Fredrikke Augusta Andersdatter

Frederikke Augusta ble født 18 desember 1838 og døpt[i] 13 januar 1839: det er ikke helt enkelt å finne, for kirkebokføreren har misforstått og ført inn henne som «Frederik August», altså en gutt. Uansett: fadrene hennes var Susann Henrikke Nielsdatter Øde Bergan; Lovise Nielsdatter Hockerud; Søren Fredriksen Bergan; Hans Frederiksen Ouve; og Hans Nielsen Hockerud.
 
Foreldrene var Skibsfører Anders Frederiksen på Langeby og hans kone, Regine Nielsdatter. Han var opprinnelig fra Bergan, hun fra Haukerød. De hadde giftet[ii] seg 2 desember 1830. Som forlovere hadde de Frederik Bergan og Tor Haukerød. De var, henholdsvis, 24 og 23 år gamle.
 
De to bosatte seg først på Haukerød, der første barn kom til verden 9 desember 1830 – ektefødt, med et nødskrik. Helvig Maria ble døpt[iii] 2 januar 1831 og fikk fadrene Sibille Hansdatter Haukerød; Benedicte Nielsdatter; Abraham Gogstad; Thor Nielsen Haukerød; og hans Frederiksen Bergan.
 
Neste gang ble det en gutt. Nils ble født 3 oktober 1832, på Langeby som faren, nå styrmann, hadde kjøpt av Karl Vindal, som hadde giftet seg med enken på Langeby, og solgte den halvparten som tilhørte henne. Nils ble døpt[iv] 11 november 1832 og hadde da fadrene Sibilla Hansdatter Haukerød; Louise Nilsdatter Haukerød; Thor Nilsen Haukerød; Hans Nilsen Haukerød; og Hans Frederiksen Bergan.
 
Så fulgte Ole 25 september 1834, han ble hjemmedøpt av Ole Andersen Langeby. Da dåpen[v] ble stadfestet i kirken 16 november var fadrene Søren Fredriksen Bergan Øde; Ditmand Rasmussen Fævang; Hans Nilsen Haukerød; Susanna Nilsdatter Øde Bergan; og Lovise Nilsdatter Haukerød. Faren er nå nevnt som skipsfører.
 
Det skulle gå over tre år frem til neste barn. Søren kom til verden 5 desember 1836 og hjemmedøpt av Malene Jordmoder. Denne dåpen[vi] ble bekreftet i kirken 8 januar 1837. Denne gangen var fadrene Anna Marie Thorsdatter Ouve; Lovise Nilsdatter Haukerød; hans Frederiksen Ouve; Søren Fredriksen Bergan; og Mathis Davidsen Eÿene.
 
Så var det altså Frederikke Augustas tur, og efter henne Anna Lovisa som så dagens lys sankthansaften 1841. Hun ble døpt[vii] 18 juli og fikk fadrene Thorine Andersdatter Haukerød; Berte Lovise Hansdatter Haukerød; John Haavaldsen Waggestad; og Tolf Truelsen Waggestad.
 
Lillebroren Hans meldte sin ankomst 27 oktober 1845 og ble hjemmedøpt av Peder Hansen Holtan. Da denne dåpen[viii] ble stadfestet i kirken 21 desember samme år var fadrene Anne Marie Thorsdatter Auve; Helvig Marie Andersdatter Langebye; Hans Frederiksen Auve; Ole Hanssen Moe; og Søren Hansen Skaagan.
 
Siste barn i denne flokken ble en pike. Lise Amalia kom til verden 29 mai 1849 og ble døpt[ix] 17 juni. Ved den anledning var fadrene Anne H. Abrahamsdatter; Johanne Marie Tolvsdatter; Hans Christiansen; Søren Hansen; og Anders Olsen.
 
Frederikke Augusta Andersdatter, bosatt på Langeby, ble konfirmert[x] i Sandar Kirke 2 oktober 1853. Hun fikk karakteren Meget god og er ført opp som nummer 18 av de 54 pikene i dette kullet.
 
Et par år senere døde Frederikke Augustas onkel Søren på Bergan Øde – og konen hans også – og så kjøpte hennes far gården og familien flyttet dit[xi].
 
Fredrikke Augusta giftet seg da hun var omkring 22 år gammel. Hennes – eller farens, eller noens – utvalgte var Ungkar og Skibsfører Lars Olsen Buer, sønn av Ole Pedersen Buer, en kar på 34. Som forlovere hadde de Ole Pedersen Buer og Ole Fredriksen Bergene. Vielsen[xii] fant sted 18 februar 1862. Man kan kanskje, som bakgrunn, ha i tankene at det er en halvtimes spasertur mellom Langeby og Buer, så de to kjente nok hverandre fra ganske lang tid tilbake.
 
Paret slo seg ned i Grønli der første barn, Antonia Hermine, kom til verden 1 september 1863. Da hun ble døpt[xiii] 30 oktober var fadrene Madme Olea Pedersen; Thrine Sofie Fredriksen; Nils Frederiksen; Anders Larsen; og August Larsen Strand.
 
Gjennom Grønli – tidligere kjent som Kleggelien – var det nokså nylig bygget vei frem til bygrensen, der man måtte ta Fjellveien for å komme over til Bjerggaten og byen[xiv]: det hadde nok gjort Grønli mer attraktivt som boligområde.
 
Også neste barn var en datter, Olette Marie, som så dagens lys 24 september 1865. Da hun ble døpt[xv] 19 november fikk hun fadrene Amalie Frederiksen Strand; Lovise Fredriksen Bergan; Skipper Anders Hansen Sverstad; Kjøbmand Hans Hÿtten; og Anders Larsen Strand.
 
Seks uker senere ble det tatt opp folketelling for 1865[xvi], og i den finner man Frederikke Augusta Fredriksen og Lars Olsen på en eiendom med matrikkelnummer 43 i Grønlien – som da lå i Sandeherred.
 
Lars beskrives som «Selveier og Skibsfører» og de har begge døtrene boende hos seg – ikke en selvfølge i en tid da barnedødeligheten var utrolig høy. Og så har de tjenestepike, den 34 år gamle Johanne Christine Isaksdatter.
 
Sammen med skipsføreriet drev Frederikke og Lars jordbruk: de sådde 1 tønne hvete, 1 tønne rug, 8 tønner havre, og ¼ tønne poteter. De holdt seg med en ku og ett svin[xvii].
 
Den første gutten var Anton Richard, og han meldte sin ankomst 26 november 1867. Da han ble døpt[xviii] 19 januar 1868 var fadrene Anne Kristine Fredriksen Strand; Lise Amalia Frederiksen; Markus Larsen Strand; Martinus Olsen; og Olaus Olsen Buer.
 
Og til slutt, enda en pike. Line Fredrikke ble født 27 oktober 1871 og døpt[xix] 29 desember samme år. For henne valgte foreldrene, som fadre, Madme Thrine Hÿtten; Jfr. Lisa Frederiksen; Barnes Fader; Skipper Martinius Olsen Grønlien; og  August Olsen Grønlien.
 
Ti år senere, i 1875[xx], blir det klart at eiendommen faktisk lå utenfor bygrensen, for mens de fremdeles er bosatt samme sted, så kalles det nå «Grønlien eller Præstegaardseie, Gogstad øvre» og ligger i Sandherred (med gårdsnummer: 582b, 234d).
 
Ole er fremdeles «Skibsfører og Gaardbruger Selveier» og Frederikke «Kone». Alle fire barna bor hjemme- ingen av dem er gamle nok til å ha noe yrke.
 
De har samme tjenestepike, Johanne Christine Isaksdatter – hun er nå 42 år gammel, men damer har alltid snytt litt på alderen.
 
I tillegg har de et par leieboere, Skibsfører Martinus Olsen og Styrmand August Olsen, de er vel gjerne far og sønn, og bror og nevø av husbonden – uten at det er sjekket i kildene.
 
Skibsrheder Lars Olsen i Grønlien døde av lungebetennelse 22 juni 1884. Han var 58 år gammel. Begravelsen[xxi] fant sted 27 juni.
 
Datteren Olette Marie giftet seg 22 desember 1889 med skipsfører Hans Gogstad på Sunde, sønn av skipsreder Hans Olsen Gogstad. Som forlovere hadde de Ole Gogstad i Sandefjord og martinius Olsen i Grønli. Vielsen[xxii] fant sted i Sandar Kirke.
 
Det er ingen folketelling for Sandherred tilgjengelig for 1885, men i 1891[xxiii] dukker Fredrikke opp igjen – i Sandefjord. Hun betegnes som «Skibsrederske og Gårdbrugerske» – bosatt i Grønli, som var blitt innlemmet i byen. Antonie Hermine og Lina Frederikke bor fremdeles hjemme, og tjenestepiken Johanne Christine Isaksdatter – kan hende ikke pike lenger, nå som hun er 59 år gammel – er blitt.
 
Olette og hennes mann, Hans Gogstad – «Skibsfører og Skibsreder» – bor på eiendommen, og det gjør også Lars’ bror, Skibsreder Martinius Olsen. Eiendommen bestod av forhus og sidebygning, og til sammen var det 6 værelser i etasjene og 4 på kvisten – samt to kjøkkener, så mor og datter ikke gikk i veien for hverandre.
 
I 1900[xxiv], da det igjen var folketelling er fornavnet «Frederikke» droppet, og hun er bare «Augusta» Olsen, rentenist. Hun var nå 63 år gammel, og det var vel naturlig at hun hadde trukket seg fra aktive forretninger. Hun bor fremdeles i Grønli, men nå er adressen Grønnligaten, og den ligger jo der fremdeles – men hvilket hus, og hvorvidt det fremdeles står, er ikke kjent.
 
Sammen med henne bor sønnen Richard, nå 33 år gammel, «Handelsborger og Papirforretning». Datteren «Sina» – det er nok «Lina», for fødselsåret stemmer, arbeider som «Betjent i papirforretning».
 
Johanne Isaksen er fremdeles tjenestepike, og 68 år gammel.
 
Så er der svogeren Marthinius Olsen, som fremdeles kaller seg Skibsreder; Svigersønne Hans Gogstad som er skibsfører og hans kone, som nå bruke navnet Marie alene – disse to har en egen tjenestepike, Louise Larsen, en 59 år gammel Sandar-kvinner som «Gaar i Huset».
 
Ti år gikk, og det ble 1910[xxv] og folketelling. Det er ikke særlig sannsynlig at Augusta – som hun nok kalte seg i det daglige – hadde flyttet, men adressen var endret. Nå bodde hun i Kamfjordgate 16, men husnumrene er nok endret siden den gang. Hun lever av «Indtægter av gaard og pengemidler»
 
Sønnen Richard er flyttet; det er datteren Lina, også. Svogeren Martinius Olsen er der fremdeles, og er fremdeles skibsreder. Johanne Kristine Eriksen er nå 78 år gammel, og like fullt tjenestepige.
 
Enkefru Frederikke Augusta Olsen døde 21 november 1920. Hun ble begravet[xxvi] 26 samme måned. Dødsårsaken involverte angina pectoris, så det kan vel ha vært noe i retning av et infarkt. Og hun var efterhvert 82 år gammel, nokså anseelig.

[i] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 160-161
[ii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 220
[iii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 329
[iv] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 237
[v] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 62-63
[vi] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 116-117
[vii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 212-213
[viii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 308-309
[ix] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1847-1860, s. 90
[x] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1847-1860, s. 226
[xi] Berg, Lorens; Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold; Kristiania : I kommission hos Norli, 1918; p 547; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100924001
[xii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1862-1871, s. 2
[xiii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1862-1871, s. 46
[xiv] Hougen, Knut; Sandefjords historie. 2 : Kjøpstaden : fra 1845 til 1930; xx#:i kommisjon: Cammermeyer, 1932; p 67; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060806092
[xv] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1862-1871, s. 98
[xviii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1862-1871, s. 156
[xix] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1862-1871, s. 241
[xxi] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0013: Ministerialbok nr. 13, 1883-1895, s. 136
[xxii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0013: Ministerialbok nr. 13, 1883-1895, s. 42
[xxvi] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/G/Ga/L0004: Klokkerbok nr. 4, 1920-1931, s. 158