Hedvig Betsy Svendsen

Helvig Betsy kom til verden 5 februar 1845 og ble hjemmedøpt av jordmoren, M. Larsen. Den dåpen[i] ble stadfestet i Sandar Kirke 18 mai samme år. Fadrene var Madme Nilia Lÿngaas fra Ramberg ved Tønsberg; Jfr. Emilie Christensen; […] Anders Norr [?] fra Laurvig; Skrædder Andreas J: Lotte [?] fra Laurvig; og […] Christen Holm.
 
Foreldrene var Restauratør Abraham Svendsen og Justine Christensdatter, sier kirkeboken – men hun var på Ladegaardsøen[ii] – Bygdøy – i 1810, som datter av Halvor Christensen, og egentlig Halvorssdatter..Han var født på Nøtterøy[iii] i 1807, på Torbjørnsrud.
 
Disse to hadde giftet[iv] seg i Nøtterøy Kirke 17 april 1844. Da var han matros, mens hun beskrives som «pige» – hun er bosatt på Torbjørnrud så, kan hende, var hun i tjeneste der. Som forlovere hadde de M. Tolvsen og Jørgen Eriksen Veier.
 
Bygdeboken for Nøtterøy[v] forteller at Abraham ble hotellvert i Sandefjord, mens kirkeboken i Sandar kaller ham restauratør – i begge tilfelle var det nok en forretningsmulighet knyttet til det fremdeles nokså nye badet.
 
Så dukker paret altså opp i Sandefjord tidlig i 1845. Hedvig var første barn, og nestemann var en gutt, Isak Hjalmar. Han kom til verden 24 november 1847 og ble hjemmedøpt av jordmoren. Denne dåpen[vi] ble bekreftet i kirken 5 februar 1848. Da var fadrene Mad: Lyngaas; Lene A: Hutzelsieder; Søren Hansen Skaagen; Hans Jacob Olsen; og Hans Oluf Andersen.
 
Dernest ble det en pike igjen. Anna så dagens lys 16 juni 1851 og ble hjemmedøpt av jordmoderen. Dåpen[vii] ble stadfestet i kirken 21 september. Fadrene hennes ble Madam Lyngaas; Jomfrue Jørgensen; Carl Undersøe; Søren Sjulstok; og Johan Christophersen Hytten.
 
Hedvig Betsy ble konfirmert[viii] 7 oktober 1860. Hun fikk karakteren Udmærket Godt og er ført opp som den andre av de 39 pikene i dette kullet.
 
I 1865[ix] finner man familien i gård nummer 133, beliggende[x] i Kirkegaden, det er øverst i dagens Skolegaten, rett nedenfor krysset med Rådhusgaten. Faren Abraham omtales som «Handelsborger» – ellers er det Justine, Betsy, Isak, og Anna – samt en tjenestepike, Anna Svendsen, som er 23 år gammel og fra Nøtterland.
 
De har visst leieboere, også – en 75 år gammel skipper fra Sandar ved navn Bull, og hans 71-årige Kone, Margrete fra Staværn.
 
Abraham Svendsens hotel er ett av de få som er avbildet nesten i samtiden, her i en tegning av Høst gjengitt i Knut Hougens Sandefjordshistorie, første bind[xi]:
 
 
 
Hedvig Betsy Svendsen giftet seg da hun var omkring 27. Den utvalgte var kjøpmannen Sondre Nilsen Bakke, født i Tinn i Telemark 43 år tidligere, men bosatt i Sandefjord. Som forlovere hadde de Kjøbmand Knud Bakke og Skipper Isak Svendsen. Vielsen[xii] fant sted 21 januar 1872.
 
Ved folketellingen for 1875[xiii] finner man Hedvig Betzy sammen med mannen Sander, «Huseier og Skibsreder», i gård nummer 131c i Nygaden. De har ikke noen barn, men holder seg med en tjenestepike, 20 år gamle Abrahamine Jacobsen fra Stokke. Gården[xiv] de bor i ligger like ved den Hedvig vokste opp i.
 
Hun fikk ikke noe langt ekteskap, for bare noen måneder efter folketellingen døde Handelsborger Sondre Nilsen Bache, 47 ½ år gammel. Han gikk bort 29 April 1876 og ble begravet[xv] i Sandefjord Menighet 5 mai. Dødsårsakene er oppgitt til tæring og «Saar paa Tarmen».
 
Efter begravelsen plasserte Betzy en annonse i Sandefjords Tidende[xvi]:
 
Hedvig Betsy Bache er ført opp i listen over skattepliktige borgere i Sandefjord i 1881, publisert i Sandefjords Tidende[xvii].. Betzy – det er det navnet hun bruker, tydeligvis – er oppført som «Rederinde» med antatt inntekt 1200 kroner, og formue på 15000. Dette gir en beregnet byskatt på kr. 49,57 og fattigskatt på kr. 10,55; til sammen kr. 60,12.
 
Tre år senere, i 1884, er Enkefru – ikke «Rederinde» denne gangen – Bache et eksempel på fremgangsrik forretningsdrift: inntekten er gått opp 25 % til 1500 kroner, og formuen knappe 7 % til 16000[xviii].
 
I 1885[xix] er inntekten gått litt ned, til 1250 kroner, formuen til 10000 kroner, og skatten er på kr. 58,85.
 
Litt efter ser man at Betzy Bache ikke forlot seg på rederivirksomheten alene, men også utnyttet det at hun hadde ganske stor eiendom, som hun ikke kunne få brukt som enslig kvinne og leiet ut[xx]:
 
 
 
Senere samme år, i 1885[xxi], bor Betzy samme sted som før. Hun nevnes som «Enke, Huseier & Ræderinde». Hun bor for seg selv, med unntak av en tjenestepike 21 år gamle Josephine Kathrine Jacobsen fra Stokke.
 
Uten egen familie, har hun leiet ut til flere andre: Agent Carl Ludvig Walløe. Hvordan slektskapsforholdene er kan ikke sies for sikkert, men mest sannsynlig er det hans kone og barn: Mine (f. 1842) fra Vaale, amt Inga (f 1864) og Albert (f 1874) født i, henholdsvis, Vaale og Nøtterø. De har en tjenestepike fra Nøtterø, den 19 år gamle Petra Andersen.
 
En annen leieboer var Skibsfører Morten Pedersen (28) med konen Marie (19) og en tjenestepike som var 17 og kom fra Sandeherred, Anette Jørgensen.
 
Leieboere kommer og går, og i 1886 var Betzy på utkikk efter en ny, denne gang til første etasje[xxii]:
 
 
Om hun var «rederinde» ved folketellingen, så var likevel økonomien noe svekket i 1887, da hun ble lignet[xxiii] for 1000 kroner i inntekt, og 10000 i formue: det gan en skatt på kr. 43,01. Men det skal noteres at værelsene i første etasje måtte averteres ganske mange ganger før noen tok dem.
 
Ligningen[xxiv] for 1888 var lik den for 1887 – men skatten var satt opp: dette året skulle hun betale kr. 57,35: et påslag på 33 % fra ett år til et annet!
 
I 1889-ligniningen[xxv] ble inntekten anslått til bare 600 kroner, mens formuen var bevart – og skatten ble lavere: kr. 29,29.
 
Ved folketellingen i 1891[xxvi] finner man at Betzy har flyttet fra sin egen eiendom, og nå bor hos sin mor, enke og huseier Justine Svendsen i Kirkegaden. Gårdens nummer er 133, og den Betzy flyttet fra var 131c: hun hadde flyttet til nabohuset. Selv er Betzy beskrevet som «Skibsrederinde, Huseier» og i huset bor også to losjerende slektninger: Vagn Anselm Svendsen som 18 år gammel, sømand og matros, en sønnesønn; og 16-åringen Gerda Svendsen, som akkurat på tellingsdagen var fraværende. De holdt seg med en tjenestepike, Anthonie Johansen, hun var 21 og var fra Sandeherred.
 
Betzy fortsatte å leie ut, også et butikklokale – her i 1894[xxvii]:
 
 
Betzy mistet sin mor, Hotelleierske Justine Svendsen, 23 august 1900. Justine var 90 år gammel og ble begravet[xxviii] 29 august. Dødsårsaken var «alderdomssvaghed» – og hennes bortgang kom kanskje ikke som noen overraskelse.
 
Et par måneder senere var det folketelling igjen, men av en eller annen grunn er det ikke lykkes å finne henne i den.
 
Og utleievirksomheten fortsatte, her fra 1907[xxix]:
 
Senere samme år ble ligningen[xxx] for 1907 offentliggjort, og her finner man Betzy med formue 7000 kroner, inntekt 650, og skatt kr. 47,69. De litt trangere økonomiske vilkårene har sikkert bidratt til at hun er flyttet til Sverres Gate.
 
To år senere bodde hun i Jernbanealleen; det går frem av ligningen[xxxi] for 1909. I den er hun antatt å ha akkurat som formue og inntekt som i 1907, henholdsvis 7000 og 650 kroner, men skatten er blitt ørlite mindre: med kr 45,01: en nedgang på litt under 6% i kroner.
 
Omtrent et år senere døde Betzy Bache. Enkefru Helvig Betzy Bakke, enke efter Kjøbmd. Sondre Nilsen Bakke. Betzy var 65 år gammel – ikke egentlig noen alder, selv efter tidens mål – og gikk bort 15 mars 1910. Hun ble begravet[xxxii] 22 samme måned. Dødsårsaken var en form for anemi.
 
Medlemmer av mannens familie rykket inn en dødsannonse i Vestfold[xxxiii]:
 
 
Og noen dager senere, en takk for deltagelsen[xxxiv]:
 
 
Siden hun var barnløs, ble Betzy bo gjort opp mellom fjernere slektninger, og for å forenkle det hele, ble det holdt auksjon[xxxv] over innboet hennes:
 
 
Noe senere skulle Betzy’s gård i Jernbanealleen 3 selges den også[xxxvi]. Den lå på den tomten der Folkets Hus ligger, og ble vel revet for å gi plass til denne.
 
[i] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 290-291
[ii] Aker prestekontor kirkebøker, SAO/A-10861/F/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1810-1819, s. 7
[iii] Nøtterøy kirkebøker, SAKO/A-354/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1791-1814, s. 126-127
[iv] Nøtterøy kirkebøker, SAKO/A-354/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1839-1852, s. 554-555
[v] Unneberg, Sigurd H.; Nøtterøy : gårds- og slektshistorie. 2; xx#:Nøtterøy kommune, 1971; p 941; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048056
[vi] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1847-1860, s. 14
[vii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1847-1860, s. 111
[viii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1855-1861, s. 256
[xi] Hougen, Knut; Sandefjords historie. 1 : Ladestedet : omtr. 1400 til 1845; Oslo : i kommisjon: Cammermeyer, 1928; p 314; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605124
[xii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1872-1882, s. 1
[xv] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1873-1879, s. 237
[xxviii] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1894-1905, s. 261
[xxxii] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1906-1915, s. 242