Cathrine Hansen og hennes garveri

Berte Catrine kom til verden 9 desember 1827 – hun var datter av Jacob Nilsen Hauan i Sandefjord, og hans kone Mari Gulliksdatter. Og ikke bare Berte Catrine: hun var nemlig tvilling, og den andre var søsteren Nicoline.
 
De to pikene ble døpt[i] like oppunder jul, 20 desember. Da fikk Cathrine fadrene Inger Hansdatter Aarøe; Søvrine Lorentzen [?] i Sandefjord; Paul Laersen [?] i Sandefjord; Hans G. Unneberg; og Søren Larsen Aarøe.
 
Nicoline, som nok var den eldste av de to, fikk fadrene[ii] Louise Larsen Møller, Sandefjord; Christiane Larsen; Christen L. Sørensen; Jonas Andersen; og Andreas Gulliksen Unneberg.
 
Foreldrene hadde giftet seg 12 år tidligere: det ble lyst for dem 10 september 1815. Som forlovere hadde de Anders Hasle og Peder Lundeby. Vielsen[iii] fant sted 16 oktober 1815.
 
Paret bosatte seg i Sandefjord, der de fikk sitt første barn – en datter – 4 januar 1817. Maren Andrea ble døpt[iv] 15 samme måned, og hadde som fadre Kirsti Unneberg; Andrea Andersdatter […]; Gullik Unneberg; Søren Nilsen Hauan; og Hans Gulliksen Unneberg.
 
Det skulle bli tre døtre på rad efter dette. Først ute var Grete Kistine, som kom til verden 25 juli 1819 og ble døpt[v] 3 desember samme år. Denne gangen var fadrene Helvig Christensdatter, Sandefjord; Jomfrue Anne Lornsen; Paul Larsen; Christopher Tolvsen Stensvoll; samt Hans og Lars Gullikssønner.
 
Så ble det altså tvillingene Nicoline og Berte Catrine, og dernest – som femtemann – en gutt, sikker til barnefarens store lettelse. Jakob Martinus meldte sin ankomst 29 mai 1830. Da han ble døpt[vi] 13 juni fikk han fadrene Line Hansdatter Hauan; Christiane Larsen, Sandefjord; Søren Hauan; Lars Helgerød; og Andersen Michalsen Gogstad.
 
Berthe Cathrine Jacobsdatter ble konfirmert[vii] da hun var drøyt 14 år gammel. Det skjedde 3 oktober 1841. Ved overhøringen fikk hun karakteren «meget god» og er ført opp som nummer 11 av 52 piker; medregnet de 50 guttene var kullet på 102 ungdommer denne høstsøndagen.
 
Som vanlig forsvinner Berthe Cathrine av syne efter konfirmasjonen – kan hende ble hun boende hjemme, kanskje kom hun ut i tjeneste – det siste var ofte sett på som en utdannelse like mye som en levevei.
 
At hun kom i tjeneste er kanskje det mest sannsynlige, for neste gang hun dukker opp er i forbindelse med at hun gifter seg – i Solum Kirke, 6-7 kilometer sydvest for Skien. Både hun og hennes tilkommende – garveren Isak Hansen – bodde på Gjemsøe, en del nærmere byen og han på plassen Tvedten. Isak og Birthe Cathrine ble viet[viii] 15 november 1850.
 
Første barn kom til verden anstendige 18 måneder senere, 8 oktober 1851. Og Birthe Cathrine fulgte i sin mors fotspor og nedkom med tvilling-døtre. Alvilde Jacobine og Marie Henriette så dagens lys 10 august og ble hjemmedøpt av jordmoren Madme Amundsen. Denne dåpen[ix] ble stadfestet i Solum Kirke 10 november samme år.
 
Da fikk tvillingene fadrene Marie Sørbøe; Jomfrue Kierstine Houan; Karen Gundersen; Birthe Johnsen; Hattemager Zohler; Farver Sørbøe. Hans Hansen Molsted; Skomager Askilsen; Uhrmager L. Andersen [?] og Hjulmagersvend […].
 
Det er vanskelig å vite hvorfor – men i løpet av de neste fire årene bestemte Birthe Cathrine og mannen seg for å flytte til Sandefjord. Der ble nemlig neste – og siste – barn født 20 mai 1855. Hans ble hjemmedøpt av Gjordemoder Larsen og fikk dåpen[x] bekreftet i kirken 2 september samme år. Fadrene hans var Madame Andersen; Anne Oline Rejnert; Garver Olsen; Glasmester Andersen, og Skolelærer Dahl.
 
Birthe Cathrine ble enke da Isak døde 27 august 1864. Dødsårsaken var blodforgiftning. Begravelsen[xi] fant sted 2 september samme år.
 
Året efter, i 1865[xii], var det folketelling in Norge og i den finner man Kathrine Hansen i gård nummer 198 i Langgaden – den lå vel nær krysset mellom Kirkegaten og Kongensgate, på nordøst-siden. Der bodde hun sammen med barna Alvilde, Marie og Hans. Det ser ut til at hun har overtatt garveriet fra mannen, og driver forretningen videre: én ting er at hun holder seg med en tjenestepike, 17 år gamle Gunnild Olsdatter fra Sandar, men man finner også Garversvennen Gullik Nielsen, en 35 år gammel kar fra Børresogn, og Læredrengen Hans Hansen: dette er ikke et stervbo men et «going concern».  
 
Sønnen Hans ble konfirmert[xiii] 17 oktober 1869. Han fikk karakteren «Meget godt» og er ført opp som den tredje av 34 gutter; sammen med de 49 pikene var kullet altså på 83 ungdommer denne høst-søndagen.
 
Året efter, i 1870[xiv], var det folketelling. Her er Berthe Hansen ført opp som «Handlende», men hun har to garversvenner i huset, så garveriet er nok i full drift. Alle tre barna bor hjemme, men Hans har nå – som så mange Sandefjordsgutter – valgt livsvei og gått til sjøs. Forretningene gikk nok så noenlunde, for hun holder seg med en tjenestepike – 18 år gamle Anne Marie Abrahamsdatter fra Sandar. Garversvennene var 59-åringen Syver Solberg fra Larvik og 49 år gamle Johan Neymann fra Vordalen.
 
Cathrine Hansens datter Alvilde giftet seg, 23 år gammel, med skipsføreren Oscar Waldemar August Jansen, en to år eldre kar fra Sandar, sønn av Skibsreder Johan Anton Jansen. Vielsen[xv] fant sted i Sandefjord Kirke – den var blitt bygget året før – 8 mars 1874.
 
Året efter var det, igjen, folketelling[xvi], denne gangen for 1875. Cathrine Hansen bor fremdeles i gård nummer 198, og beskrives som «Handlende og Garverenke». Marie Henriette bor hjemme og det gjør, i prinsippet, Hans også – men han har gjort sjømann av seg og var ikke hjemme da tellingen ble tatt opp 3 januar 1876. Tjenestepiken – den nesten obligatoriske – var 24 år gamle Karen Olsen fra Frederiksværn. To mannfolk var knyttet til garverivirksomheten: 33 år gamle Herman Madson fra Sverige var «arbeider», mens 64-åringen Syvert Sohlberg var Garversvend – og fraværende denne dagen.
 
Datteren Alvilde var ikke flyttet så langt vekk, hun bodde sammen med mannen og en 8 måneder gammel datter, Aagot Catrine Elisabeth, i gård nummer 110 som lå i Storgaten, på sydsiden av det lille torvet som nå heter Hvidts Plass, altså en tre-minutters spasertur unna[xvii].
 
Sandefjords Blads forgjenger, Sandefjords Tidende[xviii], er bevart fra 1874 og 11 juli det året ser man at ekteparet Hansen, som så mange Sandefjordinger, leiet ut værelser til badegjester – i dette tilfelle Professor Dietrichson og hans kone, fra Kristiania.
 
I Sandefjords Tidende[xix] fra lørdag 4 mars 1876 har et utdrag av ligningen for det året trykket. Den viser at Handlende Cathrine Hansen ble antatt å ha en formue på 800 og en inntekt på 400 spesiedaler, og en samlet skatt på 8 daler 58 skilling. Inntekten var nok blant de laveste av dem som var skattepliktige, men man finner en skipper, en misjonær og en hotellvert som tjener akkurat det samme.
 
Det var gjerne en pause i garveridriften en periode, eller kanskje hun leiet ut anlegg og utstyr en tid, men det varte ikke så lenge, for i Sandefjords Tidende[xx] kan man 11 oktober 1876 lese en annonse – den ble gjentatt flere ganger hele den høsten:
 
I 1877 var planene om nytt bedehus ganske langt komne, og det ble samlet inn penger: Cathrine Hansen bidro med 20 kroner – kan man lese i Sandefjords Tidende[xxi] 14 april.
 
Tidlig i 1878, 16 februar for å være nøyaktig, stod en mer spesifikk annonse i Sandefjords Tidende[xxii]:
 
Sandefjords Tidende[xxiii] kunne fortelle, 3 april 1878, at Cathrine Hansen skulle skatte i henhold til en en inntekt på 1600 og en formue på 3200, noe som ga en samlet på skatt på kr 48,96.
 
Ved ligningen for 1882, trykket i Sandefjords Tidende[xxiv] 1 mars 1882, er det godt for Cathrine Hansen – hun er ført opp med en inntekt på 1200 kroner og 3000 kroner i formue, samlet skatt var kr. 45,75. Med det nye myntsystemet er vel dette sammenlignbart med det hun hadde å rutte med i 1876.
 
Som sin søster kom Marie Henriette efterhvert i tjeneste – eller i arbeid: hun dukker opp i Christiania i 1880 i forbindelse med at hun gifter seg 21 januar det året, i Domkirken i Oslo. Anders Christian var 7 år eldre enn henne og ungkar. Som forlovere hadde de Joh. Fredr. Friis fra Tønsberg og Hans Hansen fra Sandefjord – den siste var vel gjerne brudgommens far. Det ble ikke lyst for paret, for de hadde Kongebrev datert 17 januar 1880 – i seg selv basert på tillatelse fra Møller, Sogneprest i Sandefjord, datert 15 januar samme år. Vielsen[xxv] fant sted 21 januar 1880. Den ble også ført inn i kirkeboken for Sandefjord efter attest fra personell kapellan Tandberg datert 24 februar 1880.
 
I 1884 hadde Cathrine Hansen, ifølge Sandefjords Tidende[xxvi] 5 mars det året, en inntekt på 1200 og en formue på 3000: samlet skatt ble kr. 50,03.
 
Året efter var inntekt og formue den samme, men skatten hadde gått ned til kr. 47,38[xxvii].
 
I 1885[xxviii] var det på ny folketelling, og i denne driver Cathrine Hansen garveri, som før, i gård nummer 198 i Sandefjord. Sønnen Hans – han er blitt skipsfører siden sist – bor sammen med henne, men er, ikke uventet, fraværende. Cathrine holder seg fremdeles med en tjenestepike, denne gangen er det Inga Marie Abrahamsen, en sekstenåring fra Istrend i Tjylling.
 
Hun har også tatt inn en leieboer – skipsføreren Anders Chr. Hansen fra Haughem i Sandar. Han er 41 år gammel og gift med Marie Hendriette Hansen – altså Cathrines datter. Paret har en fire år gammel sønn, Hans Chr. Hansen – og de har sin egen tjenestepike, 18 år gamle Søvrine Olsen fra Gogstad i Sandar. Anders Chr. Hansen er – som svogeren – fraværende, så husstanden er langt på vei slik som ti år tidligere.
 
Samme år[xxix] finner man Alvilde og mannen i gård nummer 194a i Langgaden – det var omtrent på hjørnet av dagens Kirkegate og Kongens Gate, der Kongens Gate nummer 22 ligger i nyere tid. De hadde nå to barn – i tillegg til datteren Aagot hadde de sønnen Isak Anton, født i 1876.
 
I 1886 ble Cathrine Hansen lignet for 1200 kroner i inntekt, og 3000 i formue, noe som ga en skatt på kr, 49,90 – ifølge Sandefjords Tidende[xxx] 27 februar 1886. Ett år senere, 5 mars 1887, var inntekt og formue uforandret, men skatten var gått ned til kr. 44,43[xxxi]. Lørdag 3 mars 1888, derimot, forteller Sandefjords Tidende[xxxii] om uforandret inntekt og formue, men en skatt som er gått opp til kr. 63,55 – en oppgang på 43%!
 
I 1889 var inntekten gått opp til 1400 kroner, forteller Vestfold[xxxiii], og formuen beløp seg til 4000, og denne gangen ble skatten kr. 73,70. Året efter var det samme inntekt og formue, men skatten var gått litt ned, til kr. 70,95[xxxiv].
 
I 1891[xxxv] – da det igjen var folketelling – bodde Berte Cathrine Hansen i Langgaden nummer 17 – det var nok samme bygning som seks år tidligere[xxxvi] – i første etasje og på kvisten: antagelig var madammen i første etasje og tjenestepiken Adelgunde Hansen, en 16-åring fra Tønsberg, på kvisten. Madame Hansen bli omtalt som «Katrine Hansen, garveribedrift, husejerske» – så hun var fremdeles i virksomhet.
 
Dette året ble Cathrine Hansens inntekt anslått til 1400 kroner, og formuen til 4000 – mens skatten ble kr. 57,25[xxxvii].
 
I 1893, torsdag 9 februar, stod det en annonse i avisen Vestfold[xxxviii], som antyder muligheten av at Cathrines sønn Hans har gått i land og overtatt forretningen – ikke unaturlig siden hun nå var i midten av sekstiårene:
 
To dager senere, 11 februar, var det annonse i Sandefjords Tidende[xxxix], også:
 
 
Begge annonsene ble gjentatt flere ganger.
 
I 1900[xl] var det folketelling – den ble tatt opp 3 desember – og i den er Katerine Hansen bosatt i Bugaardsgade 145b – i nyere tid er det nederst i Dronningensgate, omtrent på hjørnet med Prinsens Gate. Der bodde hun og arbeidet: hun er opp ført med yrke «Garverforretning». Sammen med henne bor begge døtrene: de er begge blitt enker.
 
Marie er forretningsfører ved garverforretningen mens Alvilde er «Syselsat med forskjellig husgjerning». Det er tre barn i huset: Hans, som er 19 år gammel; Katerine på 14; og Isak som er 17.
 
Sønnen Hans bor, på denne tiden, i Nordre Gate i gård nummer 217, et stykke oppover Sverres Gate på venstre side, sammen med konen Hilda og fem barn[xli]. Hans Hansen betegnes som «handlende».
 
Ti år senere, ved folketellingen for 1910[xlii], har Cathrine Hansen pensjonert seg, så å si: hun bor i Kongens Gate 19 og har datteren Alvilde hos seg. Cathrine er husmor og har «Livrente», mens Alvilde er husbestyrerinde.
 
Mor og datter bor visst på kvisten, mens til sammen 12 mennesker bor i de fire andre leilighetene i bygget. Én av disse er datteren Marie som er «handlende» og har datteren Cathrine hos seg – Cathrine er efter hvert 24 år gammel og bokholder, antagelig hos sin mor[xliii]. Disse to bor i første etasje, og man kan vel tenke seg at de hadde butikk der, også.
 
Andre som bodde der var Caroline Holth[xliv], også handlende; en pensjonert skipper med familie[xlv]; og maskinagenten Hans Edvard Nauff med kone og datter[xlvi].
 
Berthe Kathrine Hansen døde, 86 år gammel, 14 august 1912. Det ble notert at mannen hadde vært garvermester – som jo var riktig, selv om hun hadde drevet forretningen i henimot 50 år. Begravelsen[xlvii] fant sted 20 august.
[i] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 186
[ii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 186
[iii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 195
[iv] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 23
[v] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 51
[vi] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1814-1835, s. 318
[vii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1832-1847, s. 542-543
[viii] Solum kirkebøker, SAKO/A-306/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1844-1855, s. 322
[ix] Solum kirkebøker, SAKO/A-306/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1844-1855, s. 107
[x] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1855-1861, s. 6
[xi] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1862-1871, s. 119
[xiii] Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1862-1871, s. 307
[xv] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1873-1879, s. 185
[xxv] Oslo domkirke Kirkebøker, SAO/A-10752/F/Fa/L0021: Ministerialbok nr. 21, 1865-1884, s. 321
[xlvii] Sandefjord kirkebøker, SAKO/A-315/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1906-1915, s. 255