Marie Margrethe Schrøder Zimmermann

Marie Margrethe Schrøder ble født 12 november 1860. Hun ble hjemmedøpt av pastor Lange, og det var samme presten som stod for seremonien[i] i kirken 25 januar året efter. Fadrene hennes var Karen Marie Pedersen; Jfru Thrine Christensen; Nils Pedersen; Petter Pedersen; og Snedkermester Ohrem – af Sandefjord. Hun ble vaksinert[ii] 12 september 1861.
 
Foreldrene var Anne Lovise Zimmermann – født Jacobsdatter eller Larsdatter, begge deler er brukt – og Erik Schiødt Zimmermann: de hadde giftet seg giftet[iii] seg 20 november 1844 da hun var omkring 18 ½ år gammel. Hun var fra Sandefjord, han en Hedrums-kar men bosatt i Sandefjord. Av yrke var han skipsfører, slektsmessig var han sønn av Skovrider Christian Conrad Zimmermann i Hedrum.
 
Første barn var Christian Conrad, som ble døpt[iv] i Sandar kirke 20 november 1844: samme dag som foreldrene giftet seg – et ikke uvanlig arrangement for å unngå å klassifisere barnet som uektefødt. Og presten på denne tiden, Peder Pavels, forstod nok – han hadde seilt som skipsprest på flere marinefartøyer i Middelhavet og Vestindien da han var ung mann. Christian Conrad fikk fadrene Madme Maren Helene H. Zimmermann; Maren Andrea Thorsdatter; Michel Jørgensen, Sandefjord; Christian Martin Zimmermann og Carsten Jacobsen, Sandefjord.
 
To år senere født Anne Lovise en datter 4 oktober 1846. Denne piken – Jacobina Andrea – ble hjemmedøpt av Jordmor A: Jacobsen. Dåpen[v]  ble stadfestet i kirken 30 desember samme år og da hadde hun fadrene Andrea Hansdatter; Chatrine Helene Singdahlsen i Laurvig; Gjert Christiansen; Niels Christian Pedersen og Anders Evensen – alle unntatt en i Sandefjord.
 
Tredje barn kom også til verden utpå høsten. Andreas Frederich Schrøder ble født 30 november 1848 og hjemmedøpt av jordmoren. Denne dåpen[vi] ble bekreftet i kirken nyttårsaften samme år. Denne gangen var fadrene Karen Marie Pedersen; Anne Marie Johannesdatter; Maren Gabrielsen; Morten Gabrielsen; Anders Evensen; og Karsten Jacobsen.
 
Så gikk det hele åtte år frem til neste barn, som var en pike. Maren Helene så dagens lys 16 august 1856 og ble, som de forrige barna, hjemmedøpt av jordmoren. Da dåpen[vii] ble stadfestet i kirken nyttårsaften var fadrene, denne gangen, var fadrene Barnets Moder; Anne Hellevad Pedersen; Carsten Jacobsen; Peder Pedersen; og [NN] Jacobsen.
 
Erika Alette kom til verden 25 august 1858 og ble hjemmedøpt av jordmoren. Ved kirkedåpen[viii] 28 desember var fadrene Johanne Cathrine Zimmermann; Maren Celine Zimmermann; Christen Sørensen; Nils Pedersen og Peder Nilsen – de tre siste fra Sandefjord.
 
Så var det Marie Margrethes tur og efter henne, sistemannen Carl Valdemar som gjorde sitt inntog 31 august 1862 – og ble visst ikke hjemmedøpt. Døpt[ix]  ble han likevel, det skjedde i kirken 28 september samme år. Til fadre fikk han Karen Marie Pedersen af Sandefjord; Jacobine Andrea Zimmermann; Snedkermester Mikkel Meinhardt Nørbäck; Skipper Niels Chr: Petersen og Snedker Lars Jacobsen.
 
Da Carl Valdemar ble døpt var det notert at familien bodde i Sandefjord, men ved folketellingen for 1865 – den ble tatt opp i januar 1866 – er de flyttet til Bugaarden. Eiendommen – Gnr 42/ Bnr 334 – var ikke av de største, men de eiet den selv. De hadde huset de bodde i, og et sidebygg. De hadde 2 kuer, og dyrket litt rug, bygg, havre og poteter: Anne Lovises mann var fremdeles skipper, så dette var antagelig jevnt bra velstand. Og med fem barn i huset og manne på reise, kan det vel ha vært godt for Anne Lovise å ha råd til en tjenestepike, den 29 år gamle Anne Pernille Hansdatter fra Brunlanæs.
 
Utpå sensommeren 1866 var Marie Margrethes far på reise, og i Antwerpen døde[x] han 2 august 1866. Det var koleraen som tok ham, og begravelsessted eller dag er ikke oppgitt. Han ble 50 år gammel.
 
Ved folketellingen i 1875[xi] finner man Marie Margrethe sammen med moren og søsknene, i Vestre Gate, gård nummer 232[xii] – med grense til Flors gate ikke langt fra dagens Akers Bakeri.
 
Der driver moren „en liden Handel og Skibsreder” og har boende hos seg barna Maren Helene (19); Erikke Alette (17); Margrethe Marie Schrøeter (15); og Carl Ludvig (13). Finansielt gikk det kanskje så noenlunde: hun hadde råd til å holde seg med en tjenestepike, Aldine Junine Johannesen – en 18-åring fra Sandar.
1875-tellingen ble tatt opp 3 januar 1876, og da var nok Marie Margrethe opptatt med forberedelser: hun ble konfirmert[xiii] i den nesten nye Sandefjord Kirke 23 april 1876. Hun fikk karakteren «meget godt» og er ført opp som nummer fire av de 7 pikene i kullet.
 
Efter konfirmasjonen forsvinner Marie Margrethe av syne i 15 år – ikke noe giftermål, ikke noen barn, ikke noe dødsfall, ikke med i 1885-tellingen. Men i 1891[xiv] dukker hun opp igjen. Av en eller annen grunn er hun i Holmestrand, ugift, og er leieboer hos familien Røhr i «Søndre Forstad Langgaden». Familien Røhr er 58 år gamle Konrad Fredrik Klaus Røhr, hans kone Pauline Hendriette, som er ni år yngre, og to sønner – Paul Henry (16) og Oskar (11). Dessuten bor Madam Røhrs mor der, 76 år gamle Dorthe Iversen.
 
I samme bygg finner man en annen familie – ekteparet Lars Johan og Elen Martine Egelund – henholdsvis 43 og 56 år gamle. De har en pleiedatter, Maren Anette (8) hos seg, og også Elen Martines eldre søster, Karen Marie Ramberg som er 64.
Marie Margrethe hadde nok vært i Holmestrand en stund allerede, våren 1890 var hun blitt medlem av Unge Kvinners Kristelige Forening i Holmestrand da den ble stiftet – og ble også valgt[xv] direkte inn i styret fra første dag.
Ett år senere trykket Holmestrandsposten[xvi] en liste over «Kommunens Ombuds- og Bestillingsmænd», og der får man vite hva grunnen var til at Marie Margrethe var i Holmestrand: hun var lærerinne der. Det går frem ved at listen også har med en seksjon med «Lærerpersonalet (Skoleraadet)», og hun er en av tre kvinner som er med der.
 
Noen uker senere var Unge Kvinners Kristelige Forening ute og skulle skaffe penger[xvii] – annonsen ble gjentatt en rekke ganger:
Og når det nærmet seg:
 
 
 
 
 
 
 
 
Mot slutten av 1892 diskuterte representantskapet i Holmestrand Kommune lønningsforholdene ved Holmestrand Folkeskole, der Marie Zimmermann altså arbeidet[xviii]. Her får man vite at fordi hun «har at fungere som Inspectrice» skal hun i «høyere Lønningsgruppe» og dermed tjene 1000 kroner, stigende til 1100 efter fem år. Dermed er hun bedre betalt enn kirkesangeren, som ikke er så verst for en yngre dame i denne tiden.
 
Denne diskusjonen, som fant sted omkring 8 november, hadde ikke fått med seg siste nytt: at Marie Zimmermann var i ferd med å gifte seg.
 
Noen måneder tidligere hadde en ung lærer, Ingvald Iversen, blitt innstilt som «varakandidat» til en stilling ved folkeskolen i Horten[xix]. En av de innstilte trakk seg nok, for han endte med å få jobben – lønnen skulle visst være 1200 kroner, altså en anelse mer enn det Marie Margrethe hadde.
 
Margrethe Marie Schrøder Zimmermann og Ingvald Iversen – Kand. filos., lærer og fra Horten fant hverandre da hun var 32 og han 27 år gammel. De ble viet[xx] i Holmestrand Kirke – men datoen har kirkebokføreren glemt å få skrevet inn. På den annen side – det ble lyst for dem 6, 13, og 20 november så man kan vel tenke seg en vielsesdato i slutten av måneden.
 
Efter tidens skikk ga så Marie Margrethe avkall på sin egen karriere og slo seg ned sammen med Ingvald i hans hjemby, Horten.
 
Der fikk de sitt første barn, en gutt, 30 september 1893. Han ble døpt[xxi] i Horten Kirke 12 november samme år og da fikk han navnet Erik Schjøth – oppkalt efter morfaren. Fadrene var Fru Jenny Mathea Iversen; Enken Zimmermann; Erik Iversen; og Lars Johan Ekelund.
 
Neste barn fulgte året efter. Reidar Schjøth kom til verden 4 november 1894 og ble døpt[xxii] 9 desember. Han hadde bare to fadre: Frk Klara Jensen og Kjøbmand Christian Jensen – begge fra Sandefjord. I notat-feltet er det anmerket at «Justisdept. 2.7.73 tillatt Schjöth-Iversen som sleksnavn».
 
Rent finansielt var det kanskje litt anstrengt for familien. I det minste er det en tolkning av Ingvalds ekstrajobb som lærer utenom folkeskolen[xxiii]:
 
Sønnen Ingvald Schjøth meldte sin ankomst 14 april 1896 og ble døpt[xxiv] 10 mai. Denne gangen var fadrene Frk Anna Lauve [?]: Fru […] […]: og Kand. theol. Kristen Dahl. Også i denne forbindelse har det blitt forandringer meget senere: for det første synes det som om alle, foreldrene medregnet, kalte gutten Ingjald heller enn Ingvald – og en endring i kirkeboken ble velsignet av justisdepartementet gjennom en erklæring av 27 september 1974.  Da hadde samme departement allerede godkjent at han brukte Schjøth-Iversen som slektsnavn den 28 august 1974.
 
To år senere fikk disse tre guttene en lillesøster da Margrethe Schjøth kom til verden 2 juli 1898. Hun ble døpt[xxv] 14 august. Fadrene var Fru Jakobine Jensen; Enkefru Andine [?] Gogstad; Pastor […] Sommerfeldt; og Faderen.
 
Noe efter det ser man at Marie, og, skaffer litt ekstrainntekter[xxvi]:
 
I 1900[xxvii] var det folketelling. I den finner man Marie Margrethe og familien i første etasje forhuset på en eiendom i Øvre Kejsemarkgade – der de rådde over fire etasjer i etasjen og to på kvisten – og hadde kjøkken[xxviii]. Foruten Marie Margrethe, Invald og de fire barna, har de en tjenestepike i huset, Hanna Haakonsen, en 22-åring fra Stokke, og Sigurd Randers, en 21 år gammel leieboer som var elev på den tekniske skolen i byen.
 
Den ekstraundervisningen som Marie Margrethe hadde begynt med noen år tidligere, utviklet hun efter hvert til en hel skole som hun averterte[xxix] i februar 1901:
Året efter er prisen øket med en krone[xxx], det er kanskje et tegn på at hun hadde truffet markedet rimelig godt:
Utenom hjemmet og arbeidet med skolen, deltok Marie Margrethe også i det kristelige foreningslivet, slik hun hadde gjort allerede i Holmestrand – her får man et glimt[xxxi] av henne i slutten av april 1906:
 
10 år senere, altså i 1910[xxxii] da det igjen var folketelling, var Marie Margrethe gått tilbake til sin gjerning og var «Lærerinde ved privat skole». Ingvald hadde gått fremover, yrkesmessig, og var nå «Skolebestyrer i statens tjeneste». De to eldste guttene er borte – de er vel under utdannelse – men Ingjald og Margrethe, nesten naturligvis, er hjemme. Når de er hjemme igjen fra skolen blir de sett efter av tjenestepiken, 16 år gamle Petrine Hauan fra Vaale. Adressen var Øvre Keisermarkgate 11.
 
Huset de bodde i er nok det samme som det i 1900 og antagelig tidligere (Keisermarkgate er oppgitt som adresse ved hver dåp, men uten gatenummer).
 
Efter dette ser man ikke Marie Margrethe og mannen på noen år, men en notis i Gjengangeren[xxxiii] fra november 1940 gir litt informasjon om livets videre gang:
 
«75 år.
 
   Skolebestyrer Ingvald Iversen fyller i dag 75 år. Han er født i Horten og var fra 1906 bestyrer av Carljohansverns Verfts folkeskole. Da denne skole blev nedlagt i 1918, flyttet han til Oslo, hvor han senere har bodd. I Horten hadde han en rekke tillitshverv, var blant annet medlem av kommunestyret, viseformann i fattigstyret etc. Innen kristenfolkets rekker er skolebestyrer Iversen en kjent og skattet personlighet».
 
Men Marie var ikke med til Oslo. Hun pådro seg et mavesår – ulcus ventriculi er oppgitt i kirkeboken – og selv om hun hadde legetilsyn helt til det siste døde hun 25 oktober 1917, bare 52 år gammel. Hun ble begravet[xxxiv] i Horten 30 samme måned.
 
Det kom dødsannonse i Gjengangeren[xxxv] samme dag:
 
Annonsen[xxxvi] ble gjentatt 27 oktober, nå med detaljer omkring begravelsen:
Og, til sist, 1 november 1917:
[i] SAKO, Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0007Ministerialbok nr. 7, 1855-1861, s. 150
[ii] SAKO, Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0001Ministerialbok nr. 1, 1873-1879, s. 145
[iii] SAKO, Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0005Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 646-647
[iv] SAKO, Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0005Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 278-279
[v] SAKO, Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0005Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 334-335
[vi] SAKO, Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0006Ministerialbok nr. 6, 1847-1860, s. 13
[vii] SAKO, Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0007Ministerialbok nr. 7, 1855-1861, s. 102
[viii] SAKO, Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0007Ministerialbok nr. 7, 1855-1861, s. 127
[ix] SAKO, Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0008Ministerialbok nr. 8, 1862-1871, s. 17
[x] SAKO, Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0009Ministerialbok nr. 9, 1862-1871, s. 134
[xi] Folketelling 1875 for 0706B Sandeherred prestegjeld, Sandefjord kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052138002500
[xiii] SAKO, Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0001Ministerialbok nr. 1, 1873-1879, s. 145
[xx] Holmestrand kirkebøker, SAKO/A-346/G/Ga/L0005: Klokkerbok nr. 5, 1889-1901, s. 125
[xxi] Horten kirkebøker, SAKO/A-348/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1888-1895, s. 94
[xxii] Horten kirkebøker, SAKO/A-348/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1888-1895, s. 110
[xxiv] Horten kirkebøker, SAKO/A-348/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1896-1904, s. 7
[xxv] Horten kirkebøker, SAKO/A-348/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1896-1904, s. 43
[xxxiv] Horten kirkebøker, SAKO/A-348/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1913-1926, s. 37
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10311206130039