tillegg til foredraget blir det også en minikonsert med Ingrid Halle: Vokalist, pianist og komponist. Hun har med seg André Kassen på saksofon.

– Den konserten alene er verdt turen. Men selv om dette arrangementet er gratis, er det viktig at folk bestiller billetter på forhånd på

  1. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19931007_99_227_1
  2. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19951005_134_231_1
  3. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19961005_135_230_1
  4. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19961007_135_231_1
  5. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19961021_135_243_1
  6. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19971009_136_232_1
  7. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19991004_138_225_1
  8. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19991009_138_230_1
  9. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19991011_138_231_1
  10. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20001005_139_229_1
  11. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20001007_139_231_1
  12. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20001010_139_233_1
  13. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20001020_139_242_1
  14. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20011004_140_229_1
  15. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20011004_140_229_1
  16. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20011010_140_234_1
  17. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20011010_140_234_1
  18. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20011011_140_235_1
  19. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20011012_140_236_1
  20. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20021005_141_230_1
  21. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20021008_141_232_1
  22. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20021010_141_234_1
  23. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20021011_141_235_1
  24. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20031004_142_230_1
  25. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20031010_142_235_1
  26. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20041013_143_236_1
  27. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20041014_143_237_1
  28. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20051006_144_231_1
  29. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20051006_144_231_1
  30. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20051006_144_231_1
  31. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20051010_144_234_1
  32. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20051011_144_235_1
  33. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20051012_144_236_1
  34. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20051013_144_237_1
  35. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20061009_144_230_1
  36. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20061028_144_247_1
  37. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20070823_147_194_1
  38. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20070927_147_224_1
  39. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20071003_147_229_1
  40. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20071008_146_233_1
  41. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20071011_146_236_1
  42. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20080510_148_107_1
  43. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20080911_148_210_1
  44. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20080912_148_211_1
  45. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20080919_148_217_1
  46. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20081009_148_234_1
  47. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20081009_148_234_1
  48. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20081010_148_235_1
  49. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20081010_148_235_1
  50. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20081010_148_235_1
  51. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20081010_148_235_1
  52. https://www.sb.no/nyheter/nyheter/prisvinner-tok-grep-for-apenhet/s/2-2.428-1.6544063
  53. https://www.sb.no/nyheter/nyheter/vil-prise-apenheten/s/2-2.428-1.7530083
  54. https://www.sb.no/nyheter/vant-pris-for-apenhet-1.7582115
  55. https://www.sb.no/kultur/kultur/onsker-optimisme-rundt-psykisk-helse/s/2-2.428-1.7611328
  56. https://www.sb.no/livsstil/livsstil/fakta-om-verdensdagen-for-psykisk-helse/s/2-2.428-1.7611331
  57. https://www.sb.no/kultur/kultur/gir-bort-sykkel/s/2-2.428-1.7611366
  58. https://www.sb.no/nyheter/nyheter/fa-vil-sta-fram-med-sin-psykiske-lidelse/s/2-2.428-1.8050369
  59. https://www.sb.no/nyheter/nyheter/orker-ikke-ha-det-vondt/s/2-2.428-1.8107386
  60. https://www.sb.no/kultur/kultur/vil-ha-debatter-med-stor-takhoyde/s/2-2.428-1.8509324
  61. https://www.sb.no/kultur/sparker-i-gang-debattene/s/2-2.428-1.8554510
  62. https://www.sb.no/nyheter/nyheter/hedrer-mot-og-apenhet/s/2-2.428-1.8556567
  63. https://www.sb.no/kultur/kultur/hver-lapp-er-utformet-av-en-etterlatt/s/2-2.428-1.8574059
  64. https://www.sb.no/nyheter/nyheter/senk-skuldrene-stress-ned/s/2-2.428-1.8604050
  65. https://www.sb.no/nyheter/nyheter/stresset-ned-pa-kinesisk/s/2-2.428-1.8606515
  66. https://www.sb.no/nyheter/nyheter/unge-jenter-stresser-som-aldri-for/s/2-2.428-1.8612798
  67. https://www.sb.no/nyheter/nyheter/jeg-har-aldri-folt-skam/s/2-2.428-1.8614506
  68. https://www.sb.no/nyheter/nyheter/det-er-viktig-at-man-kommer-seg-videre/s/2-2.428-1.8628027
  69. https://www.sb.no/nyheter/kast-fra-deg-maska/s/5-73-30463
  70. https://www.sb.no/dagens-navn/verdensdagen-for-psykisk-helse/rus-og-overgrep-var-en-del-av-hverdagen/s/5-73-108085
  71. https://www.sb.no/nyheter/mange-kastet-maska/s/5-73-109841
  72. https://www.sb.no/nyheter/sara-22-tildelt-pris-for-apenhet-om-selvskading/s/5-73-111899
  73. https://www.sb.no/mange-blir-ulykkelige-av-a-soke-lykke/f/5-73-111791
  74. https://www.sb.no/helse/rus/sandefjord/kun-fire-rusparorende-tar-i-mot-kommunens-hjelp/s/5-73-201220
  75. https://www.sb.no/kongehuset/vestfold/nyheter/gatefotball-tore-ga-kongen-sf-slips-i-gave/s/5-76-365111
  76. https://www.sb.no/sok?keyword=%22Verdensdagen+for+Psykisk%22&offset=40
  77. https://www.sb.no/verdensdagen-for-psykisk-helse/psykisk-helse/sandefjord-bibliotek/neste-uke-skjer-det-psykt-mye-her-er-oversikten/s/5-73-282712
  78. https://www.sb.no/helse/skole/svgs/mange-av-vare-elever-sliter/s/5-73-284335
  79. https://www.sb.no/doping/sport/steroider/doper-seg-til-sommerkroppen/s/5-73-299230
  80. https://www.sb.no/apenhetsprisen/verdensdagen-for-psykisk-helse/psykisk-helse/alle-disse-har-fatt-prisen-men-arets-pris-har-ingen-kandidater-na-haster-det/s/5-73-569489
  81. https://www.sb.no/gatelaget/apenhetsprisen/nyhet/apenhetsprisen-gikk-til-sfs-gatelag/s/5-73-583979
  82. https://www.sb.no/jobb/dagens-navn/nyheter/klar-for-nye-utfordringer-det-var-ingen-lett-avgjorelse-a-si-opp-jobben/s/5-73-659645
  83. https://www.sb.no/nyheter/apenhetsprisen/gatelaget/hvem-fortjener-apenhetsprisen-for-2018-na-kan-du-sende-inn-forslag/s/5-73-772423
  84. https://www.sb.no/sandefjord/helse/barnehage/psykiske-plager-er-en-del-av-livet-ogsa-for-barn-og-unge/s/5-73-790585
  85. https://www.sb.no/nyheter/varden-ungdomsskole/psykisk-helse/skal-bli-bedre-pa-a-mestre-livet/s/5-73-797602
  86. https://www.sb.no/nyheter/psykisk-helse/reise/mats-23-kollapset-pa-tur-det-er-mitt-storste-nederlag-jeg-trakk-pusten-for-jeg-trykket-pa-publiser/s/5-73-835314
  87. https://www.sb.no/trolig-store-morketall-vi-regner-med-at-det-er-7-500-bipolare-i-vestfold/s/5-73-890051
  88. https://www.sb.no/smabarnsmoren-gina-33-gir-av-tiden-sin-heldigvis-har-jeg-en-fantastisk-mann/s/5-73-997767
  89. https://www.sb.no/verdensdagen-for-psykisk-helse-markeres-hele-uka-jeg-skulle-onske-noen-hadde-vart-apne-i-mine-omgivelser/s/5-73-1000606
  90. https://www.sb.no/turid-katrine-70-redder-livet-til-personer-i-krise/s/5-73-1001907
  91. https://www.sb.no/derfor-lyser-det-gront-her/s/5-73-1002689
  92. https://www.sb.no/line-29-slet-med-spiseforstyrrelser-og-var-i-ferd-med-a-gi-opp-drommen-jeg-klarte-ikke-a-legge-det-fra-meg-da-matte-jeg-ta-tak/f/5-73-1005656
  93. https://www.sb.no/gaver-for-nesten-700-000-kroner-gikk-til-klar-grillmat-lydanlegg-utemobler-og-isbitmaskin/s/5-73-1062299
  94. https://www.sb.no/june-roys-hauge-31-har-hostferietips-til-ungdommen-din/s/5-73-1183220
  95. https://www.sb.no/onsket-bare-a-gi-kommunen-en-gave-politikerne-tok-timeout/s/5-73-1187895
  96. https://www.sb.no/derfor-farges-disse-monumentene-gronne-vi-onsker-mer-apenhet/s/5-73-1201950
  97. https://www.sb.no/flere-dager-med-kammermusikk-spennende-a-tilby-en-slik-minifestival/s/5-73-1202497
  98. https://www.sb.no/anita-lop-maraton-i-badeparken-for-psykisk-helse-har-vart-svingdorspasient-i-psykiatrien/s/5-73-1205003
  99. https://www.sb.no/for-mukhtar-17-betyr-denne-arenaen-ekstremt-mye/s/5-73-1205115
  100. https://www.sb.no/elsa-84-ble-tildelt-apenhetsprisen/s/5-73-1206392
  101. https://www.sb.no/da-ingvill-adele-18-startet-pa-videregaende-satte-hun-seg-et-spesielt-mal-na-har-hun-holdt-pa-i-to-ar-og-hun-gir-seg-ikke-det-har-gjort-meg-mye-mindre-sjenert/s/5-73-1204022
  102. https://www.sb.no/millioner-i-pengegaver-gikk-til-ansatte-statue-hinderloype-kake-grot-zipline-og-et-kulturbygg/s/5-73-1263718
  103. https://www.sb.no/kommunen-jakter-kandidater-til-apenhetsprisen/s/5-73-1358048
  104. https://www.sb.no/erlend-24-har-tatt-bilder-av-psykose-fra-innsiden-det-oppleves-som-virkelig-og-for-mange-kan-dette-vare-skremmende/s/5-73-1367905
  105. https://www.sb.no/her-har-leken-startet-allerede-for-den-offisielle-apningen/s/5-73-1372857
  106. https://www.sb.no/far-kjendishjelp-til-selvmordsforebygging/s/5-73-1372397
  107. https://www.sb.no/anders-41-pappa-levde-et-dobbeltliv/f/5-73-1560964